Etter en dr\u00f8ss av d\u00e5rlige \u00abStar Wars\u00bb-spill kom \u00abStar Wars: The Force Unleashed\u00bb ut av det bl\u00e5. Selv er jeg en stor fan av forgjengeren og var derfor utrolig spent p\u00e5 oppf\u00f8lgeren. Dessverre m\u00e5 jeg si meg ganske skuffet.<\/p>\n
De som spilte det f\u00f8rste spillet vet at det gikk heller d\u00e5rlig med Starkiller i begge de alternative sluttene. Og n\u00e5 vet dere andre det ogs\u00e5. Jaja. Slik m\u00e5tte det naturligvis v\u00e6re, ellers ville jo historien kr\u00e6sjet totalt med den originale filmtrilogien. I oppf\u00f8lgeren nekter imidlertid Darth Vader \u00e5 godta tapet av en som er s\u00e5 enormt sterk i kraften som Starkiller, og har satt i gang et hemmelig kloningseksperiment p\u00e5 Kamino. Her kommer du inn i bildet, som den tilsynelatende eneste vellykkede klonen. Det Vader glemte var jo at den originale Starkiller ikke var s\u00e6rlig samarbeidsvillig, og ble med i motstandskampen til slutt. S\u00e5 klossete av ham. Den nye Starkiller f\u00f8lger naturlig nok i opphavets fotspor, og drar for \u00e5 finne sin gamle kompanjong General Kota.<\/p>\n
Det f\u00f8rste \u00abStar Wars: The Force Unleashed\u00bb var p\u00e5 mange m\u00e5ter et kjempebra spill. Det klarte \u00e5 fylle inn bakgrunnshistorie i sagaen mye bedre enn Lucas\u2019 egne prequel-filmer, mye takket v\u00e6re en spennende og variert historie, et dr\u00f8ss med interessante biroller med knallbra stemmeskuespill, og en bombastisk presentasjon verdig enhver \u00abStar Wars\u00bb-film. Spillet fungerte ogs\u00e5 som en oppvisning i Euphoria-motoren, og lekingen med kraften var fysikkmoro p\u00e5 sitt ypperste. Samtidig var det sv\u00e6rt mye forbedringspotensiale til stede, og med riktig fokus tenkte i hvert fall jeg at oppf\u00f8lgeren m\u00e5tte bli sensasjonell. Det er dessverre mange ting som st\u00e5r i veien for det. \u00a0<\/p>\n
Men la oss ta det viktigste f\u00f8rst: Lyssabelen. Dette underverk av et v\u00e5pen som forblir \u00abStar Wars\u00bb-seriens store kjennetegn. Ikke bare har den nye Starkiller to av dem, noe som ser utrolig fett ut, men de oppf\u00f8rer seg endelig slik som lyssabler skal. De har med andre ord ikke lenger egenskapene til et balltre (seri\u00f8st, hva tenkte de med?), men skj\u00e6rer gjennom dumme Stormtroopere som sm\u00f8r. Hoder og armer flagrer rundt i stor stil, og det blir akkurat passe makabert siden det i god \u00abStar Wars\u00bb-stil ikke spilles en dr\u00e5pe blod.<\/p>\n
Det er likevel en ulempe med dette. I motsetning til hva man kanskje tenker, har de vakre og stilistiske v\u00e5pnene relativt liten kameratid i filmene, og st\u00e5r dermed sterker igjen som noe av det man virkelig husker. Et godt eksempel p\u00e5 \u00abless is more\u00bb, som \u00abStar Wars: The Force Unleashed 2\u00bb glemmer helt. Siden spillet er enda mer rendyrket hack\u2019n\u2019slash enn forgjengeren, og at det i tillegg er to av sablene, blir det ren inflasjon b\u00e5de i bruken av sablene og gleden over \u00e5 loppe hodet av fiender. Den kjente og kj\u00e6re summingen fra lyssablene blir h\u00f8rt s\u00e5 mye at man den rett og slett mister appellen, og et stykke ut i spillet f\u00f8ler man at man likes\u00e5godt kunne spilt med vanlige sverd. Blandet med at man kan mikse og matche forskjellige farger p\u00e5 v\u00e5pnene med ulike egenskaper og at det er altfor lett \u00e5 finne nye lyskrystaller, blir det for mye av det gode. Litt edruelighet kunne gjort alle disse tingene akkurat s\u00e5 kule som de har potensiale til \u00e5 v\u00e6re, men gleden blir druknet i all maksimalismen.<\/p>\n
Historien, p\u00e5 sin side, er alt annet enn megalomanisk. Det er s\u00e5 godt som ingen scener her som er i n\u00e6rheten av proposjonene til eneren, som var blant elementene som gjorde det spillet s\u00e5 bra. Historien er veldig kort, rundt seks timer, noe som i seg selv ikke er noe negativt. Likevel skjer det p\u00e5fallende lite p\u00e5 denne tiden. Persongalleriet best\u00e5r av fire-fem relevante figurer, og alle niv\u00e5ene foreg\u00e5r om bord p\u00e5 trange romskip eller i fargel\u00f8se utend\u00f8rsomr\u00e5der. Unntakene er oppholdet \u00a0p\u00e5 en planet med mye interessant nemoidiansk arkitektur, og en kjapp svipp innom sumpplaneten Dagobah for \u00e5 hilse p\u00e5 Yoda. Sistnevnte f\u00f8les som et billig p\u00e5skudd for \u00e5 f\u00e5 med litt baklengsmonolog slik at man blidgj\u00f8r gammelfansen. Gjennomsiktig, det er. Selve handlingen er i seg selv utrolig lite ambisi\u00f8s. F\u00f8lelsen av at utviklerne har st\u00e5tt p\u00e5 en n\u00e5lepute da de balanserte seg frem til en fanboy-trygg plottramme er s\u00e5ledes p\u00e5trengende. N\u00e5r tidslinjen begynner \u00e5 n\u00e6rme seg Lukes del av eventyret, er det naturligvis vanskelig \u00e5 putte inn noe som ikke havner i konflikt med den originale sagaen. Resultatet blir en handling som ikke er noe mer enn en liten fotnote i \u00abStar Wars\u00bb-universet.<\/p>\n
Dette blekner veldig i forhold til enerens spennende reise fra planet til planet p\u00e5 jakt etter jedier, der det forholdsmessig lange eventyret ga masse rom til \u00e5 utvikle Starkillers personlighet. V\u00e6r advart: spiller du dette spillet f\u00f8r eneren vil du erfare personene som helt uten substans, og i det hele tatt skj\u00f8nne sv\u00e6rt lite. Misforst\u00e5 meg rett, den nye Starkiller er fortsatt veldig intens og godt spilt, og Darth Vader gj\u00f8r kanskje sin livs rolle med godt skrevet dialog. Spillet gj\u00f8r imidlertid ingen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi noen av personene mer kj\u00f8tt p\u00e5 bena, og man sitter igjen med en f\u00f8lelse av at denne historien ikke hadde trengt et eget spill. Faktisk synes jeg det hele minner sterkt om et par av de mindre gode \u00abMass Effect 2\u00bb-DLCene, og jeg tror spillet hadde gjort seg bedre som ekstramateriale.<\/p>\n
\u00abStar Wars: The Force Unleashed 2\u00bb introduserer nemlig s\u00e5 godt som ingenting nytt, utover den ekstra lyssabelen og muligheten for \u00e5 bruke \u201djedi mind trick\u201d p\u00e5 fienden. Utover det er det n\u00f8yaktig de samme egenskapene man har til r\u00e5dighet, men det er egentlig sjelden man trenger \u00e5 bruke force-triksene noe s\u00e6rlig, i motsetning til eneren hvor spillet oppfordret deg til \u00e5 g\u00e5 amok med de enorme kreftene dine. Et hederlig unntak er de flyvende jumptrooperne, som man bare kan drepe ved \u00e5 elektrosjokke dem, slik at jetpackene tar fyr og svirrer stakkarene skrikende rundt. Humor f\u00f8lger.<\/p>\n
Spillet fors\u00f8ker seg p\u00e5 noen avhopp fra den evige nedsablingen av fiender, men de drukner i havet av den ensformigheten som preger de fleste rene hack\u2019n\u2019slash-spill. Det er for eksempel nesten ingen bosskamper denne gangen, og lyssabeldueller er det utrolig f\u00e5 av. Skuffa. Og her kan man ikke skylde p\u00e5 at de fleste jediene er utryddet, for man m\u00f8ter stadig p\u00e5 lyssabelb\u00e6rende sith-soldater man m\u00e5 banke. Potensialet er enormt for \u00e5 lage duellscener som utklasser det vi har sett i filmene, men tvert imot er disse mye kjedeligere enn \u00e5 hakke i stykker vanlige fiender. Man m\u00f8ter p\u00e5 to typer fiender som ikke d\u00f8r av sabelen, og disse m\u00e5 man bruke kraften p\u00e5 for \u00e5 vinne. Motsatt m\u00f8ter man i blant p\u00e5 fiender som er immune mot kraften, og som bare kan sl\u00e5s med sabelen. Spillet pr\u00f8ver \u00e5 tvinge deg til \u00e5 v\u00e6re taktisk n\u00e5r disse fiendetypene kommer i samlet flokk, men l\u00f8sningen blir enkelt og greit \u00e5 bruke ett av to grep som gir deg en kort film hvor fienden d\u00f8r. Her kunne mange stilpoeng v\u00e6rt reddet hvis vi fikk litt forskjellige angrep \u00e5 se p\u00e5, men siden ett av to er komplett uinteressant, bruker man det samme angrepet hele spillet gjennom. P\u00e5 samme m\u00e5te er lyssabelkombinasjonene veldig f\u00e5, og blir langt mindre tiltalende n\u00e5r man har sett dem mange ganger. Og man g\u00e5r s\u00e5 lei.\u00a0<\/p>\n
Det blir gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape gjenspillingsverdi gjennom en rekke utfordringer, men jeg f\u00f8lte ikke den helt store entusiasmen. Noen ekstra timer klarer man sikkert \u00e5 skvise ut av det, men jeg tror nok en duellvariant a la Wii-versjonen av det forrige spillet hadde v\u00e6rt betraktelig kulere.\u00a0<\/p>\n
Denne oppf\u00f8lgeren har ogs\u00e5 resirkulert mange av tingene de fleste kritikere pekte p\u00e5 som nedturer i eneren – veldig merkelig. Alle st\u00f8rre fiender som AT-ATene og lignende m\u00e5 fortsatt sl\u00e5s ved hjelp av quick time events, og den ene sekvensen som Starkiller utf\u00f8rer per fiendetype blir fort kjedelig. Vi er lei av \u00e5 trykke p\u00e5 knapper midt i en filmsekvens n\u00e5.<\/p>\n
Grafikken og lyden er det imidlertid ingenting \u00e5 si p\u00e5, og det meste ser ut til \u00e5 v\u00e6re finpusset litt ekstra p\u00e5 siden forrige gang. Jeg sitter likevel og \u00f8nsker meg litt ekstra detaljer, som damp fra sablene i regnet eller mer spredt lys n\u00e5r man befinner seg i t\u00e5ke. Milj\u00f8ene er jo ogs\u00e5 langt mindre krevende i forhold til eneren, hvor banedesignet og fargespekteret endret seg hele tiden. Her er det mest gr\u00e5toner, og selv om det som er der tross alt er gjort veldig pent og bildeoppdateringen er glatt som s\u00e5pe, er det vanskelig \u00e5 bli bl\u00e5st av sofaen.\u00a0<\/p>\n
Jeg sitter ikke her og sier at dette er en verdil\u00f8s tittel, men jeg syns den er un\u00f8dvendig. Ingen av nyhetene er av et kaliber som rettferdiggj\u00f8r en egen tittel; b\u00e5de den tynne og uviktige historien og de ytterst f\u00e5 nye spillelementene kunne lett f\u00e5tt plass i en litt romslig DLC. Ikke bare er handlingen uinteressant, den er ogs\u00e5 fortalt uten godt grep p\u00e5 regien. S\u00e5nt er vanskelig \u00e5 forklare, men det blir i hvert fall forvirrende og ganske merkelig n\u00e5r gode stemmeskuespillere er fanget i et d\u00e5rlig fortalt plott. Spillbarheten er selvsagt fortsatt artig til et visst punkt, og man kommer seg greit gjennom spillet uten \u00e5 gremmes helt ihjel. Men man sitter igjen med en besk smak i munnen, og jeg tviler p\u00e5 at s\u00e6rlig mange gir det flere gjennomspillinger.\u00a0<\/p>\n
Jeg forventet utrolig mye av spillet. Som s\u00e5 mange andre lisensoppf\u00f8lgere virker den dessverre kun som bestillingsarbeid og et totalt un\u00f8dig tillegg til en historie som egentlig hadde f\u00e5tt en vellykket avslutning allerede.<\/p>\n
Se flere bilder fra spillet p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abStar Wars: The Force Unleashed 2\u00bb er utviklet og utgitt av Lucasarts. Spillet er lansert p\u00e5 Playstation 3, Xbox 360 og PC.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Svak i kraften, denne oppf\u00f8lgeren er<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[105,828,2465,2466,2755,2788,2791,3215,3916,209,6300,6359,6365,6966],"class_list":["post-3755","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-anmeldelse","tag-awesome","tag-force-unleashed-2","tag-force-unleashed-ii","tag-god-of-war-3","tag-gow","tag-gowiii","tag-iii","tag-lucasarts","tag-star-wars","tag-starkiller","tag-stor","tag-storre","tag-tukket"],"acf":[],"yoast_head":"\n