Da jeg var liten var jeg fullstendig hekta p\u00e5 \u00abPok\u00e9mon\u00bb. Det var noe helt nytt, og jeg fikk mitt f\u00f8rste spill da jeg var to-tre \u00e5r. Det var yndlingsleken min, tingen som stod meg tettest til hjertet var min rosa Game Boy og \u00abPok\u00e9mon Blue\u00bb-spillet. Jeg var hekta p\u00e5 \u00e5 spille, samle \u00abPok\u00e9mon\u00bb-kort, og se p\u00e5 TV-serien. Slutten av 90-tallet handlet mer eller mindre om \u00abPok\u00e9mon\u00bb for mange av oss som vokste opp p\u00e5 denne tiden.<\/p>\n
Jeg har egentlig alltid v\u00e6rt litt skeptisk til alle spinoff-spillene til \u00abPok\u00e9mon\u00bb. \u00abPok\u00e9mon XD\u00bb, \u00abPok\u00e9park Wii\u00bb, \u00abPok\u00e9mon Snap\u00bb og s\u00e5 videre. Alt som ikke har v\u00e6rt et av hovedspillene har egentlig ikke v\u00e6rt det helt store etter \u00abPok\u00e9mon Stadium\u00bb. Derfor var jeg bittelitt skeptisk da jeg puttet \u00abPok\u00e9mon Ranger: Guardian Signs\u00bb inn i DS-en min.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha spilt selv i omtrent fem minutter, f\u00e5r jeg se en mellomsekvens. En h\u00e5pl\u00f8st lang mellomsekvens. Greit, tenker jeg. Sikkert greit \u00e5 f\u00e5 vite historien bak spillet f\u00f8r jeg starter. Det dumme er at jeg ikke f\u00e5r vite s\u00e5 mye om historien, og det virker mer som en un\u00f8dvendig utfyllingsgreie for \u00e5 fylle ut spilletid. Slik g\u00e5r egentlig hele spillet, det avbrytes av un\u00f8dvendige mellomsekvenser og lange dialoger hele tiden.<\/p>\n
Dette gj\u00f8r at jeg mister f\u00f8lelsen av at det er jeg som spiller. Spillet f\u00f8les utrolig ledende, som om alt jeg gj\u00f8r selv er \u00e5 tr\u00e5kke litt rundt og fange pok\u00e9mon. Vanskelighetsgraden p\u00e5 de delene jeg f\u00e5r spille selv er ogs\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st lav, og det er nesten mer dialog enn spilling. Skuffende, for gameplayet isolert sett er faktisk ganske underholdende.<\/p>\n
Spillet er det tredje i \u00abPok\u00e9mon Ranger\u00bb-serien, og handler om to pok\u00e9mon rangers, hvis oppgave er \u00e5 beskytte pok\u00e9mon. Disse to er deg og din partner. Dere drar til Oblivia, en liten \u00f8ygruppe et sted i havet. P\u00e5 vei dit m\u00f8ter dere p\u00e5 \u00abPok\u00e9mon Pinchers\u00bb, et avansert lag med kriminelle som fanger, skader og selger pok\u00e9mon. Noen skikkelige slemminger, med andre ord.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd \u00e5 beskytte en pok\u00e9mon fra skurkene, krasjlander du p\u00e5 Dolce Island, en liten \u00f8y s\u00f8r i omr\u00e5det, full av Pichu. Snart merker du at du ikke er alene, for Pok\u00e9mon Pinchers er ogs\u00e5 der og fanger pok\u00e9mon.<\/p>\n
Gjennom spillet er din oppgave \u00e5 beskytte Oblivia mot disse skurkene. De fanger ikke bare pok\u00e9mon, de gj\u00f8r ogs\u00e5 alt de kan for \u00e5 \u00f8delegge for deg ved \u00e5 sabotere mulighetene dine til \u00e5 kommunisere, \u00f8delegge redskapene dine og s\u00e5 videre. Du f\u00e5r hjelp av lille Ukulele Pichu, en pichu som overraskende nok spiller ukulele. N\u00e5r du fanger pok\u00e9mon f\u00e5r god hjelp av musikken til den lille musa.<\/p>\n
Rent teknisk er spillet veldig fint. Lyden og grafikken er pen, og stilen er veldig japansk rollespillaktig. Musikken er stemningsskapende, men kanskje ikke like fengende som i andre \u00abPok\u00e9mon\u00bb-spill. Lyden er veldig typisk \u00abPok\u00e9mon\u00bb \u2013 stemningsskapende, men sm\u00e5tt irriterende. Spillkontrollen er lett \u00e5 l\u00e6re seg og enkel \u00e5 bruke.<\/p>\n
Som pok\u00e9mon ranger er du utstyrt med en \u00abcapture styler\u00bb, som er et lite redskap du kan bruke for \u00e5 logge oppdrag, lagre diverse ting, og selvf\u00f8lgelig \u00e5 fange pok\u00e9mon. Denne styleren kan du oppgradere etter hvert, og ved \u00e5 fange pok\u00e9mon f\u00e5r du ogs\u00e5 erfaringspoeng. Ved \u00e5 f\u00e5 nok erfaringspoeng g\u00e5r du naturlig nok opp i niv\u00e5. Dette er omtrent det eneste i spillet som gir deg en liten f\u00f8lelse av at ting g\u00e5r framover, en f\u00f8lelse av at du oppn\u00e5r noe.<\/p>\n
Sammenlignet med hovedspillene i \u00abPok\u00e9mon\u00bb-serien varer ikke spillet s\u00e5 lenge, det har omtrent 20 timers spilletid. Historien er til tider s\u00f8t, men ganske svak, og det frister lite \u00e5 spille \u00abPok\u00e9mon Ranger: Guardian Signs\u00bb flere ganger. Likevel, etter du er ferdig med historien venter en h\u00e5ndfull oppdrag p\u00e5 deg rundt om i Oblivia, med oppgaver der du skal gj\u00f8re alt fra \u00e5 hente en pok\u00e9mon i en skog, til \u00e5 utforske steiner som r\u00f8rer p\u00e5 seg i en hule. I tillegg er det en flerspillermodus med wi-fi innebygd som man kan leke seg med.<\/p>\n
\u00abPok\u00e9mon Ranger: Guardian Signs\u00bb st\u00e5r ganske klart i skyggen av hovedspillene i serien. Min skepsis til \u00abPok\u00e9mon\u00bb-spinoff-spill har ikke blitt overvunnet med denne tittelen, dessverre. S\u00f8tt og til tider moro, men jeg ville kanskje heller spart pengene til \u00abPok\u00e9mon Black\/White\u00bb som kommer til p\u00e5sken neste \u00e5r.<\/p>\n
Se flere bilder fra \u00abPok\u00e9mon Ranger: Guardian Signs\u00bb p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abPok\u00e9mon Ranger: Guardian Signs\u00bb et utviklet av Creatures Inc. og utgis av Nintendo. Spillet er lansert p\u00e5 Nintendo DS<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Pent, s\u00f8tt og lekkert, men langt fra s\u00e5 fengende som hovedspillene<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9446,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[5080,188],"class_list":["post-3782","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-Pok","tag-pokemon"],"acf":[],"yoast_head":"\n