\u00a0<\/p>\n
I mitt ellers ganske tr\u00f8tte religionsstudium p\u00e5 Blindern, finnes det \u00f8yeblikk hvor jeg tar blikket opp fra mitt neddrodlede ark og spisser \u00f8rene s\u00e5 intenst at \u00abRingenes Herre\u00bb-nerdene bak meg blir sjalu. Disse lyspunktene i min studenttilv\u00e6relse kan jeg tilskrive en gjeng manusforfattere i Montreal, for hver nerdefiber jeg eier l\u00f8per l\u00f8psk hver gang noen nevner Pave Alexander 6., Pazzi-konspirasjonen eller Medici-familien. \u00abAssassin’s Creed\u00bb-serien kan gj\u00f8re hobbyhistorikere av enhver.<\/p>\n
Det er usikkert om \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb er \u00e5 regne som en offisiell treer i serien, innholdet er i hvert fall mer enn omfattende nok til \u00e5 v\u00e6re en fullverdig tittel. Likevel spiller vi fortsatt som Ezio Auditore da Firenze, en figur vi etter hvert har f\u00e5tt meget godt kjennskap til etter spill nummer to i rekken kombinert med de nedlastbare kapitlene. I oppf\u00f8lgeren har v\u00e5re venner i 2012 s\u00f8kt tilflukt i en viss italiensk by hvor de setter opp Animusen og en midlertidig base i velkjente omgivelser, mens de leter etter de siste manglende bitene i det store puslespillet. Alt mens Abstergo febrilsk er p\u00e5 jakt etter r\u00f8mlingene.<\/p>\n
For f\u00f8rste gang er \u00f8yeblikkene hvor man spiller som Desmond ikke kjedelige mellomspill i fortellingen. Ettersom han blir mer og mer lik sine forfedre, er det blitt rom for at han ogs\u00e5 kan skeie ut akrobatisk. Uansett blir historien dratt i s\u00e5pass spennende nye retninger i \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb at sekvensene med Desmond er h\u00f8yst spillbare p\u00e5 grunn av relevansen for eventyret alene.<\/p>\n
\u00abAssassin’s Creed\u00bb er en spillserie som i all hovedsak bygger p\u00e5 stemning. Jeg blir sentimental bare av \u00e5 rusle gjennom toerens Firenze eller Venezia. Byens behagelige summing i bakgrunnen av lydbildet, Jesper Kyds nydelige musikk i forgrunnen. Vidstrakte middelalderbyer, fantastisk arkitektur. En ektef\u00f8lt sans for kunst og kultur hos utviklerne. Kjerrelass med historiske fakta, komplett med spydige bemerkninger og subjektivitet; en historikers v\u00e5te dr\u00f8m.\u00a0<\/p>\n
Ubisoft Montreal har gjort sine prioteringer helt riktig.\u00a0Ikke ved \u00e5 lage en halvhjertet historie og s\u00e5 st\u00f8tte den opp med overhypede spillmekanikker, eller \u00e5 desperat tvinge en stemning p\u00e5 spilleren, som vi ser s\u00e5 mye av ellers. Ved \u00e5 veve et teppe av kvalitetsgameplay kommer nemlig stemningen av seg selv. Med en s\u00e5 beundringsverdig holdning til det \u00e5 skape et spilleventyr, og den fabelaktige oppskriften tatt i betraktning, er det desto mer imponerende at det i \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb ikke er hvilt et sekund p\u00e5 laurb\u00e6rene.<\/p>\n
Det var ikke all verden man kunne kritisere \u00abAssassin’s Creed 2\u00bb for, men det lille som var er stort sett blitt fikset p\u00e5, pluss et par ting du ikke var klar over at du \u00f8nsket deg. Det er nesten ingen omr\u00e5der som ikke har f\u00e5tt et lite ansiktsl\u00f8ft, enten det er snakk om l\u00f8ping p\u00e5 tak eller rolig administrasjon.<\/p>\n
For det f\u00f8rste har ting virkelig skjedd siden den gang man satt i Monteriggione og trykket p\u00e5 A-knappen helt til man \u00f8kte verdien p\u00e5 landsbyen nok til at man tjente mer penger hvert tyvende minutt. N\u00e5 m\u00e5 du fysisk dra til butikkene, monumentene og de nye reiseslusene og kj\u00f8pe dem \u00e5pne. Men f\u00f8r det m\u00e5 du senke innflytelsen Paven har over byens distrikter ved \u00e5 brenne ned en rekke t\u00e5rn, og f\u00f8r det igjen m\u00e5 du ekspedere befalhavende ved hvert av t\u00e5rnene. En omfattende prosess, s\u00e6rlig siden byen er s\u00e5 forbasket sv\u00e6r.<\/p>\n
Etter hvert som du \u00e5pner opp butikker og renoverer monumenter, renner florinene inn, og litt ekstra arbeid i starten av spillet vil l\u00f8nne seg senere. Dette er jo selveste Roma, noe jeg gledet meg stort over etter \u00e5 ha f\u00e5tt en smertefullt liten smakebit helt i slutten av toeren. Byens utseende er overraskende lugubert etter \u00e5 ha sett byen midt i Romerrikets gullalder i “Gladiatoren” og “Rome”. I \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb er Roma en historisk troverdig og sober fremstilling av en politisk og \u00f8konomisk ustabil middelaldermetropol.<\/p>\n
Det mest imponerende er likevel den ekstreme interaksjonen man faktisk har med hver eneste synlige kvadratmeter av den vakkert modellerte byen. Den er verken like prangende som Firenze eller like eksotisk som Venezia, men byen er til gjengjeld tre ganger st\u00f8rre enn den st\u00f8rste byen i forgjengeren, og kan tross alt skilte med Sant\u2019Angelo-borgen, Pantheon og Colosseum – alle modellert med st\u00f8rste omtanke og inspirasjon. Dessuten tar flere av de mange sideoppdragene deg med til landsbygda utenfor storbyen, og til syvende og sist er spillets fullt utforskbare areal helt overveldende.<\/p>\n
For det andre setter Ezio seg etter hvert fore \u00e5 bygge en h\u00e6r av snikmordere for \u00e5 bygge opp ordenen. Rekrutteringen foreg\u00e5r ved \u00e5 spore opp innbyggere i tr\u00f8bbel, for s\u00e5 \u00e5 drepe soldatene som plager dem. Det \u00e5pner opp for de nye rollespillelementene som sniker seg inn i serien, og inneb\u00e6rer et lite metaspill hvor du sender aspirantene rundt i hele Europa og middelhavsomr\u00e5det p\u00e5 oppdrag. Disse deltar man naturligvis ikke aktivt i selv, men man kan gj\u00f8re en risikovurdering i forkant p\u00e5 bakgrunn av l\u00e6rlingens ferdighetsniv\u00e5, utstyr og vanskelighetsgraden p\u00e5 oppdraget.<\/p>\n
Alt dette hadde sikkert v\u00e6rt artig i seg selv, men olivenen i focacciaen er at l\u00e6reguttene – og jentene – kan tilkalles n\u00e5r som helst s\u00e5fremt de ikke er p\u00e5 oppdrag. Dette enten for \u00e5 kverke fiender du ikke kan n\u00e5 selv, eller for \u00e5 skape en avledning slik du ville brukt tyvene eller leiesoldatene. Tvisten er selvsagt at de usynlige hjelperne blir mye mer effektive jo mer du har brukt dem ute p\u00e5 kontinentet.<\/p>\n
Byen er som nevnt proppet med avledninger og ting som kan gj\u00f8res, enten det er sideoppdrag for Leonardo da Vinci eller tilfeldige folk med problemer, mimring om tiden med Cristina Vespucci gjennom flashbacks, eller \u00e5 leke entrepren\u00f8r. Tilbake er ogs\u00e5 de mystiske g\u00e5tene til den kaklende gale Subject 16, og en urovekkende ny video (som alle kan se p\u00e5 Youtube, men likevel). Man kan samle fj\u00e6r og vimpler, finne hemmelige krypter hvor de mystiske Romulus-tilbederne gjemmer skatter, og pr\u00f8ve seg p\u00e5 utfordringer i de forskjellige laugene i byen.<\/p>\n
Selve historien er kanskje kort i seg selv, men aktivitetene gj\u00f8r at klokka likever smyger seg langt over de 6-7 timene man f\u00f8lger historien slavisk. Og for ikke \u00e5 snakke om den nye flerspilleren som jeg dessverre ikke har f\u00e5tt pr\u00f8vd. \u00a0Felles for de fleste nyhetene i gameplayet er at de sjelden annonseres med brask og bram, men heller bare er der, summende i bakgrunnen. Derfor tar det gjerne en stund f\u00f8r du oppdager alt, og resultatet er at Ubisoft Montreals hensikt med spillet virker mye edlere. De har \u00f8nsket \u00e5 lage en gjennomf\u00f8rt spillopplevelse, og pusher ikke nyvinningene sine som gimmicker. De er s\u00f8ml\u00f8st integrert i spillet, og en av grunnene til at de fungerer s\u00e5 bra. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0<\/p>\n
Jeg kunne snakket lenge om Anvil-motorens fortreffeligheter, men jeg skal begrense meg til forbedringene den for\u00e5rsaker i \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb. I ren spillbarhet er det lite som er endret: klatringen og l\u00f8pingen har bare blitt finpusset litt p\u00e5 siden sist. Ikke fiks noe som ikke er \u00f8delagt, sier n\u00e5 jeg. N\u00e5r det gjelder sl\u00e5ssingen, er det skjedd et par nye ting. Viktigst er kanskje at man n\u00e5 kan sparke, noe som gj\u00f8r de store brutusene med Sweih\u00e4ndere til litt mindre frustrerende motstandere. Det er ogs\u00e5 vel verdt \u00e5 merke seg at etter et offensivt drap kan du lynkjapt kutte strupen p\u00e5 en ekstra fiende i n\u00e6rheten som en slags bonus, noe som gj\u00f8r sl\u00e5sskampene enda et hakk mer str\u00f8mlinjeformede og estetiske. Dessuten har Ezio f\u00e5tt en god del nye henrettelsesanimasjoner, bl.a noen hvor man bruker pistolen eller kasteknivene sammen med sverdet eller dolken.<\/p>\n
Sammen med de flotte realistiske sl\u00e5ssanimasjonene blir blodsutgytelsen i \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb en aldeles bed\u00e5rende voldsballett, og muligheten for \u00e5 skru av HUDen er fortsatt veldig kj\u00e6rkommen. Fiendestallen er nogenlunde lik som f\u00f8r, med unntak av lurifaksene med provisoriske skytev\u00e5pen. De som bare har rifle er greie \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5, men i tillegg dukker det opp noen karer som b\u00e5de har sverd og pistol. Disse m\u00e5 man endre litt taktikk for \u00e5 takle, og det f\u00f8les friskt for kampene. Dessuten vil man legge merke til at kampene stort sett er mye st\u00f8rre i omfang, og der det i forgjengeren var vanskelig \u00e5 skrape sammen ti motstandere p\u00e5 en gang, er det denne gangen ikke sjelden at man sl\u00e5ss mot tjue fiender samtidig, minst. <\/p>\n
Jeg er dog litt misforn\u00f8yd med at halvparten av fiendene flykter hals over hode allerede etter det tredje kontringsdrapet. Videre har Ubisoft Montreal tydeligvis lest tankene mine, for jeg \u00f8nsket meg desperat en pil og bue i \u00abAssassin’s Creed 2\u00bb, og kompromisset har blitt en armbr\u00f8st. En smekker liten sak som, litt skuffende, fungerer akkurat som pistolen – bare stilleg\u00e5ende og med lengre rekkevidde. Den er likevel et kj\u00e6rkomment innslag i arsenalet. Det er n\u00e5 mulig \u00e5 b\u00e6re med seg enorme \u00f8kser og toh\u00e5ndssverd i beltet, takket v\u00e6re et voksent belte kreditert skredderen. Og sist men ikke minst, man kan n\u00e5 ta med seg et spyd, finne en vakt, og m\u00e6le det midt i fleisen hans fra trygg avstand. \u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n
Jeg har, \u00e5penbart, veldig f\u00e5 ting \u00e5 utsette p\u00e5 det siste kapitlet i \u00abAssassin’s Creed\u00bb-sagaen. Men det er likevel slanger i Paradis som f\u00f8rte til at jeg har tenkt n\u00f8ye over hvorvidt spillet fortjener toppkarakter. For det f\u00f8rste har det dukket opp en merkelig lyseffekt p\u00e5 \u00f8vre del av skjermen, en stripe av lys i samme farge som den aktuelle atmosf\u00e6ren, og den svir skikkelig i \u00f8ynene. Jeg har liten forst\u00e5else for denne effekten, og jeg kan bare h\u00e5pe at dette er noe som har blitt borte siden debug-versjonen jeg spilte.<\/p>\n
Den kunstige intelligensen har v\u00e6rt et tema helt siden det f\u00f8rste spillet, og enn\u00e5 har ikke franskmennene funnet godformelen. Selv om fiendene n\u00e5 er litt mer yppale og kan angripe deg mens du er midt i en bukspretting, st\u00e5r de fortsatt gjerne en stund og ser p\u00e5 at du sl\u00f8yer vennene deres. Man merker at ambisjonsniv\u00e5et i spillet er s\u00e5 stort at det blir s\u00e5rbart for sm\u00e5grums og feil, og ogs\u00e5 i selve historiefortellingen f\u00f8ler man at spillet g\u00e5r seg bort iblant. S\u00e6rlig noen av de senere oppdragene er litt lettvint regisserte, og henger ikke fullstendig p\u00e5 greip. Dette blir alltid fikset p\u00e5 i slutten av minnesekvensen med en mellomsekvens som uten problemer plukker opp tr\u00e5den igjen, men selve handlingen underveis i oppdragene er iblant litt kaotisk.<\/p>\n
Men dette er ting jeg glatt tilgir sammenlignet med resten av spillet. Spillet er voldsomt utvidet fra det forrige, og har i grunnen beveget seg noen hakk mot et actiondrevet \u00abFable\u00bb. Dette er interessant n\u00e5r man samtidig kan konstatere at \u00abFable\u00bb-serien i st\u00f8rre grad er blitt actionspill. Utviklingen er s\u00e5 \u00e5penbar i alle ledd, og stemningen s\u00e5 til de grader p\u00e5 plass, at jeg ikke ser noen annen mulighet enn \u00e5 rulle toppkarakter.<\/p>\n
\u00abAssassin’s Creed\u00bb er blitt en gigant av en serie, med en fantastisk gripende historie og stadig f\u00e6rre feil. Ubisoft Montreal strever konstant med \u00e5 innovere, fordype og utvide. Mengden behandlet stoff fra historieb\u00f8kene er utrolig interessant, og Ubisoft lykkes med \u00e5 leke med kildematerialet p\u00e5 en elegant og smakfull m\u00e5te. De uendelige mengdene ting man kan ta seg til i Roma er forbl\u00f8ffende i seg selv, om ikke spillet ogs\u00e5 skulle ha en omfattende multiplayer som jeg er veldig spent p\u00e5. Den unike blandingen av inspirasjon og kunnskap hos utviklerne resulterer i et spill som, mer enn noe annet jeg kan huske \u00e5 ha spilt, f\u00f8les som noens hjertebarn. Ventetiden til neste utgivelse blir veldig lang.<\/p>\n
Se flere bilder fra \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abAssassin’s Creed: Brotherhood\u00bb er utviklet og utgitt av Ubisoft. Spillet lanseres p\u00e5 Xbox 360 og Playstation 3 18. november, PC-versjonene kommer senere. Vi har ikke hatt anledning til \u00e5 pr\u00f8ve flerspillerdelen i denne versjonen av spillet, og kommer tilbake med en omtale av denne senere.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hva er det med italiensk aksent som er s\u00e5 forlokkende?<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[229,773,1180],"class_list":["post-3787","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-assassins-creed","tag-assassins-creed-brother","tag-brotherhood"],"acf":[],"yoast_head":"\n