Bare i julen lanseres det normalt nesten like mange spill som i resten av \u00e5ret for \u00f8vrig, og alle kriger de om topplassering p\u00e5 \u00f8nskelister og sin del av naive familiemedlemmers gavebudsjetter. Og hvert \u00e5r lanseres det et par perler som, ofte p\u00e5 grunn av laber markedsf\u00f8ring, drukner i havet av s\u00e5kalte AAA-titler. Etter at en gameplay-video og noen skjermbilder dukket opp p\u00e5 E3-messen for noen \u00e5r siden, var det mange som sp\u00e5dde at \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb ville bli \u00e5rets oversette toppspill.<\/p>\n
Med en figurutforming i samme gate som \u00abIco\u00bb og \u00abShadow of the Colossus\u00bb, har Majin nytt mye gamer-cred allerede lenge f\u00f8r lansering. Etter \u00e5 ha spilt spillet kan jeg imidlertid konstatere at det med unntak av mye l\u00f8ping, en litt ensidig fargepalett og en litt spak hovedperson er fryktelig lite \u00e5 sammenligne med Team Icos kultfavoritter.<\/p>\n
Et en gang mektig kongerike har blitt okkupert av m\u00f8rke krefter, og i over hundre \u00e5r har tilreisende eventyrere forsvunnet sporl\u00f8st i jakten p\u00e5 sannheten om invasjonen. En ung tyv kalt Tepeu har h\u00f8rt om en vokter-skikkelse som skal ha bodd i kongeriket, og setter ut for \u00e5 finne denne i h\u00e5p om \u00e5 redde skogen sin.<\/p>\n
Tepeu oppdager og hjelper Teotl, en s\u00e5kalt Majin, \u00e5 r\u00f8mme fra fangenskap og det m\u00f8rkebefengte slottet, og sammen bestemmer de seg for \u00e5 f\u00e5 kongeriket tilbake p\u00e5 rett kj\u00f8l en gang for alle. En Majin er en kjempe som best kan beskrives som en enorm fantasifigur med lysende, gule \u00f8yne og tett vegetasjon p\u00e5 ryggen. F\u00f8r m\u00f8rket kom, hadde han enorme overnaturlige krefter, men disse ble tatt fra ham og fordelt p\u00e5 de fire m\u00f8rke generalene. Som seg h\u00f8r og b\u00f8r i et japansk spill har han i tillegg et drabelig hukommelsestap, slik at vi kan bli foret bakgrunnshistorien i sm\u00e5, kryptiske tilbakeblikk i l\u00f8pet av spillets gang. <\/p>\n
Selv om handlingen i seg selv er ganske interessant, er selve historiefortellingen platt og svakt fremf\u00f8rt. Teotls Tarzan-engelsk er kanskje det mest fremtredende eksempelet, hvor han i stedet for \u00e5 v\u00e6re en sjarmerende og litt treg kjempe blir fremstilt som en psykisk utviklingshemmet kjempe. Dialogen er kunstig og stiv, og toppes kun av det imponerende d\u00e5rlige stemmeskuespillet vi konstant blir servert i l\u00f8pet av de ti-femten timene spillet varer. Dette er det definitivt svakeste elementet i spillet, og klarte \u00e5 irritere meg hele veien til siste filmsekvens. I tillegg skal det nevnes at det kun eksisterer et par replikker til hver handling, og at du m\u00e5 forberede deg p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re flere av dem gjentatt i det uendelige. Musikken er derimot fin og stemningsfull nesten hele veien, selv om den loopes litt for hyppig i visse omr\u00e5der.<\/p>\n
Selv om det er mye \u00e5 klage p\u00e5 i spillet, har det definitivt sine lyspunkter. Plattformg\u00e5tene er helt klart det morsomste av dem. For at Teotl skal kunne \u00e5pne de mange steinportene i spillet, m\u00e5 Tepeu som oftest f\u00f8rst finne en spake for \u00e5 fjerne barnel\u00e5sen. Disse ligger finurlig bortgjemt bak str\u00f8mstyrte broer, katapultturer, sprengbare vegger og et utall klatreturer. De fleste oppgavene krever at ogs\u00e5 Teotl hjelper til, enten som avsats eller med en av superkreftene sine. Elektrisitetsangrepet setter i gang str\u00f8maggregater, flammer sprenger dynamittkasser, og s\u00e5 videre. Disse g\u00e5tene har mange likheter med \u00abZelda\u00bb-spillene, en assosiasjon som ikke blir noe svakere n\u00e5r oppgaver som er l\u00f8st akkompagneres av en munter liten trudelutt.<\/p>\n
I motsetning til \u00abZelda\u00bb-spillenes Link hopper imidlertid ikke Tepeu automatisk n\u00e5r han n\u00e5r kanten p\u00e5 en plattform. Vi har i stedet et av nyere tids mest upresise kontrollsystem til r\u00e5dighet. Resultatet er uendelig med fall hvor man m\u00e5 begynne helt p\u00e5 begynnelsen igjen, noe som til tider overskygger de morsomme sekvensene totalt.<\/p>\n
Og kontrollsystemet kommer virkelig til sin urett n\u00e5r det kommer til kampene. Tepeu, utstyrt med en jernstang han dro ut av h\u00e5nda p\u00e5 Teotl, er ei regelrett pingle, og uten hjelp fra makkeren er han ganske verdil\u00f8s i kamp. Hans viktigste funksjon er \u00e5 l\u00f8pe inn og denge l\u00f8s p\u00e5 de som allerede har blitt sl\u00e5tt i bakken, en dynamikk ikke ulik en jeg husker godt fra der jeg vokste opp.<\/p>\n
Teotl er derimot en gigant p\u00e5 slagmarken, og selv om han gang p\u00e5 gang p\u00e5 gang ytrer de samme to-tre strofene, er han en uvurderlig ressurs n\u00e5r motstanden er hard. Ved \u00e5 holde inne en skulderknapp kan man bestemme hvilke krefter Teotl skal bruke p\u00e5 fiendene, og Tepeu kan videref\u00f8re disse om han blir truffet. Dette er helt essensielle n\u00e5r man blir angrepet av st\u00f8rre grupper. N\u00e5r en motstander er skadet nok, og begge v\u00e5re venner er i n\u00e6rheten, kan Tepeu sette i gang et fellesangrep som gj\u00f8r betraktelig mer skade. Dette gir et ekstra strategisk element til kampene, men det er dessverre ikke nok til \u00e5 redde dem fra \u00e5 v\u00e6re d\u00f8rgende repetetive. Man hamrer stort sett uengasjert p\u00e5 en knapp og gleder seg til det hele er over. <\/p>\n
Belag deg p\u00e5 enormt mye reising. Informasjonen i spillet er minimal, og hintene ikke-eksisterende, og n\u00e5r man konstant blir kastet frem og tilbake mellom de etter hvert ganske s\u00e5 tallrike brettene, er det lett \u00e5 g\u00e5 i surr. Oppbyggingen av kartet er enormt rotete og lite intuitiv, og jeg overdriver ikke om jeg sier at timer gikk med bare p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe mellom omr\u00e5dene som fikk historien videre. Et minikart med en pil som pekte mot neste m\u00e5l hadde hjulpet stort, eventuelt en glitrende veiviser som i \u00abFable\u00bb- og \u00abHarry Potter\u00bb-spillene.<\/p>\n
Sammen med det horrible stemmeskuespillet er nok all d\u00f8dtiden det st\u00f8rste frustrasjonsmomentet i \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb. \u00c5 h\u00f8re \u201dOuch!\u201d fra Teotl n\u00e5r han snubler er ikke like morsomt den fem hundrede gangen det skjer, og s\u00e6rlig ikke mens man er i ferd med \u00e5 l\u00f8pe gjennom ti brett for \u00e5 finne en ny\u00e5pnet d\u00f8r. Og hvorfor Tepeu kun kan l\u00f8pe maks hundre meter f\u00f8r han segner om av total utmattelse er for meg helt uforst\u00e5elig. De vil at jeg skal transportere meg flere minutter av gangen mellom brettene, og s\u00e5 vil de ikke la meg sprinte? Kjipinger.<\/p>\n
Det er tydelig at den visuelle utformingen spiller en sentral rolle i \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb. Enorme jungler, krystallgruver og ruiner er nydelig utformet, og det er ingen tvil om at konsepttegningene til spillet har sett fantastiske ut. Det er derfor litt synd at utvikler Game Republic ikke har klart \u00e5 realisere disse skikkelig i spillet. Detaljerte teksturer flimrer, grafikk popper opp i horisonten, og det er ofte vanskelig \u00e5 skjelne konturer i omgivelsene. Jeg ble flere ganger grepet av f\u00f8lelsen av \u00e5 sitte med et vakkert spill fra forrige generasjons konsoller. <\/p>\n
Og det oppsummerer egentlig hele f\u00f8lelsen jeg sitter igjen med etter endt eventyr. Historien og verdenen gir et sv\u00e6rt godt utgangspunkt for et kjempespill, men Game Republic har ikke klart \u00e5 leve opp til potensialet i noen kategorier, selv om det til tider glimter til. Resultatet er et litt over gjennomsnittet bra spill med en rekke smarte l\u00f8sninger \u2013 men dobbelt s\u00e5 mange kleine. Hadde \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb havnet p\u00e5 markedet for fem-seks \u00e5r siden, ville det blitt oppfattet helt annerledes. I dag er det et lett forglemmelig – men ogs\u00e5 lett forn\u00f8yelig \u2013 actioneventyr som nok b\u00f8r havne et par-tre plasser ned p\u00e5 \u00f8nskelista i \u00e5r.<\/p>\n
Se flere bilder fra \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb p\u00e5 neste side.<\/strong><\/p>\n \u00abMajin and the Forsaken Kingdom\u00bb er utviklet av Game Republic og distribueres av Namco Bandai. Spillet er ute p\u00e5 Xbox 360 og Playstation 3.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Tidvis sjarmerende men ofte frustrerende<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[916,2627,3204,3966,3967,5784,6575],"class_list":["post-3825","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-bbc-2","tag-game-republic","tag-ico","tag-majin","tag-majin-and-the-forsaken-ki","tag-shadow-of-the-colossus","tag-teotl"],"acf":[],"yoast_head":"\n