Vi f\u00f8ler med 107% sikkerhet at vi kan si at det aldri tidligere har v\u00e6rt knyttet s\u00e5 store forventninger til et iOS-spill som \u00abInfinity Blade\u00bb. Sammen med \u00abPuzzle Quest 2\u00bb og \u00abDungeon Hunter 2\u00bb utgj\u00f8r det et trekl\u00f8ver av storspill som denne uken blir omh\u00f8rig omtalt, veid og tildelt terning. I tillegg til disse storkanonene f\u00e5r en usjarmerende liten rotte, og en aldrene bok sin endelige dom.<\/p>\n
Utvikler:<\/em> Chair Det var flere enn meg som fikk hakeslipp n\u00e5r \u00abEpic\u00bb tidligere i h\u00f8st demonstrerte sin Unreal motor p\u00e5 iTouch-plattformen. I demoen \u00abEpic Citadel\u00bb fikk vi vandre rundt i et fantastisk realisert middelalderslott, og m\u00e5pe av at det faktisk var en telefon som presset ut det vakre bylandskapet. I samme slengen ble vi lovet et fullverdig spill i l\u00f8pet av \u00e5ret, og her er det: Chairs \u00abInfinity Blade\u00bb.<\/p>\n Forventningene har mildt sagt v\u00e6rt store, og f\u00f8rste gang man fyrer opp spillet er skuffelsen umiddelbar. For hele opplevelsen forl\u00f8per p\u00e5 skinner. Omgivelsene er fortsatt like imponerende som i demoen, men denne gangen f\u00e5r du ikke selv bestemme hvor du vil g\u00e5. Spillet leder deg fra den ene rustningkledde slemmingen til den neste. Du har ingen interaksjon med omgivelsene utover \u00e5 plukke opp myntposer og helsedrikker som ligger og slenger.\u00a0<\/p>\n Jeg starter ut lite imponert og spiller litt fordi jeg m\u00e5. Tar meg selv i \u00e5 tenke at dette er sl\u00f8ve greier, Chair. Jeg deler ut slag i hytt og gev\u00e6r ved \u00e5 dra fingeren i forskjellige retninger over skjermen, og dukker unna nesten alle slag ved \u00e5 trykke p\u00e5 en og samme knapp. I rask rekkef\u00f8lge hamrer jeg ned et titalls slemminger og m\u00f8ter gudekongen, spillets ultraslemming. Han \u00f8kser meg ned i en symfoni av sverdsvinging, og spillet begynner p\u00e5 nytt.<\/p>\n Jeg kontrollerer n\u00e5 s\u00f8nnen til stakkaren jeg akkurat har f\u00f8rt inn i den visse d\u00f8d. S\u00f8nnen har arvet alt ustyret og ferdighetene jeg allerede har opparbeidet, og han skal hevne sin far. Gudekongen har befolket slottet sitt med nye fysaker. Det er alts\u00e5 bare \u00e5 sette i gang p\u00e5 nytt. Dette gjentar seg et par ganger. Lakeiene d\u00f8r som fluer for mine tankel\u00f8se triks, og gudekongen valser over meg.<\/p>\n S\u00e5 begynner jeg \u00e5 m\u00f8te litt motstand. Etter hvert blir jeg nedkjempet et par ganger av de tidligere hodel\u00f8se lakeiene. Hmm, disse gutta har tydeligvis ogs\u00e5 plukket opp noen triks over de tre siste generasjonene. Da \u00e5pner \u00abInfinity Blade\u00bb seg. Ikke som i at man f\u00e5r interagere noe mer med omgivelsene, spillet er fortsatt kun interessert i kampene, men selve kampene \u00e5pner seg og blir mer spennende. Jeg begynner \u00e5 se angrepsm\u00f8nstre, kommer opp med mottaktikker. Noen slag m\u00e5 pareres, noen dukkes unna og atter andre kan kontres rett f\u00f8r de treffer. Fra \u00e5 v\u00e6re fullstendig uengasjerende, sitter jeg n\u00e5 p\u00e5 kanten av stolen, og t\u00f8r nesten ikke blunke. Fightene blir intense, og hvert m\u00f8te blir et lite minispill som krever et fors\u00f8k eller to for \u00e5 overvinnes.<\/p>\n Legg til lette rollespillelementer i form av en hel masse utstyr du kan kj\u00f8pe for gullmyntene du tjener p\u00e5 veien, og karakterutvikling gjennom erfaringspoeng, og vi sitter igjen med et spennende og til tider utfordrende spill. Alti alt er det en smule repetitivt, og skuffelsen over \u00e5 ikke kunne bevege seg rundt i de flotte omgivelsene henger fortsatt ved, noe som hindrer spillet \u00e5 f\u00e5 toppkarakter. \u00abInfinity Blade\u00bb kan uansett trygt anbefales. Et mer grafisk imponerende spill finner du i hvert fall ikke p\u00e5 appstoren.<\/p>\n <\/p>\n Utvikler:<\/em> Donut Games Donut Games har over en tid oversv\u00f8mt appstoren med mer eller mindre kompetente spill. Samtlige i sjangeren bruk-og-kast moro. Hovedperson i flere av disse er en rotte med det fantastisk kreative navnet: Ratty. En rotte som lever opp til navnet ved \u00e5 v\u00e6re en av spillhistoriens minst sjarmerende spillmaskoter. Uansett, Ratty har denne gangen funnet frem et skateboard, og med det under beina legger han ut p\u00e5 livets betonggr\u00e5 og uendelig lange landevei i full fart fra venstre mot h\u00f8yre.<\/p>\n Dette er nok et spill i den etter hvert overfulle \u00abCanabalt-sjangeren\u00bb. Oppkalt etter et av de f\u00f8rste spillene der spillfiguren din turer avg\u00e5rde inn i et uendelig langt tilfeldig generert brett. Cluet denne gangen er skateboardet, som gj\u00f8r den lille rotta i stand til \u00e5 hoppe over bananskall, slimmonstre og annet skrot som ligger i veien. I tillegg kan Ratty trikse p\u00e5 skateboardet n\u00e5r han befinner seg i lufta, noe som resulterer i mer poeng. Alt munner ut i at du til slutt ikke greier mer, faceplanter, og forh\u00e5pentligvis blir bel\u00f8nnet med en highscore.<\/p>\n Spillet har tre moduser. Hvorav to er variasjoner over uendelig lang bane-gimmicken. Den tredje og klart mest interessante, Challenges, er kort fortalt en serie brett der Ratty m\u00e5 greie en eller annen form for utfordring. Hoppe over alle t\u00f8nnene p\u00e5 brettet, gj\u00f8re minst femten triks f\u00f8r m\u00e5llinjen eller grinde tre rails. I denne modusen er det mer variasjon enn andre \u00abCanabaltkloner\u00bb, noe som teller positivt i min bok.<\/p>\n Men n\u00e5r alt kommer til alt er dette en variasjon over noe vi allerede har sett utallige ganger i l\u00f8pet av appstorens relativt korte levetid. Greit \u00e5 sl\u00e5 i hjel et par minutter med, men har du ikke allerede flust av slike spill p\u00e5 iTouch-maskinen din?<\/p>\n <\/p>\n Utvikler:<\/em> Big Blue Bubble Da jeg var liten hadde jeg et par interaktive b\u00f8ker der jeg selv m\u00e5tte gj\u00f8re valg. Sm\u00e5 fantasyfortellinger der jeg inntok rollen som helten p\u00e5 sin reise. Jeg tok viktige beslutninger om veivalg, utstyr og hvordan og hvilke monstre som skulle bekjempes. Det fungerte ved \u00e5 presentere leseren for valgmuligheter som hver hadde et sidenummer. Velger du den h\u00f8yre d\u00f8ra, bla til side 194. G\u00e5r du for den gr\u00f8nne d\u00f8ra, bla til side 32. S\u00e5 var det bare \u00e5 lese hva som skjedde bak d\u00f8ra man valgte. P\u00e5 veien st\u00f8tte jeg p\u00e5 monstre som m\u00e5tte bekjempes. Kampene ble avviklet med terninger, og det hele var veldig artig for en liten gutt p\u00e5 \u00e5tte.<\/p>\n N\u00e5 i det 21. \u00c5rhundre velger alts\u00e5 Big Blue Bubble og gi ut eksakt de samme b\u00f8kene i digital \u201dspill\u201d versjon p\u00e5 iOS. Og hjelpe meg, det fungerer d\u00e5rlig.<\/p>\n I denne versjonen foreg\u00e5r alt som i de gamle b\u00f8kene, s\u00e5 du kan lese denne anmeldelsens f\u00f8rste del en gang til om du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Eneste forskjellen er at terningkastene ogs\u00e5 gj\u00f8res digitalt p\u00e5 skjermen. Terningene ruller sakte over skjermen, jeg m\u00e5 vente p\u00e5 at de stopper, og de beveger seg som om de skulle v\u00e6rt laget av gummi. Spesielt irriterende er det \u00e5 se p\u00e5 de trege terningene n\u00e5r goblin-kreket jeg skal ta livet av har s\u00e5 lave kampferdigheter at terningkastet uansett ikke gj\u00f8r noe utslag. Fordelen med den gode gamle boka var at jeg da kunne bla rett videre. Her er det ingen b\u00f8nn. Terningene skal kastes ti ganger, og jeg m\u00e5 pent finne meg i \u00e5 se p\u00e5, og trykke p\u00e5 den latterlig stygt designede \u201dkast-terningene-knappen\u201d for hver bidige gang. Om ikke det var nok at terningene og alle logoer er b\u00e6lstygge, gj\u00f8r den grusomme \u201dgammelt-papir-effekten\u201d teksten lite lesbar. Hvorfor?! Originalb\u00f8kene klarte seg helt fint med vanlig hvitt papir. Og hvorfor i all verden skal de trykke bla-i-boka\u00b7animasjonen i trynet p\u00e5 meg hver gang jeg tar et valg. Ja, det er en bok! Jeg har f\u00e5tt med meg det! Aaaaaagh!<\/p>\n Et annet poeng er hvorfor i huleste \u00abBigBlue Bubble\u00bb ser seg n\u00f8dt til \u00e5 ta 17 kroner for dette makkverket. Det er ingen ting som tilsier at det har krevd store ressurser for \u00e5 overf\u00f8re dette kriseproduktet til iOS. Det finnes allerede p\u00e5 DS i en langt mer teknisk avansert versjon. Eneste lyspunkt er en h\u00e5ndfull greie illustrasjoner hentet fra originalverkene, her spritet opp med farger. P\u00e5 slutten av denne anmeldelsen er det bare et alternativ: \u00d8nsker du \u00e5 slippe h\u00f8re mer om dette takraset av et iTouch-spill, vend om til neste side.<\/p>\n <\/p>\n Utvikler:<\/em> Infinite Interactive \u00abPuzzle Quest\u00bb er et spill som ble ugitt p\u00e5 mer eller mindre alle plattformer, og solgte en dr\u00f8ss. Det var en ny vri p\u00e5 det gamle \u201dmatch tre edelstener og de forsvinner\u201d-gameplayet vi kjenner fra \u00abBejeweled\u00bb. Vrien bestod i en hel haug rollespillelementer som knyttet forskjellige varianter av juvel matchingen sammen til en reise i et eventyrland, med medf\u00f8lgende karakterutvikling, intriger og det hele.<\/p>\n N\u00e5 har \u00abPuzzle Quest 2\u00bb landet p\u00e5 appstore etter \u00e5 ha v\u00e6rt ute nesten et halvt \u00e5r p\u00e5 DS, Xbox live og PSstore. Edelstenmatchingen, tre p\u00e5 rad er den samme, mens rollespillelementene er endret en smule.<\/p>\n I eneren turet man rundt p\u00e5 et stort oversiktskart, kapret slott, reddet landsbyer fra monstre, smidde egne v\u00e5pen, temmet dyr og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre, alt ved hjelp av variasjoner over tre p\u00e5 rad-mekanikken. Denne gangen turer man rundt i grotter, skauer og slott, redder landsbyen fra monstre, leter etter feller, sanker inn gullmynter og s\u00e5 videre, alt illustrert ved hjelp av variasjoner over tre p\u00e5 rad mekanikken. Stort sett det samme nok en gang alts\u00e5. Avhengighetsskapende er det fortsatt. En runde til, en runde til, bare litt flere erfaringspoeng n\u00e5 s\u00e5 \u00e5pnes neste ferdighet, en runde til. S\u00e5 langt s\u00e5 vel, men den observante leser har vel allerede merket seg det heller lave terningkastet. For her er det en hel del problemer.<\/p>\n F\u00f8rst av alt skal det bemerkes at jeg ikke har spilt mer enn fem minutter p\u00e5 iPhonen min. Menyene er sm\u00e5 og kronglete, og det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 treffe det man fors\u00f8ker trykke p\u00e5 at det er helt p\u00e5 grensen til uspillbart. Skuffende. Heldigvis har jeg en iPad, og heldigvis er dette en universell app som er kodet for \u00e5 fungere like bra p\u00e5 Paden som Podene. Men dessverre l\u00f8ser ikke iPaden alle problemer.<\/p>\n Menyene er fortsatt elendig utformet. Som sagt for sm\u00e5 p\u00e5 iPhone, og selv p\u00e5 iPadens betydelig st\u00f8rre skjerm viser de seg \u00e5 fungere langt under pari. For \u00e5 sjekke hva en magiformel eller noe av utstyret ditt gj\u00f8r m\u00e5 de trykkes p\u00e5 og holdes inne i et sekund eller to. Da f\u00f8rst spretter det opp en rute som viser informasjonen. Tidkrevende og kludrete n\u00e5r man skal sjekke hvilket sverd som er best av de to man har i baggen, og de fem kj\u00f8pmannen selger. N\u00e5r disse tekstboksene i tillegg av og til dekker over annen tekst du skal sammenligne med er idiotien komplett.<\/p>\n Kjedelig er det ogs\u00e5 at spillet en sjelden gang l\u00e5ser seg, og tvinger spilleren til \u00e5 begynne kampen p\u00e5 nytt. Omr\u00e5dene du beveger deg rundt i er designmessig g\u00f8rrkjedelig, og fantasyklisjeene har infisert samtlige karakterer, monstre og settinger. At ikke Infinite Interactive har tatt tak i noen av disse punktene er merkelig. For \u00e5 fortsette i dette positive hj\u00f8rnet s\u00e5 er egentlig hele vandre rundt-mekanikken en smule un\u00f8dvendig, lite responsiv og treig. Slik det fremst\u00e5r tjener det liten hensikt ut over \u00e5 trekke ut tiden mellom edelsteinmatchingen. Alt i alt fungerte de fleste av disse rollespillelementene bedre i eneren enn de gj\u00f8r her. Et steg tilbake er ikke det en forbinder med en vellykket oppf\u00f8lger.<\/p>\n P\u00e5 mange m\u00e5ter gjennomsyrer den tilsynelatende litt slurvete stilen hele \u00abPuzzle Quest 2\u00bb. \u00c5penlyse feil hindrer \u00abPuzzle Quest 2\u00bb i \u00e5 bli det avhengighetsskapende monsteret av et spill du hadde trengt p\u00e5 iTouch-dingsen din. Spesielt skuffende, n\u00e5r flere av disse problemene ogs\u00e5 var til stede i eneren. N\u00e5r prisen i tillegg er s\u00e5 stiv, blir alle feilene ekstra vanskelige \u00e5 svelge.<\/p>\n <\/p>\n Utvikler:<\/em> Gameloft \u00abDungeon Hunter\u00bb er en av de st\u00f8rste RPG-suksessene s\u00e5 langt p\u00e5 iTouch-plattformen. Grunnet min n\u00e6rmest fobiske angst for onscreen-joysticker v\u00e5get jeg meg aldri inn i \u00abDungeon Hunters\u00bb katakomber. Etter ett \u00e5r med eksponering for denne (fortsatt noks\u00e5 ubrukelige) formen for kontroller, er jeg litt mindre engstelig, og tar med det fatt p\u00e5 \u00abDungeon Hunter 2s\u00bb m\u00f8rke grotter og skau.<\/p>\n For gjennom grotter og skau fylt av en evig str\u00f8m fiender m\u00e5 vi, i dette som trygt kan beskrives som en \u00abDiablo\u00bb-klone. Egentlig er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 si om \u00abDungeon Hunter 2\u00bb ut over at det er et forbasket bra iOS-spill. Historien er g\u00f8rr kjedelig og uinteressant, men monsterslaktingen er underholdene, om enn aldri utfordrende. Masse forskjellig utstyr, og evner l\u00e5ses opp etter hvert som karakteren din utvikler seg. Det v\u00e6re seg den tradisjonelle soldaten, tyven eller magikeren.<\/p>\n Grafisk er det pent, og det er nok variasjon i b\u00e5de motstandere og omgivelser til \u00e5 gj\u00f8re dette til en forn\u00f8yelig erfaring. Kast inn en samarbeidsmodus som lar deg spille igjennom historien med opptil tre venner, stemmeskuespill s\u00e5nn helt midt p\u00e5 treet, og vi sitter igjen med et solid stykke arbeid. Som s\u00e5 ofte f\u00f8r i Gamelofts spill er det lite nyskapende, men det som serveres fungerer godt.<\/p>\n Ja og forresten, helt til slutt, kontrollene: De funker helt greit de. Kurert f\u00f8ler jeg meg dog ikke.<\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har fem ferske anmeldelser til deg<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9444,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[83],"tags":[2000,2364,3241,3278,3283,3309,5256,5337],"class_list":["post-3870","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mobil","tag-dungeon-hunter-2","tag-fighting-fantasy","tag-infinity-blade","tag-ipad","tag-iphone","tag-itouch","tag-puzzle-quest-2","tag-rat-on-a-skateboard"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/em>Versjoner:<\/em> iPhone, iPad
Pris:<\/em> 35,- (universal)<\/p>\nRat on a Skateboard<\/h5>\n
Versjoner:<\/em> iPhone
Pris:<\/em> 6,- <\/p>\nFighting Fantasy: The Warlock of Firetop Mountain<\/h5>\n
Versjoner:<\/em> iPhone
Pris:<\/em> 17,- <\/p>\nPuzzle Quest 2<\/h5>\n
Versjoner:<\/em> iPhone\/iPad
Pris:<\/em> 55,- <\/p>\nDungeon Hunter 2<\/h5>\n
Versjoner:<\/em> iPhone\/iPad
Pris:<\/em> 39,-\/55,-<\/p>\n<\/p>\n