I skyggen av Elder Scrolls IV: Oblivion ramlet det i 2007 frem en liten attp\u00e5klatt av et rollespill, laget av en enda mindre polsk utvikler. Two Worlds var en feilbefengt lavbudsjettstittel som p\u00e5 alle m\u00e5ter bleknet i forhold til Oblivion, men som like fullt fikk sin egen lille dedikerte tilhengerskare, s\u00e6rlig i Tyskland. \u00a0<\/p>\n
At spillet n\u00e5 har f\u00e5tt en oppf\u00f8lger, kan nok i stor grad skyldes denne lille lobbyen av trofaste rollespillfans. Mange merket seg at spillet vokste p\u00e5 spilleren, og at det hadde sin helt egen atmosf\u00e6re bare man s\u00e5 forbi alle glitchene og de separat sett uferdige gameplayelementene. Dessuten var det umulig \u00e5 ikke bli litt sjarmert av det lille, sta utviklingsstudioet som pr\u00f8vde seg p\u00e5 et totalt dominert marked uten \u00e5 egentlig herme etter Bethesda.<\/p>\n
Oppf\u00f8lgeren er da ogs\u00e5 en klar takk for sist til fansen, for etter flerfoldige timer og ikke s\u00e5 rent lite velvilje, kan jeg konstatere at Reality Pump har valgt \u00e5 spille p\u00e5 de tingene folk likte i forgjengeren. Two Worlds 2 er fortsatt et smalt, s\u00e6rt og tungt rollespill som er vanskelig \u00e5 like for andre enn spesielt interesserte, men som til gjengjeld bel\u00f8nner den t\u00e5lmodige.<\/p>\n
Historien plukker opp der eneren slapp, og eventyret innledes med en flukt fra den onde keiserens slott, iscenesatt av en bande godsinnende orker. S\u00f8steren din blir igjen i den ondes fangenskap, og forblir hovedpersonens personlige agenda parallellt med \u00e5 redde Antaloor fra de m\u00f8rke kreftene. Med de utst\u00f8tte orkenes hemmelige borg som base, starter den lange reisen som strekker seg gjennom byer, \u00f8demark, ondskapsfulle borger og et endel\u00f8st antall timer grinding og plyndring.<\/p>\n
De f\u00f8rste timene med Two Worlds 2 er, akkurat som i eneren, en skrekkelig opplevelse. Man rister p\u00e5 hodet og fylles av anger og en intens lyst til \u00e5 bytte tilbake spillet. Ingenting fungerer s\u00e6rlig bra, grafikken er i beste fall middelm\u00e5dig og stemmeskuespillet er det verste jeg har h\u00f8rt, kanskje med unntak av det f\u00f8rste Two Worlds. Historien virker totalt uinspirert og er verre presentert enn selv den billigste fantasy- B-film, og selv om kampsystemet virker solid n\u00e5r man fekter ut i l\u00f8se luften, f\u00f8les det utrolig blekt og kraftl\u00f8st n\u00e5r man har en motstander.<\/p>\n
N\u00f8kkelen til spillet er imidlertid, som alle fans vet, \u00e5 gi det noen timer p\u00e5 baken. Bak den h\u00e5rreisende fasaden skjuler det seg en dyp spillmotor som tilbyr n\u00e6rmest uendelige muligheter for den som er dedikert. Her f\u00e5r man ingenting gratis, og man skal svette seg gjennom mye pr\u00f8ving og feiling f\u00f8r selv de enkleste fiendene kan beseires. Vanskelighetsgraden er helt sinnsyk i startfasen, og selv det \u00e5 sette p\u00e5 autolagring hvert femte minutt er langt fra nok. Fiendene f\u00f8lger ikke din egen progresjon slik som i Oblivion, og noen ganger m\u00e5 man rett og slett ut i skauen og grinde villsvin en stund f\u00f8r det er noen vits i \u00e5 pr\u00f8ve et oppdrag. Og ikke engang villmarka er noen sp\u00f8k, hvor selv strutser og bavianer utgj\u00f8r en reell trussel. \u00a0<\/p>\n
Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n I tillegg til hovedhistorien er den massive spillverdenen str\u00f8dd med billioner av sideoppdrag, og det er ikke alltid lett \u00e5 vite hva som er hva. Plutselig har du sittet i to timer med et kronglete sideoppdrag som kunne v\u00e6rt l\u00f8st p\u00e5 fem minutter hadde du bare ikke tatt et d\u00e5rlig valg helt i starten av forgreiningen. Alt dette skaper en egen personlighet ved spillet og en genuin f\u00f8lelse av at akkurat ditt eventyr er unikt, men p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn f.eks Mass Effect-spillene. Dialogsystemet er av den gamle skolen, og det er ikke noe stort fokus p\u00e5 noen moralskala. Historien er det den er, men veien gjennom den avgj\u00f8r du i stor grad selv.<\/p>\n Noe av det jeg liker best ved spillet er hvordan det f\u00f8les som om det ikke er ment for \u00e5 selge. Ingen av gameplayelementene som fungerer markedsf\u00f8res p\u00e5 noen m\u00e5te i spillet, og derfor blir man stadig overrasket over hva spillet egentlig har p\u00e5 lager. Mengden v\u00e5pen, kl\u00e6r og rustninger er enorm, og selv om utseendet p\u00e5 utstyret st\u00e5r i stil til resten av den middelm\u00e5dige grafikken, er det mye variasjon. Uansett vil man etterhvert merke at Two Worlds 2 handler mer om verdien av utstyret enn utseendet, og dermed blir de store stilforskjellene du kan gi hovedpersonen din mer som en bonus. \u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Etter en stund med spillet begynte jeg stadig oftere \u00e5 sammenligne spillet mer med et tekstbasert rollespill fra oldtiden enn et moderne actionrollespill a la Oblivion. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er s\u00e5 f\u00e5 kule spillmekanikker rent teknisk at man etter hvert glemmer de som er der. Fokuset skifter p\u00e5 en m\u00e5te fra \u00e5 gremmes over grafikken og sl\u00e5ssingen til \u00e5 bli opptatt av \u00e5 finne et bedre sverd, koke i hop et spennende brygg eller snekre sammen egne trylleformularer. Spillmotoren er veldig fleksibel p\u00e5 disse statiske rollespillomr\u00e5dene, og det f\u00f8les veldig bra \u00e5 kombinere gepardh\u00e5rball, bavianlunge og r\u00f8d fluesopp, skrive \u201dl\u00f8rdagskos\u201d p\u00e5 etiketten og helle nedp\u00e5. Enkel moro. P\u00e5 samme m\u00e5te f\u00f8les magien veldig skreddersydd etter at du ved hjelp av magiske kort har satt sammen et triks og deretter gj\u00f8r en stakkars gribb til pr\u00f8vekanin. Jo lenger man holder p\u00e5, jo dr\u00f8yere ting kan man f\u00e5 til. Alt dette m\u00e5 man finne ut av selv, og selv om man blir nogenlunde instruert i alkymi, smedkunster og magi helt i starten, er dette s\u00e5pass tung informasjon at man trenger \u00e5 spille en stund for \u00e5 f\u00e5 motivasjonen til \u00e5 l\u00e6re selv.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r fascinasjonen for universet og avhengigheten etter \u00e5 skaffe utstyr og magi er p\u00e5 plass, aksepterer man mye lettere det feilbefengte gameplayet. N\u00e5r det er sagt, skal det nevnes at de mest graverende feilene med forgjengeren er pusset en god del p\u00e5. Hesten er ikke lenger totalt ubrukelig, selv om Ocarina of Time fortsatt byr p\u00e5 en mer autentisk ridning. Det er mengder av sm\u00e5ting \u00e5 foreta seg, og selv om ingen av dem er spesielt bra utf\u00f8rt hver for seg, representerer de samlet sett en variert helhet. Man kan spille terningspill og tjene (eller tape) raske penger, eller spille p\u00e5 forskjellige instrumenter i et sv\u00e6rt forenklet (og vanskelig) Guitar Hero- lignende minispill, og en masse andre tidsfordriv. Det er ikke lenger glitcher overalt hvor du snur deg, og selve spillverdenen er ikke s\u00e5 verst \u00e5 se p\u00e5. Man blir imidlertid godt kjent med den snurrende disken denne gangen ogs\u00e5, for spillet er ikke proft nok programmert til \u00e5 gi noen flytende rendering av de forholdsvis enorme arealene. Men som sagt, spillet sniker gradvis mer og mer velvilje inn i hodet ditt bare du gir det nok tid. Til slutt blir selv sl\u00e5ssingen og bruken av tidenes kjedeligste pil-og-bue til en viss grad underholdende.<\/p>\n Lyden fikk jeg et ambivalent forhold til, for selv om stemmeskuespillet er kleinere enn \u201dTrekant\u201d og enkelte av lydeffektene er i overkant billige, er musikken nydelig. De fleste temaene er vakre imitasjoner av Howard Shore-komposisjoner, og bidrar sterkt til den tidvis gode stemningen spillet byr p\u00e5.<\/p>\n Onlinemuligheten er faktisk heller ikke noe \u00e5 kimse av, og tilbyr MMO-raidlignende oppdrag som kan gj\u00f8res sammen med en br\u00e5te andre, samt ulike konkurranseformer som f\u00f8les ganske likt som PvP i noen MMOer. Ikke noen hjernesmeltende opplevelse, men trivelig og gjennomf\u00f8rt nok.<\/p>\n Two Worlds 2 fortsetter i samme spor, og er et blytungt RPG uten s\u00e5 mye som et skr\u00e5blikk p\u00e5 dagens spilltrender. Det medf\u00f8rer kanskje at det gameplaymessig er ganske h\u00e5pl\u00f8st og utdatert, men mest f\u00f8les det friskt og herlig nonchalant. Plukker man med seg dette fra spillhyllen er det vel uansett neppe for \u00e5 f\u00e5 seg en filmatisk, velregissert fantasy-actionorgie, men heller for \u00e5 ha noe \u00e5 d\u00f8yve laiv-hungeren med i de kalde m\u00e5nedene utenfor sesongen. Til det fungerer Two Worlds 2 utmerket. Det er kanskje ikke gull alt som glimrer, men selv i den alminneligste gr\u00e5stein kan det skjule seg skatter. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Se flere bilder fra \u00abTwo Worlds II\u00bb p\u00e5 neste side.<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/p>\n \u00abTwo Worlds II\u00bb finnes allerede til PC, mens Xbox 360 og Playstation 3 versjoner er forventet 25 januar 2011. <\/em><\/p>\n <\/p>\n \u00abTwo Worlds II\u00bb finnes allerede i butikkene og kan skaffes til Xbox 360, Playstation 3 og PC.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fansen b\u00f8nnh\u00f8res i oppf\u00f8lgeren<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[527,554,2296,16,3959,3960,4200,4988,5586,6459,6866],"class_list":["post-3892","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-alchemy","tag-alkemi","tag-fantasi","tag-fantasy","tag-magi","tag-magic","tag-middelalder","tag-pil-og-bue","tag-rollespill","tag-sverd","tag-topware-interactive"],"acf":[],"yoast_head":"\nNostalgi<\/h5>\n
Variert<\/h5>\n
Under overflaten<\/h5>\n