Hvordan man skal anmelde spill har utviklet seg siden de f\u00f8rste anmeldelsene dukket opp for snart 30 \u00e5r siden. Det som i starten var en ren analyse av spillets tekniske meritter, med et magisk element kalt \u00abgameplay\u00bb blandet inn i miksen for liksom \u00e5 forklare hva som gj\u00f8r et spill g\u00f8y, har blitt mer nyansert. Men spill blir fortsatt i stor grad bed\u00f8mt basert p\u00e5 hvor bra spillet er rent teknisk.<\/p>\n
Og dersom man utelukkende skulle sett p\u00e5 det tekniske, ville \u00abDeadly Premonition\u00bb blitt d\u00f8mt nord og ned som et illeluktende makkverk. Det er sjelden jeg har satt p\u00e5 et spill og faktisk blitt satt ut av hvor r\u00e6va det ser ut. Den f\u00f8rste timen med \u00abDeadly Premonition\u00bb er sjokkerende – ikke fordi spillet er skummelt og voldelig – men fordi det ser totalt utdatert ut.<\/p>\n
Vi snakker spillfigurer med geriatriske og stive bevegelser, en bilfysikk fra helvete, stive ansikter og h\u00e5pl\u00f8st stemmeskuespill. Spillet formelig skriker etter anti-aliasing, og flimringen n\u00e5r man g\u00e5r rundt p\u00e5 gressplener f\u00e5r nesten \u00f8ynene mine til \u00e5 bl\u00f8.<\/p>\n
Og jeg kan fortsette: hva med det psykedeliske soundtracket som kolliderer totalt med stemningen i spillet? Et menysystem anno \u00abResident Evil 1\u00bb i 1998? Og et kronglete og utdatert kontrollsystem?<\/p>\n
De f\u00f8rste timene med \u00abDeadly Premonition\u00bb sitter man nesten i vantro og sjokk og lurer p\u00e5 hva i all verden de japanske utviklerne har tenkt p\u00e5. Grafikkmessig og teknisk minner dette mer om et d\u00e5rlig PS2-spill enn noe som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Xbox 360. Men etter noen timer s\u00e5 begynner man \u00e5 se forbi grafikken, de stive animasjonene, og det platte stemmeskuespillet. Etter noen timer tilgir jeg alle de tekniske feilene, for plutselig sitter jeg fullstendig oppslukt i en av de merkeligste og mest absurde spillopplevelsene jeg noen gang har pr\u00f8vd.<\/p>\n
I \u00abDeadly Premonition\u00bb styrer man spesialagent Francis York Morgan fra F.B.I. som skal etterforske et mord i den amerikanske sm\u00e5byen Greenvale. Morgan er ikke helt normal. Han har splittet personlighet, og snakker med seg selv hele tiden. Han har syke dr\u00f8mmer, elsker kaffe og kaker, kjeder\u00f8yker, har fotografisk hukommelse rundt 80-talls-filmer, og utviser en generell ganske bisarr oppf\u00f8rsel.<\/p>\n
Det tar litt tid \u00e5 bli kjent med v\u00e5r helt, men til gjengjeld har han en dybde og kompleksitet som Nathan Drake og andre mer kjente spillhelter bare kan dr\u00f8mme om. Og utover i spillet blir jeg oppriktig glad i Morgan. I spillsammenheng er han en helt unik hovedperson.<\/p>\n
Se traileren til spillet her:<\/strong><\/em><\/p>\n