Et skytespill kan ha s\u00e5 intrikat historie det bare vil, men uten et knippe hardtsl\u00e5ende stykker jern i arsenalet uteblir gjerne entusiasmen. Vi k\u00e5rer her de ti grommeste d\u00f8dsverkt\u00f8yene, \u00a0kom gjerne med innspill!\u00a0<\/p>\n
Ragdoll-fysikken gjorde ett av sine tidligste krumspring i det f\u00f8rste “Hitman”-spillet, og b\u00f8d allerede da p\u00e5 mye moro. Og den beste m\u00e5ten \u00e5 teste den p\u00e5 var med den avsagde hagla. Den r\u00e5, upolerte fysikkmotoren gikk helt bananas n\u00e5r du fyrte av h\u00e5ndkanonen i fleisen p\u00e5 noen, og med litt presisjonsarbeid slapp man \u00e5 m\u00e5tte rydde vekk liket etterp\u00e5, rett og slett fordi personen ikke befant seg p\u00e5 banen lenger. IO Interactives noe fleksible programmering lot oss dessuten slippe v\u00e5penet p\u00e5 bakken, skrive \u201dgiveall\u201d i console-rullegardinen, trekke ut et nytt og plukke opp det gamle, og vips hadde man dobbelt opp. Videre muligheter for den kreative gameren inkluderte \u00e5 parre hagla med den vanlige pistolen, noe som fjernet dyrebar ladetid og dessuten \u00f8kte kapasiteten fra to til femten haglbyger. Den hjernesmeltende tidsmanipulasjonskoden man m\u00e5tte inn i .ini-filen for \u00e5 aktivere gjorde dessuten v\u00e5penet til en h\u00e5ndholdt atombombe. Et verdig stykke oversett spillhistorie.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg kunne sagt gr\u00f8nne skilpaddeskall fra “Mario Kart”, men raketter er n\u00e5 en gang kulere enn adskilte reptilkroppsdeler i v\u00e5pen\u00f8yemed. Dessuten hadde man ti av dem til r\u00e5dighet, og med juksekoden som gjorde at alle r\u00f8de ballonger ble til ti nye raketter, var det duket for fest i stua. Den herlige dopplerlydeffekten sitter som st\u00f8pt i hjernebarken enn\u00e5. Nusselige sm\u00e5 dyr ble plutselig go-kartkj\u00f8rende miniatyrer av koreanske diktatorer, et foruroligende frampek til Conkers fremtidige eskapader, kanskje?<\/p>\n
<\/p>\n
Jada, Lancer-riflen har motorsag istedenfor bajonett, men alle som har spilt p\u00e5 nett vet at ekte menn bruker haglen. Visst var det artig \u00e5 sage saftige Locuster fra kragebeinet og nedover, men hvorfor se den samme animasjonen tusen ganger n\u00e5r ett velplassert Gnasherskudd gj\u00f8r samme nytten? Det blir ikke mer intenst enn to spillere p\u00e5 hver sin side av en kasse, begge med hver sin hagle. Mano y mano, den med best reaksjonsevne (eller tilkobling) f\u00e5r se den andre revne i to eller flere biter. Sublim underholdning. Jeg har til gode \u00e5 oppleve et tydeligere \u201dEID!\u201d enn \u00e5 dele entusiastiske Lancer-n00bs i to p\u00e5 kloss hold, rett f\u00f8r de f\u00e5r trakassert deg med motorsagen sin. Gnasheren er, s\u00e5 vidt jeg kan skj\u00f8nne, et av de eneste v\u00e5pen som det rett og slett er umulig \u00e5 v\u00e6re feig og usportslig med online. For \u00e5 ha det minste nytte av den m\u00e5 man man\u00f8vrere seg inn der kampen er hardest, for s\u00e5 \u00e5 bruke ren ferdighet for \u00e5 ta rotta p\u00e5 motstanderen. S\u00e5nn skal det v\u00e6re!<\/p>\n
<\/p>\n
Det blir gjerne ikke mer ekstremt enn i anim\u00e9, og selv om “Gangureivu” (solly) fra 2002 passerte under de flestes radar her hjemme, var ikke spillet d\u00e5rlig av den grunn. Hovedpersonen Grave hadde seri\u00f8st med jernvarer til r\u00e5dighet, noe han fikk god bruk for ettersom hele spillet dreide seg om \u00e5 utslette gangstere i et ondt megafirma. De enorme tvillingpistolene med uendelig ammo fortjener nesten en egen plass p\u00e5 listen, men det er utvilsomt den digre metallkista p\u00e5 ryggen til Grave som stjeler showet. Gjennom mesteparten av banene henger den p\u00e5 slep etter en sliten stropp og skraper borti vegger og er generelt i veien, men etter et utall drap forvandles den plutselig til en mektig, stilistisk rakettkaster eller en brutal maskinkanon i det pulveriserende supertrikset \u201dbullet dance\u201d. Tommel opp for over the top!<\/p>\n
<\/p>\n
I gode gamle dager var det enten Id Softwares \u201dQuake 3: Arena\u201d eller Epics \u201dUnreal Tournament\u201d som gjaldt. De fleste rangeringer synes \u00e5 favorisere “Quake”s rakettkaster, men for min del er det “Unreal Tournament”s versjon som ligger hjertet n\u00e6rmest. Prim\u00e6rfunksjonen p\u00e5 v\u00e5penet var d\u00f8delig nok, men det var ingenting imot det som skjedde hvis man holdt inne skyteknappen en stund. Opptil fem missiler kunne lagres til en gedigen teppebombing av fiendens oppholdssted, og var vendettaen av mer personlig art kunne alle fem samles til en tett klase av d\u00f8d og avrevne lemmer. Ved \u00e5 sette gravitasjonen til null og hastigheten til minus 50 hadde man mange uforglemmelige \u00f8yeblikk med rakettkasteren foran seg, og enda flere l\u00f8se og frittsvevende armer, ben og hodeskaller.<\/p>\n
<\/p>\n
Pappaen til alle overdimensjonerte v\u00e5pen (og akronymer) h\u00f8rer selvsagt med p\u00e5 listen. De f\u00f8rste “Doom”-spillene startet en hel haug med spilltrender foruten FPS-sjangeren selv; Gatling-gunen, motorsagen, den \u00fcberkraftige haglen, bare for \u00e5 nevne noen. Men aller mest minneverdig er definitivt den sv\u00e6re laserbazookaen. En diger plasmaball kunne snu de fleste h\u00e5pl\u00f8se situasjoner til spillerens fordel, der den tilintetgjorde alt i sin vei, og alt omkring ogs\u00e5. Ved \u00e5 g\u00e5 matematisk til verks blir man ytterligere forbl\u00f8ffet over BFGens potensiale, for selv om den prim\u00e6re plasmaballen skader usaklig mye i seg selv, blir spredningen av skade enda st\u00f8rre takket v\u00e6re “Doom”s enkle spritegrafikk. 40 ekstra skadeutregnende str\u00e5ler spres ut fra det f\u00f8rste treffpunktet i en 45 graders kjegleform, og flytter man p\u00e5 seg umiddelbart etter at effektene er satt i sving, for eksempel ved \u00e5 kikke rundt et hj\u00f8rne, f\u00f8lger skadevirkningene etter. Full utnyttelse av v\u00e5penet avhenger derfor av nidkj\u00e6r trening, s\u00e5 da har du noe \u00e5 gj\u00f8re i p\u00e5sken ogs\u00e5.<\/p>\n
<\/p>\n
Galaksens farligste v\u00e5pen er, if\u00f8lge “Ratchet & Clank”-serien, definitivt den Blargutviklede R.Y.N.O, eller Rip You A New One. V\u00e5penet er nesten st\u00f8rre enn Ratchet, og kan bare skaffes p\u00e5 svarteb\u00f8rsen til den nette sum av 150,000 bolter. Den fyrer til gjengjeld av 8 individuelt s\u00f8kende missiler, og er f\u00f8lgelig slett ikke til \u00e5 sp\u00f8ke med. Oppf\u00f8lgerne i serien har alle hatt med hver sin oppgraderte versjon av R.Y.N.O, men ingen av dem sl\u00e5r den alt\u00f8deleggende kraften til originalen. Rydder et helt rom for fiender? Check. Koster latterlig mye? Check. Soppsky? Hell yeah.<\/p>\n
<\/p>\n
Den litt ufine referansen til Nagasaki 1945 f\u00f8rte til navneendring i Japan, men ingen kan betvile den ultimate kraften i dette erketypiske post-apokalyptiske v\u00e5penet. Det er kanskje bare en skraphaug av en mekanisert katapult, men til gjengjeld kaster den av g\u00e5rde sm\u00e5 atombomber. Praktisk n\u00e5r en Behemoth syns angrepsriflen din bare kl\u00f8r litt, eller n\u00e5r Supermutantene er flere i antall enn du har\u00a0stimpacks. Ved \u00e5 finkjemme \u00f8demarken etter lydopptak kan man ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til en oppgradert versjon som fyrer av 8 mininukes p\u00e5 en gang, totalt un\u00f8dvendig og herlig sl\u00f8seri med tanke p\u00e5 at det kun finnes 74 stykk i det originale “Fallout 3”, og at selv Behemother g\u00e5r i bakken etter ett eller toppen to skudd. Maktdemonstrasjon i et n\u00f8tteskall.<\/p>\n
<\/p>\n
En litt mer finslepen og raffinert versjon av et b\u00e6rbart masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen finner vi i Shepards v\u00e5penlab. M-920 Cain sender av g\u00e5rde et 25-grams prosjektil i ekstrem hastighet, og ett enkelt skudd smelter enhver fiende i spillet samt de fleste i umiddelbar n\u00e6rhet av nedslaget. Eneste unntak er en h\u00e5ndfull bosser, men selv disse kjenner p\u00e5 d\u00f8dsfrykten n\u00e5r Shepard fyrer av den st\u00f8rste kanonen i spillet. Ammunisjon til M-920 Cain er ekstremt sjeldent, noe som bidrar til den luksuri\u00f8se f\u00f8lelsen man f\u00e5r n\u00e5r man en sjelden gang koster p\u00e5 seg et omr\u00e5desteriliserende skudd. S\u00e6rlig siden et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avfyre v\u00e5penet selv med 99% n\u00f8dvendig energi bare f\u00f8rer til en stusselig fresing fra munningen. Det digre radioaktive merket p\u00e5 siden av kanonen, den massive destruksjonskraften og soppskyen alene sikrer Cain en h\u00f8y plassering p\u00e5 listen. \u00a0 \u00a0\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Man snakker gjerne om spillfysikk f\u00f8r og etter “Half Life 2″s Gravity Gun (eller Zero Point Energy Field Manipulator om du vil), og med god grunn. Plutselig var alt ammunisjon, generiske oljet\u00f8nner ble granater og tilfeldig skrap ble fullt brukbart b\u00e5de som skyts og dekning. Mot slutten av spillet ble gravitasjonskanonen innsatt med m\u00f8rk energi, og gjorde lekingen med Havok-fysikken enda mer storslagen. V\u00e5penet\/verkt\u00f8yet var en megainnovasjon som \u00e5pnet for helt nye m\u00e5ter \u00e5 spille p\u00e5, og har blitt kopiert p\u00e5 utallige m\u00e5ter siden.<\/p>\n
Fun Fact: “Doom 3” var n\u00e6re ved \u00e5 f\u00e5 \u00e6ren for f\u00f8rste gravitasjonsv\u00e5pen i et spill, da et lignende v\u00e5pen ble brukt av utviklerne som et verkt\u00f8y bl.a for \u00e5 skape realistisk \u00f8deleggelse p\u00e5 omgivelsene. V\u00e5penet ble imidlertid tatt ut av spillet rett f\u00f8r utgivelse, men kom tilbake i utvidelsespakken “Doom 3: Resurrection of Evil”. Men da var “Half Life 2” allerede p\u00e5 markedet.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Duck & cover!<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[81,78,335,79],"tags":[2921,3862,5928,6858,6859],"class_list":["post-3925","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pc","category-playstation","category-retro","category-xbox","tag-gunnere","tag-lister","tag-skytere","tag-topp-fem","tag-topp-ti"],"acf":[],"yoast_head":"\n