Jeg var oppslukt av Marvel da jeg vokste opp. I tillegg til at jeg leste tegneseriene i filler kj\u00f8pte jeg under en ferie i London papir- og terningrollespillet \u00abMarvel Super Heroes – The Role Playing Game\u00bb – en \u00abDungeons & Dragons\u00bb-variant der man kunne lage sin egen superhelt og bli en del av Marvel-universet. Jeg handlet et dusin tilleggsb\u00f8ker som kartla kreftene til hver eneste helt og skurk i Marvel-universet, og satt i m\u00e5nedsvis og spilte ut kamper mellom ulike helter med terninger, kart og sm\u00e5 papirfigurer.<\/p>\n
Muligens var jeg en s\u00e6r einst\u00f8ing, men jeg hadde mye moro med \u00e5 fordype meg i Marvel-heltene i barne- og ungdomstida, og p\u00e5 mange m\u00e5ter er \u00abMarvel vs. Capcom\u00bb-serien en dr\u00f8m som blir virkelighet for meg. N\u00e5 kan jeg endelig finne ut hvem som vinner en kamp mellom Spider-man og Dr. Doom. Pr\u00f8ve \u00e5 kveste Captain America med Hulk. Og ikke minst, sette Marvel-figurene opp mot Capcoms varierte utvalg med sl\u00e5sskjemper og spillhelter.<\/p>\n
\u00abMarvel vs. Capcom 3: Fate of Two Worlds\u00bb er et sl\u00e5ssespill der et bredt utvalg av Marvel-tegneserienes mest kjente helter denger l\u00f8s p\u00e5 Capcoms spill- og sl\u00e5ssehelter. Hvis dette ikke sier det stort, s\u00e5 betyr det at tegneseriefigurer som Spider-man, Captain America, Thor, Hulken og Dr. Doom braker l\u00f8s med spillfigurer som Ryu og Chun Li (fra \u00abStreet Fighter\u00bb), Chris Redfield (\u00abResident Evil\u00bb), Arthur (\u00abGhosts’n Goblins\u00bb) og Viewtiful Joe (fra spillet med samme navn). Det h\u00f8res ut som en pussig miks p\u00e5 papiret, men fungerer overraskende godt i praksis.<\/p>\n
Spillmessig er dette nemlig ganske tradisjonelt. Man velger et lag best\u00e5ende av tre figurer, og sl\u00e5ss mot et annet lag. Kun en figur er p\u00e5 skjermen av gangen, og i beste wrestling-stil kan man tagge med noen andre dersom man trenger \u00e5 skifte spillfigur og taktikk. En helsem\u00e5ler \u00f8verst p\u00e5 skjermen viser hvor mye liv man selv og motstanderen har, og man kan utf\u00f8re enkle spesialangrep med ulike knappe- og spakekomboer, samt superangrep ved \u00e5 lade opp en m\u00e5ler over tid.<\/p>\n
Det er et supertradisjonelt system. Kjent fra spill som \u00abStreet Fighter\u00bb og \u00abTekken Tag\u00bb, og garvede sl\u00e5ssespillfans vil umiddelbart kjenne seg godt igjen. Spillet har et kontrollsystem og en spillmekanikk som er hentet rett fra \u00abSuper Street Fighter IV\u00bb, men skiller seg fra storebror \u00abStreet Fighter\u00bb p\u00e5 et par punkter.<\/p>\n
For det f\u00f8rste er antall knapper redusert. Noen ulike angrepsknapper har f\u00e5tt bes\u00f8k av en \u00abexchange\u00bb-knapp, som ganske enkelt sender motstanderen opp i lufta. Som i superhelttegneseriene er det nemlig fullt mulig \u00e5 fortsette \u00e5 dele ut deng til fiender 5-6 meter over bakkeniv\u00e5, og de fleste heltene har omfattende komboer i lufta.<\/p>\n
Se en trailer fra spillet her:<\/strong><\/p>\n