Ah, taktiske skytespill. En sjanger hvor heroisme og reflekser spiller en minimal rolle, og hvor hardt ervervede ferdigheter i alminnelige skytespill mister all relevanse. I likhet med hva elektronisk dansemusikk har gjort for listepopen de siste \u00e5ra, finner vi igjen en masse sm\u00e5 elementer fra taktiske shooters i mange AAA-titler, uten at det n\u00f8dvendigvis sier noe om opphavet.<\/p>\n
\u00c6rverdige serier som Ghost Recon<\/em>, Delta Force<\/em> og Rainbow Six<\/em> begynte som rimelig dype taktiske spill, og jeg spilte dem alle. Til d\u00f8de. Jeg kunne sitte i timevis og tegne opp slagplaner, kartlegge fiendens posisjoner og finpusse utrustningen til hver enkelt soldat. Hva var det som traff meg s\u00e5 voldsomt i disse spillene? Jeg tror det var den enorme valgfriheten og den realistiske tiln\u00e6rmingen som sikret total innlevelse tross den gamle og udetaljerte grafikken. Vissheten om at en enkelt kule kunne sette b\u00e5de deg og lagkameratene ut av spill. Og ikke minst, et pr\u00f8v-og-feil-basert gameplay som funket, noe det som regel ikke gj\u00f8r i mer line\u00e6re spillopplevelser. At en feilsl\u00e5tt plan f\u00f8rer til d\u00f8d og fordervelse gir fullstendig mening, og dessuten blir konflikten personlig. Man legger \u00e6re i \u00e5 komme opp med en bedre plan.<\/p>\n Men dette er mange \u00e5r og mange spilltrender siden, og jeg har v\u00e6rt ute av taktikk-gamet en god stund. Derfor gikk jeg intetanende inn i testingen av Operation Flashpoint: Red River<\/em>, og det f\u00f8rte til en veldig spesiell opplevelse. <\/p>\n Etter en festlig og antakelig p\u00e5kostet introsekvens hopper vi inn i st\u00f8vlene til lagf\u00f8reren for Fireteam Bravo, som er nyankomne marineinfanterister i Tadjikistan. Et stykke ut i fremtiden har Afghanistan-konflikten flyttet seg hit, noe som f\u00f8rer til interessante politiske dilemmaer ettersom de verste kampene foreg\u00e5r like ved grensen til mektige Kina. Man dras relativt effektivt inn i situasjonen, og f\u00f8ler seg raskt som en del av den prestisjetunge enheten der man kj\u00f8rer rundt i avdelings-Hummeren og driver langsom krigf\u00f8ring mot sm\u00e5 lommer av oppr\u00f8rere, akkurat slik vi har sett det i dokumentarer om krigen i Afghanistan. Man blir introdusert for skytingen og kommandohjulet, og den n\u00e5del\u00f8se vanskelighetsgraden. Og ganske snart merker man at dette slett ikke er noe vanlig skytespill.<\/p>\n Rene ord for pengene: Jeg hatet de f\u00f8rste timene av Red River<\/em>. Grafikken er ikke imponerende, styringen er klossete og merkelig, hele presentasjonen f\u00f8les sjell\u00f8s og tom. Soldatene har kun ett utseende for hver av de fire klassene, og mister dermed det meste av personligheten. Generalen som gir oppdragsbriefingen har den mest irriterende stemmen jeg har h\u00f8rt i et spill. Animasjonene er stive og lite livaktige. \u00c5 gi ordre er utrolig tungvint takket v\u00e6re en hjerned\u00f8d kontroll-mapping, og det finnes ingen snarveier til de ytterst f\u00e5 kommandoene man f\u00f8ler man har bruk for. Og det er f\u00f8r man st\u00f8ter p\u00e5 fienden. Da mister man all oversikt, lar soldatene l\u00f8pe inn i den visse d\u00f8d og m\u00e5 sl\u00e5ss p\u00e5 egenh\u00e5nd. Fiendene selv er identiske kloner av hverandre, er grusomt stemmelagt og man f\u00f8ler at hele opplegget med at man d\u00f8r av et par skudd kun er der for \u00e5 skjule den latterlige kunstige intelligensen. Men ruvende over alt annet er den overveldende f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re tilbake i 2002, og jeg fikk ubehagelige minner til den tvilsomme ArmA-moden av en \u201dsimulator\u201d vi ble tvunget til \u00e5 spille i forsvaret. Noe som ikke f\u00f8les spesielt fett i en tid hvor alt er HD, eksplosjoner og draw-distance.<\/p>\n Inspirert av den l\u00f8smunnete sersjanten som konstant maser om marinekorpsets hardtsl\u00e5enhet og p\u00e5gangsvilje, holdt jeg ut i time etter time. Og gradvis ble hodet mitt satt tilbake til tiden f\u00f8r Call of Dutys<\/em> trumfing av de virtuelle slagmarkene, og jeg begynte \u00e5 kj\u00f8pe spillets premisser. V\u00e6r advart: dette spillet er n\u00e6rmest verdil\u00f8st som rett-frem skytespill. Selv om du skulle overleve, mot alle odds, er det ikke g\u00f8y \u00e5 spille det som om det var et actionorientert Hollywoodspill. N\u00e5r man, grunnet d\u00e5rlige taktiske valg, kryper rundt i timesvis for \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5 en tanks som vet godt hvor du er og peprer stillingen din, laget ditt har d\u00f8dd og du pr\u00f8ver \u00e5 utnytte spillets utdaterte motor for \u00e5 komme deg videre, er det veldig lett \u00e5 se alle feilene i spillet og gi det opp for godt. Og dette er dyrekj\u00f8pt erfaring, folkens. Nei, i stedet m\u00e5 man se p\u00e5 spillet som sjakk, og heller bruke god tid p\u00e5 hvert eneste deloppdrag. Bruk oversiktskartet, la soldatene dine gj\u00f8re jobben sin. N\u00e5r bitene faller sammen, folk gj\u00f8r det de skal og oppdraget g\u00e5r akkurat etter planen, f\u00f8rst da f\u00e5r man et riktig inntrykk av dette spillet.<\/p>\n Deretter kommer ogs\u00e5 velviljen diltende, og mange av elementene som virket s\u00e5 d\u00e5rlige i starten havner i et nytt og bedre lys. Grafikken er kanskje ikke det mest fremtredende elementet, men glimter til iblant. Lyseffektene er tidvis veldig fine, og banene f\u00f8les mye st\u00f8rre enn de er p\u00e5 grunn av majestetiske fjell i bakgrunnen og de lange avstandene man realistisk nok m\u00e5 traske selv. Skytef\u00f8lelsen er faktisk helt herlig, og endelig ser vi en d\u00f8nn realistisk fremstilling av M16-riflen som slett ikke er det superv\u00e5penet vi ofte ser i andre spill. Lydeffektene er sobre, realistiske og snappy p\u00e5 samme tid , og detaljniv\u00e5et p\u00e5 b\u00e5de v\u00e5pnene og medsoldatene er veldig h\u00f8yt hvis man ser n\u00f8yere etter. <\/p>\n I et utrolig modig trekk har Codemasters faktisk gjemt unna mye av spillets funksjonalitet gjennom et niv\u00e5system. Spillet som helhet er med fullt overlegg gjort d\u00e5rligere i starten, s\u00e5 etter hvert som man tjener erfaringspoeng, kan man bruke disse p\u00e5 kjernefunksjoner som bevegelsessmidighet og tiden det tar \u00e5 bytte v\u00e5pen, skifte magasin, l\u00f8pe og legge seg ned og s\u00e5 videre. Resultatet er at spillet rent objektivt er mye bedre ved andre gjennomspilling. \u00a0<\/p>\n Imponerende er ogs\u00e5 mengden innhold. Selve kampanjen tar evigheter \u00e5 komme gjennom, kanskje f\u00f8rst og fremst fordi den er s\u00e5 vanskelig, men ogs\u00e5 fordi man m\u00e5 bruke lang tid p\u00e5 b\u00e5de planlegging og selve gjennomf\u00f8ringen. Dessuten tar det lang tid \u00e5 l\u00f8pe gjennom de massive omr\u00e5dene. N\u00e5r man er ferdig med kampanjen har man forh\u00e5pentligvis spillet i fingrene, og man f\u00e5r lyst til \u00e5 spille gjennom en gang til, b\u00e5de for \u00e5 pr\u00f8ve ut nye taktikker og for \u00e5 l\u00e5se opp mer utsyr og ferdigheter. Dessuten kan man fylle ut alle plassene p\u00e5 laget med kompiser over nettet. Det fikk jeg naturligvis ikke pr\u00f8vd f\u00f8r release, og jeg syns virkelig det burde v\u00e6rt en mulighet for splitscreen ogs\u00e5.<\/p>\n Ut over kampanjen er det ogs\u00e5 en dr\u00f8ss med enkeltst\u00e5ende utfordringer, som \u00e5 beskytte en konvoi mot overfall eller \u00e5 holde ut mot en str\u00f8m av angripende fiender. Disse modusene er veldig forseggjorte, og s\u00e6rlig likte jeg last stand-modusen hvor smart utplassering av laget er n\u00f8kkelen, pluss den spennende vrien at man n\u00e5r som helst kan kalle inn flukthelikopteret og takke for seg. Det blir utrolig nervepirrende etter hvert som man har samlet opp litt poeng, for om laget d\u00f8r f\u00f8r man f\u00e5r stukket av, blir poengsummen null. Siden det ikke er noen fasit for hvordan man skal spille, og de gjeve plasseringene henger s\u00e5pass h\u00f8yt, er gjenspillingsverdien nesten uendelig hvis man f\u00f8rst blir glad i spillet.<\/p>\n Og glad i spillet ble jeg, n\u00e5r jeg f\u00f8rst kom inn i det og aksepterte den lange og bratte l\u00e6ringskurven. Jeg inns\u00e5 at det meste av den motviljen jeg f\u00f8lte innledningsvis, var et resultat av adrenalinaction-trenden som har p\u00e5virket hele mitt syn p\u00e5 skytespill. Det sjell\u00f8se preget jeg mente spillet hadde, var noe jeg f\u00f8lte fordi spillet ikke matet meg stemningen med sleiv slik de fleste andre spill gj\u00f8r n\u00e5 til dags. Sannheten er selvf\u00f8lgelig at spillet blir n\u00f8yaktig det man gj\u00f8r det til selv. Det er det som er \u00a0det magiske med de smale, realistiske skytespillene, og da gj\u00f8r det ikke s\u00e5 mye at det f\u00f8les gammeldags og utdatert.<\/p>\n Det er helt klart mange svakheter med Operation Flashpoint: Red River. Det kan virke som om de fleste produksjonsmidlene gikk med til introduksjonsfilmen, for spillet krever en saftig porsjon velvilje av spilleren for ikke \u00e5 virke utrolig lavbudsjett og stakkarslig ved de f\u00f8rste hundre \u00f8yekastene. Selv om det er kult med et spill som overlater mye av opplevelsen til spillerens egen innlevelse, hadde det ikke skadet med for eksempel eksplosjoner som holder nogenlunde dagens standard, og jeg synes fortsatt at det er i overkant knotete \u00e5 gi kommandoer. Stemmeskuespillet er mildt sagt av varierende kvalitet, og historien spiller annenfiolin s\u00e5 det gnisser i \u00f8regangene. \u00a0\u00a0 <\/p>\n Poenget mitt er at alle disse nevnte overfladiske tingene ikke blir s\u00e5 viktige i denne sammenhengen. Forutsatt at man liker \u00e5 bruke lang tid p\u00e5 planlegging, helt ned til lagkameratenes utrustning og plassering av waypoints p\u00e5 et kart, er Red River en nostalgisk spillperle av godt, gammeldags taktisk merke som, etter denne m\u00e5lestokken, absolutt holder m\u00e5l i dag. S\u00e5 om man liker denne typen spill, og f\u00f8ler for \u00e5 gi seg i kast med et prosjekt av en befalsimulator, kan jeg trygt anbefale et raid i portemon\u00e9en og p\u00e5f\u00f8lgende springmarsj til spillkremmeren. \u00a0<\/p>\n Se flere bilder fra Operation Flashpoint: Red River p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n Operation Flashpoint: Red River er utviklet og utgitt av Codemasters. Spillet er lansert p\u00e5 PC, Playstation 3 og Xbox 360.<\/em><\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ikke for den ut\u00e5lmodige<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[1453,4784,5401],"class_list":["post-4180","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-codemasters","tag-operation-flashpoint","tag-red-river"],"acf":[],"yoast_head":"\nSlitt feltst\u00f8vel i fjeset<\/h5>\n
Den standhaftige gameren\u00a0<\/h5>\n
Innhold i fleng<\/h5>\n
Uren diamant<\/h5>\n