Om sikkerheten p\u00e5 Gardermoen var uvanlig streng, var tilstanden n\u00e6rmest hysterisk p\u00e5 London Heathrow. Artig hvordan en runde IRL team deathmatch i Pakistan kan f\u00e5 sikkerhetspersonell til \u00e5 mistenke at jeg skal sprenge landet deres med h\u00e5rvoks. Likevel, er det noe som hjelper p\u00e5 hum\u00f8ret i en s\u00e5dan stund er det \u00e5 bli mett av en smilende sj\u00e5f\u00f8r i dress samt vissheten om at man snart skal f\u00e5 teste et av historiens mest etterlengtede spill.<\/p>\n
Kj\u00f8returen mot Windsor og 2Ks hemmelige base ble d\u00f8yvet av et kjapt oppfriskningskurs i engelsk, hvorp\u00e5 det kom frem at bryllupshysteriet endelig hadde lagt seg i Dronningens rike. Sj\u00e5f\u00f8ren hadde sv\u00e6rt lite til overs for spetakkelet, men kunne ikke desto mindre opplyse meg om hele den britiske kronarvingstradisjonen og forklare hvorfor det for \u00f8yeblikket bare er dronninger i rekken av regenter, men at dette snart vil endre seg. Hva man ikke ofrer for en forbedret engelskuttale, tenkte jeg, og trakk sammenligninger til v\u00e5rt eget kongehus inn i samtalen, noe som ble hurtig lagt d\u00f8dt av sp\u00f8rsm\u00e5l om vi fortsatt snakket svensk i Norge.<\/p>\n
N\u00e5 var det uansett bare \u00e8n adelig jeg kom for \u00e5 bes\u00f8ke, og sirlig plassert ved siden av en gedigen, viktoriansk h\u00f8yborg l\u00e5 det staselige hjemmet til turens hovedattraksjon. Et nabolag verdig en hertug med nukle\u00e6re tilb\u00f8yeligheter. Et skandinavisk pressekorps konverserte som vanlig p\u00e5 engelsk, og i p\u00e5vente av den mer enn fasjonabelt sene finske journalisten fikk vi skue utover 2Ks landskap av hardt pr\u00f8vede arbeidskarer. En kjapp demo av The Darkness 2 fikk vi og, men det kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.<\/p>\n
Innerst inne i det aller helligste l\u00e5 det perfekt tempererte spillrommet og ventet, utstyrt med latterlig spreke maskiner og Duke<\/em>– merch p\u00e5 veggene. P\u00e5 ydmyk ettersp\u00f8rsel fikk jeg til og med teste herligheten p\u00e5 foretrukket vis; dagen var kommet for \u00e5 vise 2Ks egne folk at drevne Xbox-fingre kan hamle opp med tastaturelitister n\u00e5r som helst.<\/p>\n Vertskapet fortalte litt om de tre annonserte flerspillermodusene: Dukematch, Hail to the King <\/em>og Capture the Babe<\/em>. Alle tre kjente og kj\u00e6re metoder \u00e5 kveste andre p\u00e5, men satt i en umiskjennelig Duke<\/em>-aktig kontekst. Dukematch<\/em> er en standard alle-mot-alle, Hail to the King<\/em> er domination med tilfeldig oppdukkende kontrollpunkter, og sistnevnte er den velkjente eskortemodusen hvor det er nettopp lettkledde jenter som skal eskorteres og ikke flagget.<\/p>\n Mye av f\u00f8rsteinntrykket kan egentlig oppsummeres med ett ord: gammeldags. Her er det ingen klasser eller perks \u00e5 spore, og alle kamper startes med den trofaste pistolen. Man m\u00e5 dermed hente frem igjen de gamle speiderferdighetene, for vinneren er gjerne den som vet hvor den st\u00f8rste kanonen er. Den hurtige spillbarheten, mangelen p\u00e5 d\u00f8dsanimasjoner til fordel for en haug med g\u00f8rr samt hyppige springbrett er utrolig likt Quake 3 Arena<\/em>, eller Unreal Tournament<\/em> for den saks skyld.<\/p>\n Fokuset p\u00e5 enkel moro er totalt dominerende, til det punktet at det ikke diskes opp med noen andre figurer enn Duke selv \u00e5 spille med og mot. Man kan til gjengjeld spj\u00e5ke ut hertugen med festlige hatter og annet utstyr. Levelsystemet, samt et knippe utfordringer og grafikken er det eneste som minner meg p\u00e5 at jeg ikke sitter hjemme med fossil-PCn min en gang p\u00e5 nittitallet.<\/p>\n Mange rynker nok p\u00e5 nesen av slikt, men man kommer ikke unna at klassikerne slo an av en grunn . Moroa er ren og ubesudlet, og universell. Som kjapt tidsfordriv i lunsjpausen fremfor timevis med grinding burde Duke<\/em> derfor appellere til flere. Humor er ogs\u00e5 et veldig sjeldent element i moderne skytespill.\u00a0 Den humoren vi finner her er riktignok ikke av Ricky Gervais-kaliber, men det er likevel forfriskende \u00e5 spille p\u00e5 baner som Morningwood, trykke p\u00e5 taunt-knappen og servere motstanderen en mora-di-vits p\u00e5 hans bekostning, eller h\u00f8re p\u00e5 det urblonde babbelet til rypene man skal stjele f\u00f8r man klapser dem p\u00e5 stumpen. Duke Nukem Forever er – i kjent stil – full av s\u00e5nt, og det f\u00f8les faktisk berikende i en rimelig stagnert og selvh\u00f8ytidelig sjanger.\u00a0<\/p>\n Spillets megasimple utgangspunkt skaper ogs\u00e5 store muligheter for \u00e5 krydre gameplayet med alt mulig rart uten at det f\u00f8les som for mye av det gode. Her kommer krympestr\u00e5len og frysekanonen inn i bildet, samt Holoduke-trikset og de en gang sv\u00e6rt innovative ber\u00f8ringsminene. Ingenting er som \u00e5 krympe erkefienden og s\u00e5 trampe ham flat, eller fryse ham til en statue som du knuser til paljettst\u00f8rrelse Sub-Zero-style.\u00a0 Sm\u00e5 variasjoner som dette gj\u00f8r en stor forskjell p\u00e5 det ellers \u00fcbersimple gameplayet.<\/p>\n Etter et par timer med relativt intens gaming – hvor undertegnede sparket seri\u00f8s rumpe (og ja, jeg vet at PR-folkene alltid lar journalistene vinne) – satt jeg igjen med et knippe sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg hadde sett et sp\u00f8kelse, eller kanskje heller en dinosaur, p\u00e5 h\u00f8ylys dag. Er dette et resultat av usunn lang utviklingstid, og at de eldgamle spillmekanikkene og relativt stive animasjonene faktisk var hippe da grunnkodene ble skrevet? Gidder noen andre enn Geir Mimresund og\u00a0 Dorian Nostalgiakis \u00e5 spille et klassisk skytespill uten milit\u00e6rt tema, realistiske v\u00e5pen og \u201cfriendly air strike incoming\u201d? Og ikke minst: Er 2011 \u00e5ret hvor en \u00e5ttitallsinspirert, komplett endimensjonal harrytass med et h\u00f8yst tvilsomt kvinnesyn kan ta rotta p\u00e5 dagens dype, intellektuelle helteskare? Heldigvis var en av hovedhjernene bak Duke Nukem<\/em>, Gearbox-sjef Randy Pitchford tilgjengelig for kommentar. Og mer til.<\/p>\n – Duke\u2026 he\u2019s still there! Isn\u2019 t that interesting?<\/p>\n Det er det f\u00f8rste Randy sp\u00f8r om etter at min \u00e5penbare mangel p\u00e5 \u00e5r og erfaring fra serien kommer for en dag. Han lener seg fremover og virker oppriktig interessert, etter dagevis med kjasing og kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra blaserte gamlinger i ymse spillmedier. Han refererer \u00e5penbart til Duke Nukems<\/em> meme-status, som p\u00e5 ingen m\u00e5te stammer fra hans opptreden i en lang spillserie; han har jo v\u00e6rt under utvikling hele tiden.<\/p>\n Hva er Dukes<\/em> st\u00f8rste fordel over dagens konkurrenter, sp\u00f8r jeg, og trykker dermed p\u00e5 den ber\u00f8mte snakkeknappen:<\/p>\n – Mange spill i dag er veldig smale. De har \u00e8n enkelt kjernemekanikk, og bygger hele spillet rundt den. Dette ser vi i alt fra actionspill, som er blitt rene reaksjonstester, til puzzle-spill. De fleste skytespill fokuserer bare p\u00e5 action, og ikke p\u00e5 rytmen i handlingen. Half-Life<\/em>-serien gj\u00f8r dette bra, og de hentet mye fra Duke<\/em>. Duke<\/em> handler om s\u00e5 mye mer enn bare skyting, og vi pr\u00f8ver \u00e5 lage en bredere horisont hvor spilleren f\u00e5r nye opplevelser rundt hvert hj\u00f8rne, nye monstre, puslespill og g\u00e5ter, og spennende ting \u00e5 gj\u00f8re med omverdenen, forteller Pitchford.<\/p>\n Videre f\u00f8lger en tirade med utbroderinger over Duke Nukem Forever<\/em>s enorme fokus p\u00e5 variasjon, spennende kontekst og f\u00f8lelsen av \u201crewarding gratification\u201d man f\u00e5r av \u00e5 kunne plukke opp en b\u00e6sj fra toalettet og kaste den i veggen. Vi f\u00e5r bare ta mannen for hans ord. \u00a0<\/p>\n Jeg f\u00e5r omsider kjempet gjennom mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l mens jeg kikker nerv\u00f8st bort p\u00e5 damen med klokken og f\u00e5r et pent smil tilbake. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om gamle spillmekanikker som henger igjen f\u00e5r jeg et overraskende presist svar:<\/p>\n – Det er ingenting i Duke Nukem Forever<\/em> som er eldre enn to-tre \u00e5r gammelt. Jeg kan skj\u00f8nne at det er vanskelig for spilljournalister \u00e5 se sammenhengen, for det er helt klart vanskelig \u00e5 skille ut det som er retro fra bare \u00e5 v\u00e6re gammelt,\u00a0 eller det som er nytt fra \u00e5 v\u00e6re fake. Det er en statue inne p\u00e5 Dukes burgerrestaurant, Dukeburger, av en Pig Cop som jeg vet er noen \u00e5r gammel. Den har litt lavere oppl\u00f8sning enn de andre elementene p\u00e5 banen, men det synes vi passet siden den uansett skulle v\u00e6re av plast. N\u00e5r det gjelder ideer, hadde jeg en l\u00f8s id\u00e8 en gang til et annet prosjekt i 1997 om en radiostyrt bil som spilleren kunne bruke. Men opp igjennom \u00e5rene har ideen blitt plukket opp av forskjellige programmerere og designere, og s\u00e5 har den endt opp som en viktig greie i Duke Nukem Forever!<\/em> Er ikke det spr\u00f8tt? sp\u00f8r Pitchford.<\/p>\n Med tolv \u00e5rs utviklingstid m\u00e5 det v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette en strek, og forst\u00e5 n\u00e5r spillet er ferdig, tenker jeg h\u00f8yt.<\/p>\n – Da vi tok over prosjektet fra 3D Realms, m\u00e5tte vi se for oss en sluttilstand. For \u00e5 finne ut hvordan spillet skulle se ut til slutt, m\u00e5tte vi ha en plan og et m\u00e5l. N\u00e5r planen er fullendt, og m\u00e5let er n\u00e5dd, er spillet ferdig, forklarer Pitchford.<\/p>\n Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er om Duke er relevant i dag. Den maskuline fremtoningen hans var jo en gang en parodi p\u00e5 datidens actionhelter, men f\u00f8les mindre aktuell i dag.<\/p>\n – Jeg tror mye av Dukes suksess ligger i at han er et enkelt og ukomplisert alternativ.\u00a0 Dagens helter er blitt emo og \u201cpussified\u201d, og har mengder av personlige problemer. Duke har ikke tid til problemer, for han skal bare kicke ass, ikke sant? Duke er unik fordi han er s\u00e5 endimensjonal og enkel, og man kan se at folket elsker ham bare ved det faktum at han er anerkjent i dag. Hele Dukes univers er en stor feel-good versjon av v\u00e5r egen; Duke blitt rik og ufattelig ber\u00f8mt og popul\u00e6r etter at han reddet verden. Han er som en slags Tony Stark som er p\u00e5 en side er sv\u00e6rt velst\u00e5ende og f\u00e5r alle damene, og samtidig har en diger kanon p\u00e5 taket og gladelig trekker fram skyterne hvis det blir br\u00e5k. \u00a0<\/p>\n Pitchford er heller ikke redd for at spillet kan skape kontroverser.<\/p>\n –\u00a0 Spillet er jo ikke ute engang, og likevel har det kommet reaksjoner p\u00e5 ting i traileren. Men jeg kan love at det man kan se i traileren bare r\u00f8rer ved overflaten av det man kommer til \u00e5 se i det ferdige spillet. Folk kommer til \u00e5 bli overrasket. I spillbransjen m\u00e5 man hele tiden forholde seg til linjen som skiller produkter fra \u00e5 ha en h\u00f8y aldersgrense til \u00e5 rett og slett ikke bli solgt. Duke danser polka og kj\u00f8rer monstertruck p\u00e5 den linjen. Alt er laget med humor, men noen vil alltid v\u00e6re mer sensitive enn andre. Duke Nukem Foreve<\/em>r er ikke for pingler, men for alle andre er det bare \u00e5 \u201cbuckle up\u201d, for det blir litt av en tur!\u00a0 \u00a0<\/p>\n S\u00e5 ble jeg h\u00f8flig jaget bort fra mannen med de mange svarene. Skulle jeg mot formodning fortsatt sitte igjen med et up\u00e5virket og saklig journalistisk syn p\u00e5 stortittelen, var det senere p\u00e5 kvelden duket for en sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde i bygget til selveste BAFTA, en prestisjetung prisutdelingsorganisasjon dedikert film, TV og n\u00e5 spill. Stasen i den grandiose kinosalen var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, bokstavelig talt, med nabostolen tilskrevet bl.a Steven Soderbergh og min egen reservert George Clooney. D\u00e6ven. P\u00e5 scenen hadde de satt stakkars mr. Pitchford foran en h\u00e6r av journalister og tilfeldige forbipasserende som bare kom for gratis alkohol. Der satt vi en god time halvannen og h\u00f8rte p\u00e5 mens en representant for Gamespot UK ledet en sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde, og ble vitne til en mann som virkelig har snakket\u00f8yet i orden. Innimellom mange av de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg selv hadde stilt tidligere p\u00e5 dagen, samt en interessant fordypning i tv-spillenes statusendring gjennom \u00e5rene og hvorfor foreldregenerasjonen ikke skj\u00f8nner noen ting, kom vi til et punkt hvor den lange veien mot utgivelse ble et langvarig samtaleemne.<\/p>\n Og det er faktisk en r\u00f8rende historie. 3D-realms, den opprinnelige utvikleren, hadde opprinnelig utgivelsesdato 1998. Sjef George Broussard var imidlertid en mann av perfeksjon, som nektet \u00e5 utgi et, etter hans h\u00f8ye standard, uferdig spill. Pengene tok slutt, og prosjektet gikk i knas. Og det var da en snakkesalig mann fra Gearbox Software kom frem og plukket opp bitene fra hans tidligere kollegers hjertebarn.<\/p>\n – M\u00e5let har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 fullbyrde 3D Realms\u2019 visjon.<\/p>\n Det gj\u00f8res hvertfall ingen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe forventningene. Nede i lobbyen var en eksakt, og umenneskelig sv\u00e6r, levende replika av hertugen selv kommet p\u00e5 bes\u00f8k, og han delte ut bildeposeringer og enlinjere p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Et gedigent maleri av Duke p\u00e5 tronen sin ble deretter avduket av “Duke Nukem” og pappa Randy, til store ovasjoner. Gearbox og 2K har definitivt ikke tenkt \u00e5 la spillet skli forsiktig ut p\u00e5 markedet etter all denne tiden. Det blir veldig spennende \u00e5 se resultatet i juni.<\/p>\n Se flere bilder fra Duke Nukem Forever<\/em> p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n Duke Nukem Forever utvikles av Gearbox Software og utgis av Take-Two. Spillet lanseres 10. juni p\u00e5 Playstation 3, Xbox 360 og PC.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har sparket og klasket rumpe i flerspillerdelen!<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[1993,1994,1995,2689,5323],"class_list":["post-4261","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-duke","tag-duke-nukem","tag-duke-nukem-forever","tag-gearbox","tag-randy-pitchford"],"acf":[],"yoast_head":"\nOld school<\/h5>\n
En prat med sjefen<\/h5>\n
Evighetsprosjektet<\/h5>\n