Forventninger kan v\u00e6re et toegget sverd. P\u00e5 den ene siden vil spillutgiverne gjerne gi inntrykk av at spillet de kommer med blir verdens beste i m\u00e5nedene f\u00f8r lansering. Men n\u00e5r sluttproduktet ikke n\u00e5r opp til de enorme forventningene de har bygd opp over mange m\u00e5neder, sitter man ofte igjen med f\u00f8lelsen av \u00e5 ha blitt lurt.<\/p>\n
Og denne f\u00f8lelsene sl\u00e5r inn omtrent halvveis ut i L.A. Noire<\/em>. Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt min f\u00f8rtiende l\u00f8petur etter en mistenkt, etter \u00e5 ha finkjemmet et tyvetalls leiligheter og bakg\u00e5rder etter spor, etter \u00e5 ha kj\u00f8rt p\u00e5 kryss og tvers i Los Angeles i timesvis, sp\u00f8r jeg meg selv om dette er alt L.A. Noire<\/em> har \u00e5 by p\u00e5. Medier p\u00e5 Rockstars venneliste har siden 2010 erkl\u00e6rt spillet som revolusjonerende, og derfor er det skuffende \u00e5 konstatere at L.A. Noire<\/em> bommer p\u00e5 mange av ambisjonene sine.<\/p>\n Cole Phelps er nybakt politibetjent i Los Angeles-politiet anno 1947. En veteran fra andre verdenskrig, med en sv\u00e6rt rettskaffen holdning som ikke alltid passer like godt inn i det sm\u00e5korrupte Los Angeles-politiet. Phelps starter som en helt vanlig politimann, men blir snart forfremmet til etterforsker i ulike avdelinger av Los Angeles-politiet.<\/p>\n Jeg er vant til sterke og minneverdige hovedpersoner i Rockstar-spill. John Marston var et glimrende symbol p\u00e5 den svunne western-epoken, med sin vinnende personlighet i Red Dead Redemption<\/em>. Nico Bellic<\/em> var en briljant innvandrer p\u00e5 jakt etter den knuste amerikanske dr\u00f8mmen i Grand Theft Auto IV.<\/em> Men Cole Phelps i L.A. Noire<\/em> er en forglemmelig politimann som mangler dybden vi har blitt vant til i Rockstar-spill. Selv om spillet i siste halvdel fors\u00f8ker \u00e5 utbrodere Cole Phelps bakgrunnshistorie og motivasjon, makter det ikke \u00e5 engasjere meg i hans skjebne.<\/p>\n Men det er fascinerende \u00e5 f\u00f8lge Coles karriere som kriminaletterforsker. Det starter rolig, vi l\u00e6rer \u00e5 lete etter spor og ledetr\u00e5der p\u00e5 \u00e5steder, forh\u00f8re vitner og anklage mistenkte. Og dette blir en formel som f\u00f8lger oss gjennom hele spillet. Det er ikke Coles historie som blir drivkraften min gjennom spillet, det er de ulike kriminalsakene, det varierte persongalleriet jeg m\u00f8ter p\u00e5, og tilfredsstillelsen av \u00e5 l\u00f8se et mysterium. Men underveis snubler jeg litt i et spill som ikke helt klarer \u00e5 finne sin egen identitet.<\/p>\n Det virker nemlig som utviklerne i Team Bondi har satt seg fore \u00e5 lage et sv\u00e6rt filmatisk krimspill, inspirert av kriminalb\u00f8ker og filmer fra 30- og 40-tallet. Men et eller annet sted p\u00e5 veien har de slitt med \u00e5 f\u00e5 nok spillelementer inn i den interaktive filmen sin, og inn p\u00e5 banen har Rockstar dukket opp med standardl\u00f8sningen sin: Grand Theft Auto<\/em>-motoren.<\/p>\n Resultatet er er spill med splittet personlighet. P\u00e5 den ene siden har vi kriminalsakene – gjennomtenkte og engasjerende. Det er moro \u00e5 oppdage ledetr\u00e5der og spennende \u00e5 forh\u00f8re vitner og mistenkte. Men s\u00e5 blir spillet med ett Grand Theft Auto<\/em>. Jeg l\u00f8per etter mistenkte gjennom bakgater og over hustak eller kj\u00f8rer etter dem ned Sunset Boulevard. Jeg sl\u00e5ss med knyttnevene mot en mistenkt, eller skyter han ned med pistolen. Og Jeg kj\u00f8rer p\u00e5 kryss og tvers av Los Angeles for \u00e5 bes\u00f8ke slektninger av et mordoffer eller finne baren som vedkommende sist ble sett i.<\/p>\n Greia er at mye av moroa i Grand Theft Auto<\/em> kommer av det uforutsigbare. Anarkiet. Hvordan hovedpersonen er i utakt med resten av verden, og man derfor kan ture frem som man vil i den virtuelle storbyen. I L.A. Noire<\/em> er Phelps en del av etablissementet og jeg blir straffet hvis jeg kj\u00f8rer som en villmann. Det er ikke moro \u00e5 kj\u00f8re rundt i Los Angeles, det f\u00f8les som en jobb. I GTA<\/em> dropper jeg gjerne oppdragene og bare kj\u00f8rer rundt i byen for \u00e5 lage mest mulig tr\u00f8bbel, i L.A. Noire<\/em> er ikke dette noe g\u00f8y, det bare \u00f8delegger illusjonen spillet pr\u00f8ver \u00e5 skape om jeg skulle g\u00e5tt amok og stj\u00e5let biler for \u00e5 kj\u00f8re villmann.<\/p>\n Grand Theft Auto<\/em>-kontrollen og elementene f\u00f8les som et unaturlig element i spillet. Det \u00e5 samle spor p\u00e5 \u00e5steder og hjemme hos mistenkte f\u00f8les ogs\u00e5 som en jobb, takket v\u00e6re det rigide kontrollsystemet. Man m\u00e5 rett og slett rusle rundt med Phelps og streife innom alle overflater p\u00e5 ulike \u00e5steder i h\u00e5p om at kontrolleren skal riste og man har funnet et spor. Et tungvint tilbakesteg fra gamle pek-og-klikk-spill der man med enkle musebevegelser kunne finne sporene man trengte.<\/p>\n Actionscenen er heller ikke like fengende som i Grand Theft Auto<\/em>. F\u00f8rst og fremst fordi de f\u00f8les p\u00e5klistrede og uten konsekvenser. Jeg f\u00f8lger bare spillets manus, skurkene jeg forf\u00f8lger eller sl\u00e5ss med har lest det samme manuset. Biljakten blir bare en formalitet for \u00e5 komme til en forutbestemt konklusjon, og dermed forsvinner ogs\u00e5 all nerven og spenningen fra actionsekvensene.<\/p>\n Men den samme nerven og spenningen er heldigvis bevart i spillets forh\u00f8rssekvenser. Mye har blitt skrevet om denne teknologiske nyvinningen, der ansiktsbevegelsene til ekte skuespillere har blitt overf\u00f8rt til spillfigurene. Det er en teknologi som p\u00e5 sitt beste er sv\u00e6rt naturtro og overbevisende. Under forh\u00f8r av vitner m\u00e5 du som spiller avgj\u00f8re om de snakker sant eller lyver. Hvis du tror de lyver kan du enten presse de for sannheten, eller avsl\u00f8re l\u00f8gnen med innsamlet bevismateriale. De beste forh\u00f8rene er nervepirrende psykologiske analyser, og selv om jeg i en god del av samtalene i spillet f\u00f8ler meg som Larry David i Curb Your Enthusiasm<\/em> som med mysende \u00f8yne studerer min samtalepartner for \u00e5 avsl\u00f8re en l\u00f8gn, er forh\u00f8rene helt klart spillets mest fengende element.<\/p>\n Jeg m\u00e5 likevel innr\u00f8mme at det hele f\u00e5r meg til \u00e5 tenke tilbake til 90-tallet, da CD-ROM-formatet ble introdusert. For \u00e5 fylle opp den da massive lagringsplassen p\u00e5 CD-ROM-platene, stappet utviklerne spill fulle av filmsekvenser med ekte skuespillere. Snart var markedet oversv\u00f8mt av s\u00e5kalte interaktive filmer, der vi som spillere ble relegert til \u00e5 l\u00f8se en og annen logisk g\u00e5te for \u00e5 bli bel\u00f8nnet med B-skuespillere p\u00e5 d\u00e5rlige filmsett. Det f\u00f8les litt slik i L.A. Noire<\/em> ogs\u00e5. Jeg sitter og ser p\u00e5 filmopptak av ekte skuespillere for \u00e5 avgj\u00f8re om de lyver realistisk, i stedet for \u00e5 spille et spill. Men det spiller liten rolle. Jeg tror p\u00e5 karakterene, og dialogen er velskrevet og skuespillerne er gode.<\/p>\n \u00a0<\/em><\/p>\n L.A. Noire<\/em> er en liten skuffelse i kj\u00f8lvannet av den massive hypen spillet har f\u00e5tt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det lider av splittet personlighet, og hadde blitt bedre om det hadde v\u00e6rt en mer rendyrket krimopplevelse, enda n\u00e6rmere krimlitteraturen og noir-filmene det s\u00e5 \u00e5penbart er inspirert av. I stedet har vi f\u00e5tt et krimspill med fengende kriminalsaker, spennende vitneforh\u00f8r og glimrende atmosf\u00e6re presset inn i gamle og slitne GTA<\/em>-rammer. L.A. Noire<\/em> er langt fra den klassikeren vi hadde h\u00e5pet p\u00e5, men likevel et fengende spill for alle som er glad i en god krim.<\/p>\n Se flere bilder fra L.A. Noire p\u00e5 neste side.<\/strong><\/p>\n L.A. Noire er utviklet av Team Bondi og Rockstar og utgis av Take-Two. Spillet er lansert p\u00e5 Xbox 360 og Playstation 3.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Gammel sjanger, ny drakt<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[3715,4641,153,6527],"class_list":["post-4281","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-la-noire","tag-noire","tag-rockstar","tag-team-bondi"],"acf":[],"yoast_head":"\nN\u00f8dl\u00f8sning<\/h5>\n
Herlige forh\u00f8r<\/h5>\n