{"id":4455,"date":"2011-07-12T12:02:33","date_gmt":"2011-07-12T12:02:33","guid":{"rendered":""},"modified":"2011-07-12T10:25:27","modified_gmt":"2011-07-12T10:25:27","slug":"varsku-her","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/","title":{"rendered":"Varsku her!"},"content":{"rendered":"
Artig og omfattende fysikkmoro til tross – dette har vi sett f\u00f8r.\u00a0<\/div>\n
Jeg er en stor fan av fysikkmotorenes utvikling. Helt fra da jeg lekte menneskelig kanon med ragdollen i Hitman: Codename 47 til komplett ydmykelse av snipere i Bad Company 2, har tilstedev\u00e6relsen av en god fysikkmotor v\u00e6rt viktig for min innlevelse og f\u00f8lelse av frihet i spill.\u00a0<\/div>\n
Red Faction har alltid v\u00e6rt en teknologisk eksperimentell spillserie, eller rettere sagt en lekeplass for alskens destruktive tilb\u00f8yeligheter man m\u00e5tte sitte igjen med fra barndommen. Dette har v\u00e6rt gjennomgangstemaet for hele serien, og tilhengere vil sikkert langt p\u00e5 vei v\u00e6re enige i at det er i den frihetselskende fysikkideologien at spillets appell f\u00f8rst og fremst ligger. For utenforst\u00e5ende er det uansett uproblematisk \u00e5 respektere Red Faction-spillene for \u00e5 ha beredt grunnen for mer raffinert bruk av \u00f8deleggelse i andre spill. Red Faction: Armageddon fortsetter stolt denne tradisjonen, om ikke s\u00e5 mye annet.\u00a0<\/div>\n
Barnebarnet til helten Alec Mason, Darius, er personen vi f\u00e5r studert ryggen til i detalj gjennom historiedelen. Han er som generiske helter flest: Veltrent, milit\u00e6rklippet, tribal-tatovert og full av sunne verdier. Han er ogs\u00e5 ganske velspilt, men fremst\u00e5r ikke desto mindre som gjespende kjedelig. Som en del av den milit\u00e6re delen i Red Faction, det dominerende menneskelige partiet p\u00e5 Mars, er han en selvsagt del av frontlinjen mot styggen sj\u00f8l; den fanatiske presten Adam Hale. Innledningen skildrer Darius\u2019 manglende evne til \u00e5 hindre Hale fra \u00e5 \u00f8delegge atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars, slik at alle menneskene der m\u00e5 r\u00f8mme under jorden.\u00a0<\/div>\n
Noen \u00e5r frem i tid jobber Darius som gruvearbeider i den Mad Max-aktige undergrunnen, og han lokkes av mystiske bakmenn til \u00e5 grave opp et gammelt tempel, og i samme slengen slipper \u00a0l\u00f8s en hensynsl\u00f8s skokk med mannevonde marsboere. Darius\u2019 er n\u00e5 en skyldtynget mann, og jages ut av tryggheten av en rasende lynsjemobb som tidligere var hans venner. N\u00e5r oppdragsgiveren i tillegg viser seg \u00e5 v\u00e6re erkefienden Adam Hale, m\u00e5 Darius p\u00e5 jakt b\u00e5de for \u00e5 rette opp i sine synder og yte rettferdighet mot ondskapen. Jeg tror kanskje jeg har h\u00f8rt det f\u00f8r.\u00a0<\/div>\n
Historien er ok regissert og stemmeskuespillerne er ganske gode, men det er likevel er sabla tynt plott. Det kunne jeg imidlertid levd fint med, hadde det ikke v\u00e6rt for at handlingen smitter over i gameplayet p\u00e5 en uelegant m\u00e5te. I sv\u00e6rt store deler av handlingen befinner man seg langt nede i alskens grotter og underjordiske industrikomplekser, og den finfine grafikken f\u00e5r ikke akkurat utfoldet seg nede i den m\u00f8rke avgrunnen. Volition kunne trengt en leksjon i pacing, og slengt inn bel\u00f8nninger som gir spilleren motivasjon til \u00e5 karre seg gjennom enda en depressiv gr\u00f8t av en gruve stappfull av slitsomme monstre. Selv senere i historien, hvor man befinner seg over bakken i Mars\u2019 r\u00f8de sand, henger det uinspirerende oppdragdesignet igjen og gir liten forl\u00f8sning. Uansett hva spillet ber deg om \u00e5 gj\u00f8re, det v\u00e6re seg beskytte en konvoi eller reparere vannpumper, dreier det seg i virkeligheten mest om \u00e5 utslette endel\u00f8se horder av ekle beist i alle former og fasonger, og f\u00f8lge den hjelpsomme veimark\u00f8ren som den hjelpsomme, men akk s\u00e5 umorsomt glaDOS-plagierende innebygde kunstige intelligensen i drakta til Darius bidrar med.\u00a0<\/div>\n
Darius har et stort og variert v\u00e5penarsenal til r\u00e5dighet, alt fra pistoler i hver h\u00e5nd og en uvanlig tilfredsstillende hagle til rakettkastere og en rifle som smelter m\u00e5let til molekylniv\u00e5 samt en svart hull-kanon kan brukes til \u00e5 mose sm\u00e5kryp og de st\u00f8rre fetterne deres. Det tar imidlertid sv\u00e6rt kort tid f\u00f8r hundrevis av marsmonstre er redusert til blyholdig gr\u00f8t, og den sansel\u00f8se skytingen mister fort sin appell. Jeg er generelt fan av \u00e5 drepe mennesker i spill fremfor forvokste insekter, men kulttilbederne til Hale spiller en merkverdig liten rolle sammenlignet med monstrene, i hvert fall i store deler av spillet.\u00a0<\/div>\n
Dermed blir det mer plass til spillets soleklare hovedattraksjon; \u00f8deleggelsen. Alt som ikke er fundamentale vegger og fjell i Red Faction: Armageddon kan sprenges bort, flyttes p\u00e5, smeltes og s\u00e5 repareres igjen. Det er en virkelig imponerende fysikkmotor som ligger bak, og Volition har p\u00e5 dette punktet ikke holdt igjen p\u00e5 kreativiteten. I begynnelsen er man storforn\u00f8yd med \u00e5 kunne knuse alt man ser med den digre slegga til Darius, men verkt\u00f8yene for \u00e5 leke omvendt Byggmester Bob kommer som perler p\u00e5 en snor og beriker den destruktive gleden p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Stjernen i showet er helt klart magnet-gev\u00e6ret, som f\u00f8rst skyter ut et \u201canker\u201d, hvorp\u00e5 det andre skuddet bestemmer hvor den f\u00f8rste magneten skal trekkes mot. Her er mulighetene uendelige, og hele bygninger kan rives s\u00f8nder og sammen ved \u00e5 rive vekk b\u00e6rebjelkene p\u00e5 strategisk vis. Fiender kan slenges i eksplosive t\u00f8nner, i hverandre, eller til andre enden av banen for den saks skyld. Blytunge st\u00e5lbjelker og annet byggemateriale kan slynges i retning store fiendegrupper, til massiv tilfredsstillelse. I tillegg ser den magnetiske bevegelsen i alle de sm\u00e5 delene fantastisk bra ut.\u00a0<\/div>\n
Etter dette er det umulig \u00e5 spille historiedelen med et \u00f8nske om \u00e5 finne ut hvordan det g\u00e5r; eneste motivasjon blir \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 herpe omgivelsene p\u00e5. Som f\u00f8rste spill undertegnede har sett, er det ogs\u00e5 en sentral taktikk \u00e5 kunne rive eller sprenge vekk gulvet under fiendene. Det er hysterisk artig, i hvert fall mot de menneskelige fiendene, \u00e5 slynge vekk selve grunnen de l\u00f8per p\u00e5 bare for \u00e5 se p\u00e5 dem falle i den visse d\u00f8d. De mange mulighetene dette skaper for \u00e5 \u00f8delegge hele spillet l\u00f8ses smidig ved en dings kalt The Nanoforge, som i tillegg til enkelte jedi-aktige angrep kan reparere alt som har blitt \u00f8delagt, selv om de var s\u00e5nn da du gikk inn i rommet. Et tomt gap fra ett sted til et annet kan plutselig forvandle seg om til en bro ved bruk av Nanoforgen, noe som b\u00e5de f\u00f8les kreativt og som iblant bidrar til \u00e5 fortelle noe om det aktuelle stedets umiddelbare historie p\u00e5 en elegant m\u00e5te.\u00a0<\/div>\n
Det er egentlig bare \u00e5 droppe hele den kjipe historiedelen, for Red Faction: Armageddon (kj\u00f8pt til fullpris, vel \u00e5 merke) kommer ogs\u00e5 med en egen modus hvor det handler om \u00e5 knuse mest mulig p\u00e5 et halvt minutt, og s\u00e5 sammenligne poengene med resten av verden p\u00e5 leaderboards. Ikke bare det, men modusen lar deg ogs\u00e5 \u00f8ve s\u00e5 lenge du vil p\u00e5 et knippe baner for \u00e5 finne den beste taktikken. Eller, som jeg gjorde, gi blaffen i alt poengstyret og bare leke rivningsarbeider 2.0 helt det ikke st\u00e5r igjen en eneste menneskeskapt byggestein. Og s\u00e5 restarte banen igjen, og igjen. Det er s\u00e5 fullkomment underholdende \u00e5 pulverisere massive bygninger til pinneved at jeg nesten anbefaler spillet bare p\u00e5 grunn av fysikkmotoren og magnetgev\u00e6ret, men det vanskelig \u00e5 si hvor lenge den gleden faktisk varer. Selv er jeg langt fra lei.\u00a0<\/div>\n
Det finnes ogs\u00e5 en Horde-aktig modus som kan spilles med tre andre, og det kan fort bli en interessant kakofoni av bygningsmasse som slenges rundt og monstre som flakser omkring til alle kanter. Det hadde imidlertid v\u00e6rt mye kulere med en berserk-modus som kunne spilles med andre.\u00a0<\/div>\n
Det er egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 kritisere Red Faction: Armageddon for rent teknisk; som tredjepersons actionskytespill er det b\u00e5de vellaget og velfungerende. Det er bare det at selve skytingen, sl\u00e5ingen, oppgraderingen av ferdigheter, \u201cavkoblingsoppdragene\u201d p\u00e5 skinner med fastmontert maskingev\u00e6r og kj\u00f8resekvensene er sett s\u00e5 utrolig mange ganger f\u00f8r, og alt er innpakket i en usedvanlig d\u00f8ll og lite givende historie. Helten er intetsigende, dama hans likes\u00e5, den t\u00f8ffe sersjanten og den onde skurken ogs\u00e5. Spillet hadde v\u00e6rt komplett forglemmelig i all sin vellagethet hadde det ikke v\u00e6rt for den geniale fysikkmotoren, og oppmuntringen Volition gir deg til \u00e5 leke med den. Detaljgraden og skalaen p\u00e5 tingene man kan \u00f8delegge er forel\u00f8pig uten sidestykke noe sted jeg har sett, og alt foreg\u00e5r med en mer eller mindre konstant h\u00f8y bildeoppdatering. Jeg hadde rett og slett likt spillet bedre hvis det hadde handlet om rivningsarbeidere i fremtiden, og ikke om ett eller annet heroisk v\u00e5s p\u00e5 Mars. Den lille, men spennende onlinest\u00f8tten pluss den dedikerte knuse-modusen teller ogs\u00e5 positivt.\u00a0<\/div>\n
Red Faction: Armageddon kan alts\u00e5 trygt plukkes opp av fans som kan lide seg igjennom kjedelige oppdrag og ensformig monsterskyting bare for \u00e5 f\u00e5 med seg historien. Vi andre m\u00e5 ta en liten verdivurdering for \u00e5 avgj\u00f8re om en avansert form av \u00e5 knuse naboungens sandslott med cherrox er verdt fem – seks hundre flis. Selv er jeg usikker, s\u00e5 jeg setter terningen midt p\u00e5 treet og h\u00e5per p\u00e5 mer lettbent DLC i smadreavdelingen om en stund. \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/div>\n

Jeg er en stor fan av fysikkmotorer i spill. Helt fra da jeg lekte menneskelig kanon med ragdollen i Hitman: Codename 47<\/em> til komplett ydmykelse av snipere i Bad Company 2<\/em>, har tilstedev\u00e6relsen av en god fysikkmotor v\u00e6rt viktig for min innlevelse og f\u00f8lelse av frihet i spill.<\/p>\n

Gr\u00fcnder<\/h5>\n

Red Faction<\/em> har alltid v\u00e6rt en teknologisk eksperimentell spillserie, eller rettere sagt en lekeplass for alskens destruktive tilb\u00f8yeligheter man m\u00e5tte sitte igjen med fra barndommen. Dette har v\u00e6rt gjennomgangstemaet for hele serien, og tilhengere vil sikkert langt p\u00e5 vei v\u00e6re enige i at det er i den frihetselskende fysikkideologien at spillets appell f\u00f8rst og fremst ligger. For utenforst\u00e5ende er det uansett uproblematisk \u00e5 respektere Red Faction<\/em>-spillene for \u00e5 ha beredt grunnen for mer raffinert bruk av \u00f8deleggelse i andre spill. Red Faction: Armageddon<\/em> fortsetter stolt denne tradisjonen, om ikke s\u00e5 mye annet.<\/p>\n

Barnebarnet til helten Alec Mason, Darius, er personen vi f\u00e5r studert ryggen til gjennom hele historiedelen. Han er som generiske helter flest: veltrent, milit\u00e6rklippet, tribal-tatovert og full av sunne verdier. Han er ogs\u00e5 ganske velspilt, men fremst\u00e5r ikke desto mindre som gjespende kjedelig. Som en del av den milit\u00e6re delen i Red Faction, det dominerende menneskelige partiet p\u00e5 Mars, er han en selvsagt del av frontlinjen mot styggen sj\u00f8l; den fanatiske presten Adam Hale. Innledningen skildrer Darius\u2019 som mislykkes med \u00e5 hindre Hale fra \u00e5 \u00f8delegge atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars, noe som f\u00f8rer til at alle menneskene m\u00e5 r\u00f8mme under jorden.\u00a0<\/p>\n

Noen \u00e5r frem i tid jobber Darius som gruvearbeider i den Mad Max-aktige undergrunnen, og han lokkes av mystiske bakmenn til \u00e5 grave opp et gammelt tempel, noe som resulterer i at han ved et uhell slipper han l\u00f8s en hensynsl\u00f8s skokk med mannevonde marsboere. Darius\u2019 er n\u00e5 en skyldtynget mann, og jages ut av tryggheten av en rasende lynsjemobb som tidligere var hans venner. N\u00e5r oppdragsgiveren i tillegg viser seg \u00e5 v\u00e6re erkefienden Adam Hale, m\u00e5 Darius p\u00e5 jakt b\u00e5de for \u00e5 rette opp i sine synder og yte rettferdighet mot ondskapen. Jeg tror kanskje jeg har h\u00f8rt det f\u00f8r.<\/p>\n

Tynt<\/h5>\n

Historien er ok regissert og stemmeskuespillerne er ganske gode, men det er likevel et sabla tynt plott. Det kunne jeg imidlertid levd fint med, hadde det ikke v\u00e6rt for at den\u00a0uinspirerende\u00a0handlingen smitter over i gameplayet. I sv\u00e6rt store deler av handlingen befinner man seg langt nede i alskens grotter og underjordiske industrikomplekser, og den finfine grafikken f\u00e5r ikke akkurat utfoldet seg nede i den m\u00f8rke avgrunnen. Volition kunne trengt en leksjon i pacing, og slengt inn bel\u00f8nninger som gir spilleren motivasjon til \u00e5 karre seg gjennom enda en depressiv gr\u00f8t av en gruve stappfull av slitsomme monstre.<\/p>\n

Selv senere i historien, hvor man befinner seg over bakken i de r\u00f8de sanddynene p\u00e5 Mars, henger det\u00a0demotiverende oppdragdesignet igjen og gir liten forl\u00f8sning. Uansett hva spillet ber deg om \u00e5 gj\u00f8re, det v\u00e6re seg beskytte en konvoi eller reparere vannpumper, dreier det seg i virkeligheten mest om \u00e5 utslette endel\u00f8se horder av ekle beist i alle former og fasonger, og f\u00f8lge den praktiske, dog fordummende veimark\u00f8ren som den hjelpsomme –\u00a0men akk s\u00e5 umorsomt glaDOS-plagierende – \u00a0innebygde kunstige intelligensen i drakta til Darius bidrar med.\u00a0<\/p>\n

Tittelen er ogs\u00e5 for f\u00f8rste gang helt villedende, ettersom den mer enn antyder en ideologisk klassekamp med v\u00e6pna revolusjon som rammeverk. Dette stemte godt i de tidligere titlene, men har denne gang forsvunnet helt til fordel for en mer “tidsriktig”, platt fortelling om overlevelse, syndenes forlatelse og kamp mot det definitivt onde. At fraksjonen Darius er en del av tilfeldigvis heller mot venstresida i politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, spiller forsvinnende liten rolle n\u00e5r marsboere skal gruses og erkefienden – som\u00a0er mer spr\u00f8yte gal terrorist enn han er en habil ideologisk motstander –\u00a0skal uskadeliggj\u00f8res. V\u00e5re r\u00f8de helter minner s\u00e5nn sett langt mer om en viss h\u00e6r fra over Atlanteren i v\u00e5r egen samtid\u00a0enn en frigj\u00f8ringsh\u00e6r som kjemper arbeidernes sak.<\/p>\n

Darius har et stort og variert v\u00e5penarsenal til r\u00e5dighet, alt fra pistoler i hver h\u00e5nd og en uvanlig tilfredsstillende hagle til rakettkastere og en rifle som\u00a0pulveriserer m\u00e5let\u00a0p\u00e5 molekylniv\u00e5 samt en svart hull-kanon som\u00a0kan brukes til \u00e5 mose sm\u00e5kryp og de st\u00f8rre fetterne deres. Det tar imidlertid sv\u00e6rt kort tid f\u00f8r hundrevis av marsmonstre er redusert til blyholdig gr\u00f8t, og den sansel\u00f8se skytingen mister fort sin appell. Jeg er generelt fan av \u00e5 kjempe mot mennesker i spill fremfor forvokste insekter, men kulttilbederne til Hale spiller en merkverdig liten rolle sammenlignet med monstrene, i hvert fall i store deler av spillet.<\/p>\n

Rive, rase, knuse, mose, maltraktere, herpetisere\u00a0<\/h5>\n

Dermed blir det mer plass til spillets soleklare hovedattraksjon; \u00f8deleggelsen. Alt som ikke er en del av fundamentet til fjell og vegger i Red Faction: Armageddon kan sprenges bort, flyttes p\u00e5 eller\u00a0smeltes og s\u00e5 repareres igjen. Det er en virkelig imponerende fysikkmotor som ligger bak, og Volition har p\u00e5 dette punktet ikke holdt igjen p\u00e5 kreativiteten. I begynnelsen er man storforn\u00f8yd med \u00e5 kunne knuse alt man ser med den digre slegga til Darius, men verkt\u00f8yene for \u00e5 leke omvendt Byggmester Bob kommer som perler p\u00e5 en snor og beriker den destruktive gleden p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n

Stjernen i showet er helt klart magnetgev\u00e6ret, som f\u00f8rst skyter ut et \u201canker\u201d, hvorp\u00e5 det andre skuddet bestemmer hva den f\u00f8rste magneten skal trekkes mot. Her er mulighetene uendelige, og hele bygninger kan rives s\u00f8nder og sammen ved \u00e5 rive vekk b\u00e6rebjelkene p\u00e5 strategisk vis. Fiender kan slenges i eksplosive t\u00f8nner, i hverandre, eller til andre enden av banen for den saks skyld. Blytunge st\u00e5lbjelker og annet byggemateriale kan slynges i retning store fiendegrupper, til massiv tilfredsstillelse. I tillegg ser den magnetiske bevegelsen i alle de sm\u00e5 delene fantastisk bra ut.<\/p>\n

Etter dette er det umulig \u00e5 spille historiedelen med noe \u00f8nske om \u00e5 finne ut hvordan det g\u00e5r; eneste motivasjon blir \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 herpe omgivelsene p\u00e5. Som f\u00f8rste spill undertegnede har sett er det ogs\u00e5 en sentral taktikk \u00e5 kunne rive eller sprenge vekk gulvet under fiendene. Det er hysterisk artig, i hvert fall mot de menneskelige fiendene.<\/p>\n

De mange mulighetene dette skaper for \u00e5 \u00f8delegge hele spillet l\u00f8ses smidig ved en dings kalt The Nanoforge, som i tillegg til enkelte jedi-aktige angrep kan reparere alt som har blitt \u00f8delagt, ogs\u00e5 ting du ikke har \u00f8delagt selv. Et tomt gap fra ett sted til et annet kan plutselig forvandle seg om til en bro ved bruk av Nanoforgen, noe som b\u00e5de f\u00f8les kreativt og som iblant bidrar til \u00e5 fortelle noe om det aktuelle stedets umiddelbare historie p\u00e5 en elegant m\u00e5te. Muligheten til \u00e5 leke med gravitasjon og magnetisme er presentert p\u00e5 en mye mer vellykket m\u00e5te enn i for eksempe The Force Unleashed<\/em>– spillene, og det uten \u00e5 v\u00e6re spillets hovedfokus. Selv om det kanskje med fordel kunne v\u00e6rt det.<\/p>\n

Bare la meg \u00f8delegge ting<\/h5>\n

\u00a0Det er egentlig bare \u00e5 droppe hele den kjipe historiedelen, for Red Faction: Armageddon<\/em> (kj\u00f8pt til fullpris, vel \u00e5 merke) kommer ogs\u00e5 med en egen modus hvor det handler om \u00e5 knuse mest mulig p\u00e5 et halvt minutt, og s\u00e5 sammenligne poengene med resten av verden p\u00e5 leaderboards. Ikke bare det, men modusen lar deg ogs\u00e5 \u00f8ve s\u00e5 lenge du vil p\u00e5 et knippe baner for \u00e5 finne den beste taktikken. Eller, som jeg gjorde, gi blaffen i alt poengstyret og bare leke rivningsarbeider 2.0 helt til det ikke st\u00e5r igjen en eneste menneskeskapt byggestein. Og s\u00e5 restarte banen igjen, og igjen. Det er s\u00e5 fullkomment underholdende \u00e5 pulverisere massive bygninger til pinneved at jeg nesten anbefaler spillet bare p\u00e5 grunn av fysikkmotoren og magnetgev\u00e6ret, men samtidig\u00a0det vanskelig \u00e5 si hvor lenge den gleden faktisk varer. Selv er jeg hvertfall langt fra lei.<\/p>\n

Det finnes ogs\u00e5 en Horde<\/em>-aktig modus som kan spilles med tre andre, og det kan fort bli en interessant kakofoni av bygningsmasse som slenges rundt og monstre som flakser omkring til alle kanter. Det kan imidlertid\u00a0ogs\u00e5 bli en ganske kjip variant av historiedelen, i rammer som gj\u00f8r seg best i bedre spill med mer interessante fiender \u00e5 ekspedere\u00a0som Gears of War<\/em>. Det hadde\u00a0v\u00e6rt mye kulere med en berserk-modus som kunne spilles sammen med andre. Eller en deathmatch for fire mann hvor eneste v\u00e5pen er magnetkanonen og et kvartal sv\u00e6re hus i st\u00f8pejern og rustfritt st\u00e5l. Herregud, s\u00e5 fett det hadde v\u00e6rt.\u00a0<\/p>\n

Digitale Cherrox-st\u00f8vler<\/h5>\n

Det er egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 kritisere Red Faction: Armageddon<\/em> for rent teknisk; som tredjepersons actionskytespill er det b\u00e5de vellaget og velfungerende. Det er bare det at selve skytingen, sl\u00e5ingen, oppgraderingen av ferdigheter, \u201cavkoblingsoppdragene\u201d p\u00e5 skinner med fastmontert maskingev\u00e6r og kj\u00f8resekvensene er sett s\u00e5 utrolig mange ganger f\u00f8r, og alt er innpakket i en usedvanlig d\u00f8ll og lite givende historie. Helten er intetsigende, dama hans likes\u00e5, den t\u00f8ffe sersjanten og den onde skurken ogs\u00e5.<\/p>\n

Spillet hadde v\u00e6rt komplett forglemmelig i all sin vellagethet hadde det ikke v\u00e6rt for den geniale fysikkmotoren, og oppmuntringen Volition gir deg til \u00e5 leke med den. Detaljgraden og skalaen p\u00e5 tingene man kan \u00f8delegge er forel\u00f8pig uten sidestykke noe sted jeg har sett, og alt foreg\u00e5r med en mer eller mindre konstant h\u00f8y bildeoppdatering, med et par relativt forst\u00e5elige hosteanfall n\u00e5r det blir alt for dr\u00f8yt. Jeg hadde rett og slett likt spillet bedre hvis det hadde handlet om rivningsarbeidere i fremtiden, og ikke om ett eller annet heroisk v\u00e5s p\u00e5 Mars. Den lille, men potensielt\u00a0spennende onlinest\u00f8tten pluss den dedikerte knuse-modusen teller ogs\u00e5 positivt.<\/p>\n

Red Faction: Armageddon<\/em> kan alts\u00e5 trygt plukkes opp av fans som kan lide seg igjennom kjedelige oppdrag og ensformig monsterskyting bare for \u00e5 f\u00e5 med seg historien. Vi andre m\u00e5 ta en liten vurdering for \u00e5 avgj\u00f8re om en glorifisert variant av \u00e5 knuse naboungens sandslott med Cherrox er verdt fem – seks hundre flis. Selv er jeg usikker, s\u00e5 jeg setter terningen midt p\u00e5 treet og h\u00e5per p\u00e5 mer lettbent DLC i smadreavdelingen om en stund. \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/p>\n

Se flere bilder fra Red Faction: Armageddon<\/em> p\u00e5 neste side.<\/strong><\/p>\n

Red Faction: Armageddon er utviklet av Volition og utgis av THQ. Spillet er lansert p\u00e5 Xbox 360, Playstation 3 og PC.<\/em><\/p>\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artig og omfattende fysikkmoro til tross – dette har vi sett f\u00f8r. <\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[5397,5398],"class_list":["post-4455","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-red-faction","tag-red-faction-armageddon"],"acf":[],"yoast_head":"\nVarsku her! - Spill.no<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Varsku her! - Spill.no\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Artig og omfattende fysikkmoro til tross - dette har vi sett f\u00f8r.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Spill.no\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/facebook.com\/spillno\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2011-07-12T12:02:33+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"817\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"320\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Spill.no\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:creator\" content=\"@spillno\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@spillno\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Spill.no\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"16 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Spill.no\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/10e8ab478c607be5db28cd6c176a2a86\"},\"headline\":\"Varsku her!\",\"datePublished\":\"2011-07-12T12:02:33+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/\"},\"wordCount\":3210,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2018\\\/05\\\/playstation.jpg\",\"keywords\":[\"red faction\",\"red faction armageddon\"],\"articleSection\":[\"Playstation\",\"Xbox\"],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/\",\"name\":\"Varsku her! - Spill.no\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2018\\\/05\\\/playstation.jpg\",\"datePublished\":\"2011-07-12T12:02:33+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2018\\\/05\\\/playstation.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2018\\\/05\\\/playstation.jpg\",\"width\":817,\"height\":320},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/varsku-her\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Varsku her!\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/\",\"name\":\"Spill.no\",\"description\":\"Spillnyheter, anmeldelser og spill-community\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#organization\",\"name\":\"Spill.no\",\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/02\\\/spill.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/02\\\/spill.png\",\"width\":251,\"height\":68,\"caption\":\"Spill.no\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/facebook.com\\\/spillno\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/spillno\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/10e8ab478c607be5db28cd6c176a2a86\",\"name\":\"Spill.no\",\"description\":\"Spill.no ble stiftet i 2009 og har siden oppstarten utviklet seg til \u00e5 bli Norges st\u00f8rste uavhengige spillnettside. P\u00e5 Spill.no kan du lese spillnyheter, anmeldelser og mer om spill til Playstation, Xbox, Nintendo, PC, mobil og andre plattformer.\",\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/spill.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/spill.no\\\/en\\\/author\\\/spill-no\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Varsku her! - Spill.no","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Varsku her! - Spill.no","og_description":"Artig og omfattende fysikkmoro til tross - dette har vi sett f\u00f8r.","og_url":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/","og_site_name":"Spill.no","article_publisher":"https:\/\/facebook.com\/spillno","article_published_time":"2011-07-12T12:02:33+00:00","og_image":[{"width":817,"height":320,"url":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Spill.no","twitter_card":"summary_large_image","twitter_creator":"@spillno","twitter_site":"@spillno","twitter_misc":{"Written by":"Spill.no","Est. reading time":"16 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/"},"author":{"name":"Spill.no","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#\/schema\/person\/10e8ab478c607be5db28cd6c176a2a86"},"headline":"Varsku her!","datePublished":"2011-07-12T12:02:33+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/"},"wordCount":3210,"publisher":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg","keywords":["red faction","red faction armageddon"],"articleSection":["Playstation","Xbox"],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/","url":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/","name":"Varsku her! - Spill.no","isPartOf":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg","datePublished":"2011-07-12T12:02:33+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#primaryimage","url":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg","contentUrl":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/playstation.jpg","width":817,"height":320},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/varsku-her\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/spill.no\/en\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Varsku her!"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#website","url":"https:\/\/spill.no\/en\/","name":"Spill.no","description":"Spillnyheter, anmeldelser og spill-community","publisher":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/spill.no\/en\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#organization","name":"Spill.no","url":"https:\/\/spill.no\/en\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/spill.png","contentUrl":"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/spill.png","width":251,"height":68,"caption":"Spill.no"},"image":{"@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/facebook.com\/spillno","https:\/\/x.com\/spillno"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/spill.no\/en\/#\/schema\/person\/10e8ab478c607be5db28cd6c176a2a86","name":"Spill.no","description":"Spill.no ble stiftet i 2009 og har siden oppstarten utviklet seg til \u00e5 bli Norges st\u00f8rste uavhengige spillnettside. P\u00e5 Spill.no kan du lese spillnyheter, anmeldelser og mer om spill til Playstation, Xbox, Nintendo, PC, mobil og andre plattformer.","sameAs":["https:\/\/spill.no"],"url":"https:\/\/spill.no\/en\/author\/spill-no\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/196477"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4455"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4455\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9447"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/spill.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}