N\u00e5r FPS-pampene i id Software setter seg ned for \u00e5 lage storspill, st\u00e5r selvf\u00f8lgelig forventningene i taket. Vi v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos Bethesda for \u00e5 se om det er hold i hypen.<\/p>\n
Forestillingen om at menneskeheten kommer til \u00e5 f\u00f8lge Bibelens eksempel n\u00e5r jorden ser ut til \u00e5 g\u00e5 undergangen i m\u00f8te, er p\u00e5fallende i spillenes verden. De rike, heldige og mektige skal sendes i trygghet, for s\u00e5 \u00e5 representere menneskehetens siste h\u00e5p n\u00e5r st\u00f8vet legger seg, enten det dreier om \u00e5 fryse dem ned, l\u00e5se dem inne under bakken eller sende dem i bane rundt v\u00e5r ulykksalige klode.<\/p>\n
I Rage er b\u00e5de f\u00f8rst- og sistnevnte tilfelle, da en gigantisk asteroide streifer en sonde befolket av nedfryste heldiggriser f\u00f8r den raser rett inn i jordskorpa. F\u00f8r vi vet ordet av det, v\u00e5kner vi opp i sondens eneste intakte cryo-kapsel, og kan konstatere at fart\u00f8yet har lidd samme skjebne som den enorme romsteinen. Kollegaene i de andre tankene har rukket \u00e5 bli skjeletter inni de dysfunksjonelle fryserne sine, og presidentens forh\u00e5ndsinnspilte beskjed spilles av f\u00f8r luka til omverdenen \u00e5pnes og tryggheten forlates.<\/p>\n
De ny\u00e5pnede \u00f8ynene til hovedpersonen svir som om han var f\u00f8dt i g\u00e5r, og jorda etter katastrofen med stor K \u00e5penbarer seg. Ikke overraskende dreier det seg om gold \u00f8rken og \u00f8delagte byggmaterialer s\u00e5 langt \u00f8yet kan se, og det tar ikke mange sekundene f\u00f8r den f\u00f8rste mutanten ogs\u00e5 viser sitt deformerte fjes. Muskelsvinn og manglende balansetrening gj\u00f8r nok sitt til at basketaket ser ut til \u00e5 g\u00e5 i monsterets fav\u00f8r, men plutselig gjaller et skudd gjennom \u00f8demarken som en himmelsk basun. Samaritanen viser seg \u00e5 v\u00e6re en barsk gubbe fra naboleiren, som ber oss ta plass i buggyen hans for en lystig fluktseanse og situasjonsrapport.<\/p>\n
Mannen er b\u00e5de hyggelig og informativ, men det er naturligvis en hake. Man valser ikke bare inn i omr\u00e5dets tryggeste leir, spiser av maten og l\u00e5ner utrustning s\u00e5nn helt uten videre. Ikke n\u00e5r verden er blitt et ugjestmildt \u00f8deland hvor ressursene er knappere enn de statlige velferdsordningene, eller statene selv for den saks skyld. Vi befinner oss i en tyngende gjeld til ingen ringere enn leirens sjef, som har forstyrret den skj\u00f8re freden med mutantene ved \u00e5 redde oss. Derfor m\u00e5 vi trygge leiren med forebyggende tiltak, nemlig \u00e5 utrydde hele mutantstammen.<\/p>\n
<\/p>\n
Med en fislete pistol og en sliten firhjuling avlegger vi beistene et aldri s\u00e5 lite bes\u00f8k, og f\u00e5r teste ut den lovende skytingen, som hittil er noe av det eneste som skiller spillet fra Bethesdas eget Fallout 3<\/em>. Selv med spillets svakeste v\u00e5pen, i uoppgradert tilstand, f\u00f8les skytingen tilfredsstillende. Fiendene reagerer med en blanding av d\u00f8dsanimasjoner og ragdoll-fysikk, og frem til \u00f8yeblikket hvor de forlater verden oppf\u00f8rer de seg relativt velorganisert og uforutsigbart.<\/p>\n Etter en stund blir vi presentert for flere v\u00e5pen, nye fiender og en ny, vennligsinnet leir. Spillbarhetselementene presenterer seg p\u00e5 rekke og rad, og vi blir oppmerksom p\u00e5 dybden som skjuler seg i oppgraderingsmuligheter og muligheter i kamp. Selv den simple pistolen kan v\u00e6re et formidabelt v\u00e5pen n\u00e5r man putter blytunge st\u00e5lkuler i den, den m\u00e5ls\u00f8kende boomerangen er hendig og morsom, og haglen viser seg \u00e5 v\u00e6re en kraft \u00e5 regne med n\u00e5r en leir av eksil-britiske anarkister skal utryddes, og eiendelene deres skal stjeles for \u00e5 reparere bilen vi er blitt lovet i bel\u00f8nning.<\/p>\n Turen videre f\u00f8rer oss til den f\u00f8rste seri\u00f8se bosettelsen i omr\u00e5det: Wellspring. Her er Mad Max-estetikken vridd i retning av rustikk steampunk-western, med roboter og hologram-gambling iblandet st\u00f8vete frakker, fillete flosshatter og saloon. Det er egentlig f\u00f8rst her at det usedvanlig rike persongalleriet f\u00e5r vist seg frem for alvor, og samtlige figurer i byen er ekstremt velgjorte b\u00e5de utseendemessig og i ren personlighet.<\/p>\n Den trinne ordf\u00f8reren styrer den hermetisk lukkede byen med mild jernh\u00e5nd, den modige bartenderinnen p\u00e5 saloonen er ikke redd for \u00e5 vise til sitt irske opphav, og den lyssky skikkelsen i hj\u00f8rnet passer godt inn i gambler-sjarlatan-kategorien. Det han imidlertid vil invitere deg til \u00e5 spille er imidlertid ikke Black Jack eller Texas Hold \u2018 em, men et kortspill av den typen hvor mynter skal flippes og skadepoeng beregnes.<\/p>\n Den humoristiske tonen er p\u00e5fallende; her er ingen alvorlige under- eller overtoner av politisk eller etisk art. Bortsett fra de mannevonde bandene med monstre og kriminelle da, selvsagt. Over alt hvor du g\u00e5r i Wellspring befinner det seg rike personligheter og uts\u00f8kt karakterdesign, og alle ser de komisk lyst p\u00e5 sin miserable livssituasjon. Hvis dette er en trend i hele Rage<\/em>-opplevelsen, kan vi vente oss en skikkelig stemningsfylt aff\u00e6re.<\/p>\n \u00a0I Wellspring kan vi kj\u00f8re veddel\u00f8p, med og uten p\u00e5monterte v\u00e5pen, og her melder det seg en smule skepsis. Rage<\/em> er tidlig ute med \u00e5 la deg kj\u00f8re gjennom landskapet, men selv i veddel\u00f8psracene merkes det at akkurat kj\u00f8ringen er lite vektlagt i poleringsprosessen. Det er selvsagt digg \u00e5 slippe eviglang trasking, s\u00e6rlig siden Rage<\/em> viser seg \u00e5 v\u00e6re en langt mer oppdragsbasert og line\u00e6r opplevelse enn Fallout 3<\/em> og tilfeldige kamper langs veien ikke er en stor del av pakken. Men kj\u00f8ringen var ganske slapt utf\u00f8rt. Overfladisk og urealistisk kj\u00f8ref\u00f8lelse preget opplevelsen, og jeg lengtet snart etter \u00e5 slentre gatelangs igjen.<\/p>\n Akkurat idet jeg var i ferd med \u00e5 vinne v\u00e5penlisens p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y klasse B, blir jeg avbrutt og kastet ytterligere syv timer videre inn i spillet. N\u00e5 befinner jeg meg plutselig i et sv\u00e6rt bygningskompleks, hvor laserstr\u00e5ler sperrer videre adgang. Her inne m\u00f8ter jeg p\u00e5 Rage<\/em>s svar p\u00e5 Enclave, nemlig de skumle Authorities, som nevnes hyppig, men lavm\u00e6lt, av innbyggerne i b\u00e5de Wellspring og i utkantstr\u00f8kene. Dette er helt andre motstandere enn radmagre monstre og tatoverte villmenn, men s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 til gjengjeld f\u00e5tt et helt annet kaliber, bokstavelig talt, \u00e5 forsvare meg med.<\/p>\n Jeg kan sette opp en automatisk turret, slippe l\u00f8s en hissig robotedderkopp, skyte piler som gir st\u00f8t eller lar meg ta kontroll over offeret, samt detonere ham inntil en kollega, eller bare bl\u00e5se vekk motstanden med et fiffig utvalg jernvarer. Forskjellige ammotyper gir totalt forskjellig effekt, ikke ulikt det systemet vi finner i Bioshock, og kampene f\u00f8les absolutt p\u00e5 h\u00f8yde med actionspill med mindre ambisi\u00f8se rammer. Et aldri s\u00e5 lite snev av Quake setter ikke overraskende ogs\u00e5 et preg p\u00e5 f\u00f8lelsen, men det f\u00f8les samtidig som noe eget, om enn ikke spesielt nytt.<\/p>\n Og plutselig er min dyrebare tid med den livsfarlige, men akk, s\u00e5 sjarmerende, \u00f8demarken over for denne gang. Rage<\/em> ser ut til \u00e5 bli et spill som i stor grad kombinerer premissene vi kjenner fra Fallout<\/em>-universet med et moderne actionsystem som kan tilfredsstille skytespillfansen s\u00e5 vel som de mer detaljorienterte spillerne. Rollespillelementene er tonet kraftig ned, og spillet f\u00f8ltes ganske line\u00e6rt, selv om kulissene er vidstrakte. Utseendet er med id Tech 5-motoren helt fint, men kjeven holdt seg noenlunde i normal posisjon gjennom hele demoen.<\/p>\n Viktigere enn selve teknikken er likevel det meget inspirerte figurdesignet, og den s\u00e6rdeles spesifikke motefilosofien p\u00e5 en \u00f8delagt jordklode er gjennomf\u00f8rt til fingerspissene. Den gode stemningen blir heldigvis ogs\u00e5 fullbyrdet av at persongalleriet er usedvanlig rikt og dyptpl\u00f8yende, noe som gj\u00f8r at tidtr\u00f8yter som samling av en fyldig kortstokk og sm\u00e5oppdrag blir forlokkende. Den svarte humoren som gjennomsyrer spillet er ogs\u00e5 forfriskende i en sjanger som gjerne graver i etiske gr\u00e5soner og menneskelig forfall.<\/p>\n Jeg gleder meg absolutt til Rage<\/em>, og selv om det overordnede inntrykket av enda et post-apokalyptisk skytespill virker litt fantasil\u00f8st skiller det seg nok fra Fallout<\/em> i stemning til \u00e5 kunne bli en storslagen opplevelse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har spilt Rage i London<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[],"class_list":["post-4545","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox"],"acf":[],"yoast_head":"\nModerne western<\/h5>\n
Inspirert<\/h5>\n