Noen spill setter en anmelder i et ganske klamt dilemma. Man utvikler en viss kynisme etter \u00e5 ha brukt dommerklubba p\u00e5 nok spill, og f\u00e5r f\u00f8lelsen av at man har sett det meste i begge ender av kvalitetsskalaen. Det er her den ungdommelige – eller kanskje heller umodne – idealismen min setter inn for fullt, for hva er egentlig viktigst; nyskapning og bidrag til spillmediets utvikling, eller ren og skj\u00e6r spilleglede?<\/p>\n
Jeg har en tendens til \u00e5 helle mot f\u00f8rstnevnte. Moro – selve grunnen til at vi setter oss ned med spillene i utgangspunktet \u2013 har vi sett mange ganger f\u00f8r. Helt siden Pong<\/em> har folk spilt TV-spill fordi det er g\u00f8y, og ikke n\u00f8dvendigvis fordi de vil se utvikling og nye ideer. Denne \u00e5penbare forutsigbarheten i spillernes menneskelighet \u00e5pner imidlertid for en sv\u00e6rt komfortabel situasjon i spillsmia. Har man f\u00f8rst funnet godformelen, er det bare \u00e5 gjenta denne helt til den velkjente kua er t\u00f8rr som ubrukt kattesand. Latskap og gr\u00e5dighet er to ting jeg liker s\u00e5 d\u00e5rlig at det begynner \u00e5 ligne en personlig vendetta, og i spillbransjen finner vi dem til stadighet i intim omfavnelse. Bl\u00e6h.<\/p>\n Det f\u00f8rste Gears of War<\/em> fant ikke bare opp kruttet, men en hel stabel av spillkonvensjoner som i ettertid har v\u00e6rt en mal for dovne og griske spillutviklere. Jeg gidder ikke engang begynne \u00e5 ramse opp alle spillene som har l\u00e5nt heftig fra Epics finurlige vri p\u00e5 tredjepersons skytespill med et speilglatt coversystem, blindskyting og en fri flyt av testosteron med glimt i \u00f8yet, men la oss bare for moro skyld nevne Quantum Theory<\/em> som et forel\u00f8pig bunnpunkt. For har egentlig noen av klonene greid \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut? Smaker RC Cola like digg som ekte Cola? <\/p>\n I Gears of War 2<\/em> kunne Epic fint seile p\u00e5 tsunamien som eneren satte i gang, under dekke av \u00e5 v\u00e6re \u00abst\u00f8rre, sterkere og slemmere\u00bb, uten at noen hevet \u00f8yenbrynene av den grunn. For det var det jo, tross alt, selv om vanskelighetsgraden p\u00e5 det \u00e5 smekke inn noen nye fiender i st\u00f8rre antall samt \u00f8ke episk-skalaen p\u00e5 bosser, omr\u00e5der og kulisser kanskje kan diskuteres. Men n\u00e5, flere \u00e5r etter, tenkte jeg p\u00e5 forh\u00e5nd at utvikler Cliff Bleszinski helst b\u00f8r se \u00e5 smelle noe nytt i bordet, ellers kan han se langt etter noen st\u00e5karakter fra meg.\u00a0<\/p>\n Treeren \u00e5pner p\u00e5 skipet hvor de siste COG-soldatene holder til, og mannskapet har mer enn nok med \u00e5 holde digre, spyttende sj\u00f8tentakler p\u00e5 avstand da beskjeden om at den tidligere kommand\u00f8ren er p\u00e5 vei gjaller over intercomen. Akkurat da finner representanter for den nye Lambent-rasen ut at de skal borde skipet og be samtlige g\u00e5 planken, bare med kuler i stedet for drukningsd\u00f8den. Jeg er egentlig ikke spesielt imponert over historien, som hverken er s\u00e6rlig velspilt eller engasjerende. I kvoteringens navn har to steint\u00f8ffe fr\u00f8kner kommet p\u00e5 banen, og b\u00e5de Anya og Samantha frisker opp milj\u00f8et s\u00e5 vel som den kjappe sl\u00e5ssingen med kjappe replikker og en mer smidig kroppslig fremtreden enn de klumpete neandertalergutta.<\/p>\n Marcus og gjengen er nemlig like mandige og mannevonde som vanlig, uten av jeg f\u00f8ler noe spesielt b\u00e5nd til dem etter tre utgivelser. Det er selvsagt trist at Dom m\u00e5tte barmhjertighetsdrepe kona si, men hvor hardt det enn pr\u00f8ves m\u00e5 man nesten konstatere at bransjens mest bl\u00f8thjertede manusforfattere neppe sitter hos Epic Games. Jeg m\u00e5 likevel innr\u00f8mme en stor forkj\u00e6rlighet for The Cole Train, og se opp for kapittelet hvor han bes\u00f8ker fansen som hjembyens store s\u00f8nn. \u00d8yeblikk som det minner oss p\u00e5 at Epic tross alt ikke er sm\u00e5gutter i bransjen, og vet \u00e5 vise manusmuskler n\u00e5r de vil. <\/p>\n Utseendet p\u00e5 spillet leder meg dessuten til \u00e5 ta et siste oppgj\u00f8r med den litt for velkjente grafikkmotoren. Det er jo ingen tvil om at denne teknologien er kraftige saker, og selv om mang en talentl\u00f8s h\u00e5nd har misbrukt motoren i andre titler siden Gears of War<\/em>, er sistemann p\u00e5 banen helt klart ett av generasjonens peneste spill. Likevel blir dette i stor grad et sp\u00f8rsm\u00e5l om preferanser. De brune og gr\u00e5 nyansene dominerer fargeskalaen s\u00e5 det synger etter, selv om Epic har l\u00e6rt seg \u00e5 bruke resten av regnbuen her og der, spesielt litt senere i spillet. Den overordnede f\u00f8lelsen over utseendet er i grunn sv\u00e6rt lik f\u00f8rste spill i serien, noe som gj\u00f8r meg litt motl\u00f8s n\u00e5r jeg kikker p\u00e5 kalenderen.<\/p>\n Fra f\u00f8rste Lancerkule merker man at det har skjedd bemerkelsesverdig lite p\u00e5 spillbarhetsfronten. N\u00e5r jeg rydder skipsdekket for eksploderende, gule Locuster, gj\u00f8r jeg det p\u00e5 eksakt samme m\u00e5te som for fem \u00e5r siden. Jeg skyter noen skudd, roadie-l\u00f8per til n\u00e6rmeste dekning, motorsager en forbipasserende ekling, tar frem hagla og gjentar prosessen med flerfoldige andre stakkarer f\u00f8r jeg hopper over dekningen og l\u00f8per mot oppdragsm\u00e5let. Intensiteten er kanskje litt h\u00f8yere enn tidligere, og det flyter litt bedre enn f\u00f8r, men essensen er helt klart den samme. <\/p>\n Men s\u00e5 var det dette med spilleglede da. Jeg har allerede konstatert at historien om mulig er enda mindre verdifull denne gangen, og replikkene er i beste fall generiske. Likevel ender jeg jo opp med \u00e5 digge Gears of War 3<\/em> akkurat like mye som forgjengerne, og sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed: Hvorfor? Hva er denne mystiske x-faktoren som Epic har funnet og som funker gang p\u00e5 gang? Svaret er nok det samme som fra den gang konsollen var ny og nattetimene med Marcus og Dom ble lange: Det er d\u00f8dsfett. Det er ingen andre spill som har klart \u00e5 kopiere den rene og skj\u00e6re kulhetsfaktoren som finnes i Gears of War<\/em>-spillene. Mekanikkene sitter som st\u00f8pt, og de storslagne \u00f8yeblikkene avl\u00f8ser hverandre p\u00e5 selve slagmarken, i kampsekvenser som er akkurat lange nok til at man sitter m\u00e5pende igjen hver gang.<\/p>\n Jeg vil trekke frem den nye Retro-Lanceren som et glimrende eksempel p\u00e5 hva som gj\u00f8r Gears of War<\/em> s\u00e5 intenst og engasjerende. Den ikoniske motorsagbajonetten er byttet ut med en mer klassisk en, og bruken inneb\u00e6rer et firsprang som ville gjort de japanske keiserstyrkene stolt. F\u00f8lelsen av \u00e5 utf\u00f8re et vellykket bajonettl\u00f8p, ikke minst i flerspillerdelen, setter fingeren p\u00e5 den utrolig godt sammensatte gryta som bare Gears of War<\/em> f\u00e5r til.<\/p>\n At historiedelen ikke er noe \u00e5 juble s\u00e5 voldsomt h\u00f8yt for, spiller dessuten veldig liten rolle n\u00e5r man tar med seg venner p\u00e5 moroa. Da blir det hele en stor actionfest hvor kampene utvilsomt st\u00e5r i sentrum, og med en langt st\u00f8rre rettferdigj\u00f8ring av den hjerned\u00f8de skytingen. Horde<\/em>-modusen er bygget om til noe som ligner den opprinnelige – og sv\u00e6rt plagierte \u2013 modusen fra Gears of War 2<\/em>, men denne gang med Tower Defence<\/em>-elementer. Det er sv\u00e6rt vellykket. I tillegg f\u00e5r vi pr\u00f8ve oss i andre enden av piggtr\u00e5den i Beast<\/em>-modusen, hvor vi f\u00e5r bruke et utvalg groteske monstre til \u00e5 rydde unna plagsomme Stranded og sporadiske COG-helter.<\/p>\n Selv om jeg personlig har trivdes godt med kampanjedelen hittil i serien, og derfor f\u00f8ler meg litt snytt denne gangen, er det jo ingen tvil om at stjernen i showet er den uts\u00f8kte onlinedelen. I gamle dager var Gears of War<\/em> online selve katalysatoren mot en FPS-sjanger p\u00e5 vei mot full Call of Duty<\/em>-stagnering, og presenterte m\u00e5ter \u00e5 kveste og kverke fysiske motstandere p\u00e5 hvor taktikk og gentlemanns-tendenser ble hyllet og applaudert. Denne finfine modellen er naturligvis videref\u00f8rt og videreutviklet i Gears of War 3<\/em>, noe som muligens kan utgj\u00f8re en betydelig trussel for diverse innleveringer og eksamener frem til skolekista f\u00e5r sin siste spiker litt senere i h\u00f8st. <\/p>\n Siste kapittel i den relativt intetsigende historien om erkestereotypen Fenix og gjengen hans f\u00f8les som en direkte utfordring mot mitt skr\u00e5sikre st\u00e5sted n\u00e5r det gjelder gjenbruk av fungerende spillmekanikker. For jeg klarer ikke sitte her og si at Gears of War 3<\/em> er noe annet enn et fantastisk og ekstremt fett spill som absolutt b\u00f8r spilles. Selv om hvert eneste idealistisk fiber i meg skriker noe annet.<\/p>\n Se flere bilder fra Gears of War 3<\/em> p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n Gears of War 3 utvikles av Epic Games og utgis av Microsoft. Spillet lanseres p\u00e5 Xbox 360 20. september.<\/em><\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Brutalt, lekkert og verdig tredjekapittel i trygg og kjent stil<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9449,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[2172,2694,2696],"class_list":["post-4718","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-epic-games","tag-gears-of-war","tag-gears-of-war-3"],"acf":[],"yoast_head":"\nN\u00f8dvendig kapittel?<\/h5>\n
Vakkert?<\/h5>\n
H\u00e5ndverk<\/h5>\n
Nettbriljans<\/h5>\n