La meg f\u00f8rst som sist bekjenne at jeg er en av de ytterst f\u00e5 p\u00e5 planeten som ikke har likt noen av Elder Scrolls-spillene tidligere. Mens vennene mine har kastet bort hundrevis av timer med Bethesdas enorme, bug-fylte verdener fylt til randen med annenrangs stemmeskuespill, stygge spillfigurer og monotone oppdrag, har jeg gitt opp etter noen f\u00e5 timer.<\/p>\n
Men denne gangen er det annerledes. Siden sist har jeg nemlig forelsket meg i det enorme, bug-fylte, figurstygge, monotone Fallout: New Vegas fra Obsidian, og er dermed overbevist om at jeg har knekt Bethesda-koden. Og etter tre timer med Skyrim ser det faktisk ut til \u00e5 stemme.<\/p>\n
Bethesdas siste tilskudd i Elder Scrolls-serien er rett og slett fengslende fra f\u00f8rste spilleminutt, og jeg m\u00e5tte nesten holde tilbake t\u00e5rene ta en bestemt Bethesda-ansatt tok kontrolleren fra meg, og det gikk opp for meg at det er lenge til neste gang jeg f\u00e5r muligheten til \u00e5 knerte den hersens dragen som brukte opp den siste halvtimen min med spilletid med \u00e5 myrde meg p\u00e5 nye og kreative m\u00e5ter. Pokker.<\/p>\n
Men la meg gj\u00f8re som Bibelen, og ta det fra begynnelsen. Jeg befinner meg i London, i utvikler Bethesdas travle lokaler, for \u00e5 teste ut siste utkast av det som skal bli The Elder Scrolls: Skyrim. Jeg har f\u00e5tt to-tre timer med det som skal v\u00e6re universets st\u00f8rste enspillerverden, noe jeg, min norske kollega, og den enorme italienske delegasjonen som har m\u00f8tt opp alle er enige om at er s\u00f8rgelig lite. Men det f\u00e5r st\u00e5 til. Litt er bedre en ingenting. Mye bedre, skal det vise seg.<\/p>\n
Den f\u00f8rste tanken som sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg blir kastet inn i Skyrim-universet, er at jeg n\u00e5 vet hvordan Ringenes herre-filmene ville sett ut om Peter Jackson hadde dumpet New Zealand som location til fordel for hardbarka, norsk natur. De har til og med husket det tradisjonelle, norske turv\u00e6ret: Nydelig sol snus raskt til horisontalt piskregn – eller sn\u00f8storm, n\u00e5r man kommer seg opp i fjellene \u2013 og de lyse dagene blir til bekm\u00f8rke netter. Det er vakkert, mektig og ubamhjertig, akkurat som naturen som venter utenfor inngangsd\u00f8ra her i Norge.<\/p>\n
Det neste som sl\u00e5r meg er hvor raskt jeg lever meg inn i – og virkelig tror p\u00e5 – verdenen rundt meg. Det g\u00e5r oppsiktsvekkende kort tid f\u00f8r jeg i beste bj\u00f8rnestil st\u00e5r p\u00e5 steinene nede ved elva og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 fatt p\u00e5 laks som bekymringsl\u00f8st spretter motstr\u00f8ms. Etter omtrent ett minutt gir jeg opp, men jeg blir ikke overrasket om det g\u00e5r. Denne verdenen har ingen sperrer. Ingen usynlige hj\u00f8rner, som i tidligere spill, ingen datagenererte omr\u00e5der med generisk natur, bare vakkert og naturtro landskap hvor enn jeg snur meg. Og det er stort sett mulig \u00e5 ta seg gjennom dette landskapet, s\u00e5 stier og landeveier er noe jeg raskt avfeier som un\u00f8dvendige omveier.<\/p>\n
Ganske raskt ankommer jeg bygda Riverwood, en koselig og lystig bosetning, som byr p\u00e5 de f\u00f8rste oppdragene for dagen. Jeg blir raskt kjent med Sven, som er forelsket i ei dame, men st\u00f8ter p\u00e5 problemer. Problemer jeg selvf\u00f8lgelig m\u00e5 ordne opp i. Jeg skal ikke spolere noe handling her, s\u00e5 jeg hopper like godt over de p\u00e5f\u00f8lgende moralske valgene, de lange s\u00e5peopera-monologene og all l\u00f8pingen mellom de involverte parter. Jeg ender til slutt opp med \u00e5 f\u00e5 med meg Sven i f\u00f8lget, noe jeg setter stor pris p\u00e5. Sven, derimot, skal for sin del etter hvert angre bittert p\u00e5 at han ble med denne karen p\u00e5 eventyr.<\/p>\n
F\u00f8r jeg forlater Riverwood, tar jeg en titt p\u00e5 crafting-systemet Skyrim har \u00e5 by p\u00e5. En smed forbarmer seg over meg, og l\u00e6rer meg \u00e5 lage kniver, l\u00e6rhjelmer og annet unyttig rask. For \u00e5 lage slikt benytter jeg r\u00e5varer jeg selv kan jakte eller plukke opp rundt omkring, og det samme gjelder produksjon av forskjellige nyttige eliksirer og magiske trolldommer til utstyret mitt. Nyttig. Riktig nok d\u00f8rgende kjedelig, og jeg bare VET at lommene mine kommer til \u00e5 konstant v\u00e6re stappfulle takket v\u00e6re utrettelig innsamling av blomster, sopp, dyrekadavre og beinreister, men likevel nyttig n\u00e5r alt kommer til alt.<\/p>\n
Men jeg har f\u00e5 timer til r\u00e5dighet, og vender derfor nesa mot neste by p\u00e5 mitt forel\u00f8pig spartanske kart. \u00c5 bruke kartet er dessverre nesten like kleint som alltid, og kontrollene og mulighetene gj\u00f8r det un\u00f8dvendig tungvint \u00e5 merke av og finne m\u00e5let sitt. Dette g\u00e5r seg imidlertid raskt til, og skal bare vise seg \u00e5 v\u00e6re kilde til sv\u00e6rt svak irritasjon videre gjennom spillets korte gang.<\/p>\n
Ut p\u00e5 tur, aldri sur, tenker jeg, og presser konstant sprintfunksjonen til smertepunktet. En gjennomsvett Sven peser misforn\u00f8yd etter, og rett som det er setter han seg fast i kratt og steinr\u00f8yser, mens jeg fortsetter mitt ustanselige kappl\u00f8p mot neste by. Og intervalltreningen b\u00e6rer frukter \u2013 allerede f\u00f8r jeg n\u00e5r neste by har jeg steget et niv\u00e5 i kondis.<\/p>\n
<\/p>\n
Neste by er m\u00f8rk. Mye takket v\u00e6re natten som har sneket seg p\u00e5, selvsagt, men stemningen er om mulig enda m\u00f8rkere enn de regntunge skyene som for \u00f8yeblikket skygger for den bleke m\u00e5nen. Ikke at det hindrer en NPC \u00e5 pl\u00f8ya jorda midt p\u00e5 natta, selvsagt, eller resten av bygda fra \u00e5 farte rundt og dele ut oppdrag til meg. Men det er tydelig at dystre ting har skjedd \u2013 eller skal det, jeg nekter fremdeles \u00e5 spolere noe handling for deg.<\/p>\n
Jeg merker jeg blir deppa bare av \u00e5 snakke med folk her, s\u00e5 jeg pakker snippesken og vender b\u00e5de min og Svens nese mot nye utfordringer i hovedstaden noen hundre meter unna. Et par-tre sprintintervaller senere tr\u00e5r vi inn i en flott tronsal, og f\u00e5r utdelt v\u00e5rt f\u00f8rste skikkelige oppdrag: \u00c5 finne en dragestein som ligger bortgjemt langt pokker i vold inn i fjellet. Jeg jubler veldig lavt, s\u00e5 de andre i spillrommet hos Bethesda ikke skal h\u00f8re meg, og setter i gang.<\/p>\n
Her f\u00e5r jeg og Sven for f\u00f8rste gang bryne oss p\u00e5 litt mer seri\u00f8se utfordringer enn pingler og skadedyr. Etter en lang vandring gjennom de sn\u00f8dekte fjellene ankommer vi til slutt en hule, noe min f\u00f8lgesvenn garantert er mest forn\u00f8yd med, lettkledd som han er. Han har allerede tatt mesteparten av st\u00f8yten p\u00e5 veien, og har flere ganger endt opp krypende og blodig i den kalde sn\u00f8en, mens jeg bekymringsl\u00f8st spretter fra sn\u00f8topp til sn\u00f8topp med mitt stadig eskalerende talent for sprinting.<\/p>\n
Hoppingen g\u00e5r det ogs\u00e5 oppover med \u2013 bokstavelig talt \u2013 og trakteringen av det bunnfrosne terrenget gikk betraktelig lettere med den m\u00e5nelignende gravitasjonen spillet tilbyr de hoppeglade. Men vi er alts\u00e5 fremme, og hulevandringen kan begynne.<\/p>\n
Gjennom snirklete, trange ganger g\u00e5r ferden mellom de \u00e5pne rommene, og her kryr det gjerne av patruljerende vakter. Jeg m\u00e5 klatre, hoppe og snike meg gjennom det som minner om milevis med ganger, og plutselig sl\u00e5r det meg at jeg ikke \u00e9n gang har g\u00e5tt meg vill. Dette niv\u00e5et av intuitivt brettdesign presenterer seg over alt i den enorme verdenen, og selv om jeg stort sett kan g\u00e5 n\u00f8yaktig hvor jeg vil, ender jeg alltid opp der utviklerne ville ha meg.<\/p>\n
G\u00e5ter og rebuser dukker ogs\u00e5 opp, noe jeg som gammel eventyrspiller setter enorm pris p\u00e5. Og selv om noen av dem lett kan l\u00f8ses ved \u00e5 titte litt rundt seg, krever andre at man tenker litt lenger, og gjerne tar gjenstander i n\u00e6rmere \u00f8yesyn. Sven p\u00e5 sin side likte best hulenes store utvalg av feller, og kommer jevnlig krypende og halvd\u00f8d tilbake til meg etter \u00e5 ha f\u00e5tt sv\u00e6re hull i brystkassa, ryggen dekket med piler eller lungene fylt med giftgasser. \u00a0Jeg slet ikke nevneverdig med \u00e5 unng\u00e5 disse mannevonde innretningene, men noen av dem tok ogs\u00e5 meg litt p\u00e5 senga.<\/p>\n
<\/p>\n
Det blir etter hvert ganske spennende \u00e5 utforske fjellgangene, og jeg kommer over en rekke skjebner og sm\u00e5historier p\u00e5 veien etter dragesteinen. Et nytt magisk rop finner jeg ogs\u00e5, da jeg tar noe grafitti p\u00e5 en vegg i n\u00e6rmere \u00f8yesyn. Det viser seg at jeg trenger ett stykk dragehjerte for \u00e5 l\u00e6re meg dette, noe jeg fremdeles har til gode \u00e5 skaffe meg. Disse ligger neppe og slenger p\u00e5 gata, og jeg skj\u00f8nner raskt at det er p\u00e5 tide \u00e5 finne seg en drage.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha plukket med meg dragesteinen, slengt den p\u00e5 pulten til oppdragsgiveren hjemme i byen og\u00a0 f\u00e5tt meg et par innf\u00f8ringer i tingenes tilstand, b\u00e6rer det ut p\u00e5 en dragejakt av den umiddelbare sorten. Den har allerede meiet ned fortroppen v\u00e5r, og vender raskt tilbake til desserten: Meg, ei beinhard krigerdame, og en liten gjeng med soldater det ikke er noe poeng i \u00e5 l\u00e6re seg navnet p\u00e5. Og Sven, selvsagt.<\/p>\n
Denne typen drage lander sjelden p\u00e5 bakken, viser det seg, s\u00e5 sverdspesialiseringen jeg har brukt hele spillet p\u00e5 \u00e5 finpusse er plutselig helt bortkastet. Med sverdet i h\u00f8yre h\u00e5nd satset jeg for \u00f8vrig p\u00e5 magi med venstre, og byttet ofte mellom flammer og helbredelse, alt etter hva som passet best. Noen ganger brukte jeg flammer i b\u00e5de h\u00f8yre og venstre h\u00e5nd, og kunne dermed kombinere og dele ut ganske betraktelige flammekuler mot stakkarene som stilte seg i veien for meg. Men ogs\u00e5 magien var for kortdistansebasert til \u00e5 fungere mot en flygende drage, s\u00e5 jeg tok den hittil ubrukte buen i ryggsekken i bruk.<\/p>\n
Bueferdigheter p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 utgj\u00f8r cirka samme skade p\u00e5 en drage av dette kaliberet som det ville gjort \u00e5 spytte p\u00e5 den, og det absurd kraftige monsteret flamberer meg og Sven i hjel en rekke ganger f\u00f8r jeg finner frem til en feiging-taktikk. Jeg gjemmer meg inne i et t\u00e5rn, og skyter p\u00e5 dragen gjennom d\u00f8ra da den flyr forbi, og helbreder meg selv med magi etter \u00e5 ha l\u00f8pt unna det p\u00e5f\u00f8lgende flammehavet. Jeg sverger: \u00c9n gang hadde jeg dragen helt nede p\u00e5 halvt liv f\u00f8r jeg m\u00e5tte gi tapt for flammene, men det var ogs\u00e5 s\u00e5 langt jeg kom.<\/p>\n
En halv time senere blinker det med lyset, og en Bethesda-ansatt kommer alts\u00e5 bort til meg og forklarer at det er over for denne gang. Han legger meg smilende til at han og et par andre hadde fulgt med p\u00e5 skjermen min en stund, og at de med vilje hadde lagt inn et alt for h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 dragen vi kjempet mot, siden de ikke hadde planer om \u00e5 vise oss noe av det som hender etter denne kampen. Slamper.<\/p>\n
Men det var som sagt et n\u00e6rt t\u00e5rev\u00e5tt farvel jeg tok med spillet for denne gang. Mersmaken meldte seg allerede i taxien p\u00e5 vei tilbake til Heathrow, og jeg f\u00e5r daglig et par \u00f8yeblikk med savn til den fantastiske, nydelige, enorme og forlokkende vinterverdenen i Skyrim.<\/p>\n
Jeg har kanskje aldri likt serien f\u00f8r, men jeg har ingen problemer overhodet \u00e5 stille meg i rekken over de som kommer til \u00e5 sove d\u00e5rlig frem til lansering den 11 november. Dette lukter \u00c5rets spill lang vei.<\/p>\n
The Elder Scrolls V: Skyrim utvikles og utgis av Bethesda. Spillet lanseres p\u00e5 Xbox 360, Playstation 3 og PC den 11 november. Spill.nos reise til London for \u00e5 se p\u00e5 Skyrim ble betalt av Bethesda.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Les v\u00e5re inntrykk etter et par timer med intens spilling<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[],"class_list":["post-4838","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox"],"acf":[],"yoast_head":"\n