I motsetning til da jeg skulle teste Skyrim<\/em>, kan jeg ikke denne gangen hevde \u00e5 ikke like grunnmaterialet til Star Wars: The Old Republic (SWTOR)<\/em>. Knights of the Old Republic (KOTOR)<\/em> ligger godt plassert p\u00e5 lista over de beste spillopplevelsene jeg har hatt i mitt bekymringsverdig lange liv, og selv om jeg aldri syntes oppf\u00f8lgeren klarte \u00e5 leve helt opp til sitt fabelaktige opphav, er ogs\u00e5 den blant de mest minneverdige spillene fra forrige konsollgenerasjon. Og jeg har god erfaring med erkerival World of Warcraft<\/em>, en av tidenes st\u00f8rste nettsuksesser. Ikke noe press, Bioware!<\/p>\n Jeg tok meg nylig en pause fra nevnte World of <\/em>Warcraft, hvor jeg m\u00e5 begynne med de omfattende raidene om jeg skal klare \u00e5 forbedre meg s\u00e6rlig videre. P\u00e5 dette niv\u00e5et er det enormt langt mellom hver merkbare forbedring, og man l\u00e6rer seg \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig, og jobbe mot langsiktige m\u00e5l. Baby-steg. Det er tross alt nettrollespill vi snakker om her. Derfor var det litt av en overgang \u00e5 g\u00e5 fra toppniv\u00e5 i World of Warcraft til startniv\u00e5 i Star Wars: The Old Republic<\/em>.<\/p>\n I motsetning til den seige progresjonen i sluttspillet til World of Warcraft<\/em>, g\u00e5r de f\u00f8rste niv\u00e5ene i Star Wars<\/em> lynkjapt \u00e5 traktere. Underveis hagler det med nye egenskaper, markant bedre utstyr, episke sekvenser og ekstra finpussede omr\u00e5der. Det er tross alt denne delen som skal huke deg og motivere til \u00e5 fortsette inn i nettrollespillenes trege, monotone verden. Og det er kun denne delen jeg har tilgjengelig n\u00e5r jeg for f\u00f8rste gang planter mine forventningsfulle f\u00f8tter i SWTOR<\/em>, klar til \u00e5 tjene The Republic \u2013 og bli oppl\u00e6rt i Kraften.<\/p>\n <\/p>\n Mine allerede introduserte f\u00f8tter befinner seg p\u00e5 planeten Tython, hvor alle med et snev av Jedi i seg tar turen for oppl\u00e6ring. Jeg har valgt \u00e5 satse p\u00e5 klassen Jedi Consular<\/em>, som med sine telekinetiske og helbredende krefter, kombinert med sverdkamp, best kan beskrives som en WoW<\/em>-paladin med flere avstandsangrep. Etter snart ti \u00e5r med MMO-erfaring har jeg l\u00e6rt meg at det er to klasser som alltid er etterspurt: Tanks og helbredere. Og jeg har tenkt \u00e5 g\u00e5 for sistnevnte. Men rollevalget kommer ikke f\u00f8r om en stund \u2013 f\u00f8rst skal grunnlaget legges.<\/p>\n Det tar ikke mange sekundene f\u00f8r f\u00f8rste filmsekvens begynner, og jeg skj\u00f8nner at jeg har med et annerledes nettrollespill \u00e5 gj\u00f8re. Dette er gjennomf\u00f8rt. Ved hjelp av ypperlig stemmeskuespill og motion capture-baserte animasjoner blir jeg introdusert til mitt f\u00f8rste oppdrag, og jeg blir til stadighet presentert med forskjellige dialogvalg, hvor jeg kan velge mellom \u00e5 v\u00e6re drittsekk, helgen eller noe i mellomskiktet. N\u00f8yaktig som i KOTOR<\/em>-spillene.<\/p>\n Disse filmsekvensene skal vise seg \u00e5 v\u00e6re imponerende mange i tallet, og absolutt alle dialoger og oppdragsutdelinger foreg\u00e5r via disse. I andre nettrollespill er jeg vant til \u00e5 i beste fall skumlese meg gjennom teksten p\u00e5 oppdragene, og det handler som oftest om \u00e5 frese gjennom omr\u00e5der og fylle opp oppdragslisten s\u00e5 raskt som mulig. I SWTOR <\/em>er det nesten obligatorisk \u00e5 f\u00e5 med seg handlingen. Jeg kjenner at det er uvant, og at det kommer til \u00e5 ta tid f\u00f8r jeg klarer \u00e5 senke mitt hardt inn\u00f8vde MMO-tempo, men jeg har en f\u00f8lelse at det blir vanskelig \u00e5 vende tilbake til andre, mindre historiefokuserte sjangerfrender i fremtiden.<\/p>\n Skjermoppsettet er imidlertid alt annet enn originalt. Se for deg WoW-skjermen, bare med chat-vinduet flyttet til toppen, og kartet til bunnen, og alle rammer i Star Wars<\/em>-bl\u00e5tt, s\u00e5 er du veldig n\u00e6re. Den eneste forskjellen som virkelig merkes er at Bioware av en eller annen grunn har funnet det for godt \u00e5 flytte bilde og livsmeter p\u00e5 meg selv og fienden ned p\u00e5 skjermen, rett over angrepene. Det gj\u00f8r at jeg hele tiden ser mot bunnen av skjermen mens jeg kjemper, og jeg g\u00e5r glipp av mye lekker action.<\/p>\n For kampene tar seg sv\u00e6rt godt ut. Med en rekke forskjellige animasjoner spretter jeg rundt med sverdet, mens jeg til tider l\u00f8per p\u00e5 avstand for \u00e5 mane frem gjenstander ut av bakken for \u00e5 sende dem i fleisen p\u00e5 motstanderne mine. Lys blinker, roboter eksploderer, og motstanderne faller i hopetall rundt meg. Jeg sliter imidlertid litt med oversikten til tider, spesielt n\u00e5r det kommer mange fiender, og det angripes fra mange kanter. Dette skal ogs\u00e5 vise seg \u00e5 gjelde n\u00e5r man spiller de st\u00f8rre oppdragene i lag.<\/p>\n <\/p>\n Kontrollene er som i andre nettrollespill \u2013 hvert angrep har sin egen knapp, og man m\u00e5 som oftest vente noen sekunder mellom hver gang man kan bruke et angrep. Men det tar ikke lang tid f\u00f8r jeg har l\u00e6rt meg et par sykluser som lar meg holde et jevnt offensivt trykk p\u00e5 fiendene mine.<\/p>\n Tython er en planet som for det meste er dekket av skog og villmark, med et par typiske Star Wars<\/em>-baser i b\u00f8rstet st\u00e5l plassert her og der. Grafikken har lagt seg et sted mellom Rifts <\/em>realistiske proporsjoner og World of Warcraft<\/em>s tegneseriegrafikk, og omgivelsene er enkelt med estetisk utformet. Alt f\u00f8les litt kaldt og upersonlig, samtidig som det g\u00e5r en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele designet \u2013 helt til de klassiske filmene. Det passer helt perfekt til settingen<\/p>\n Og n\u00e5r filmsekvensene zoomer inn p\u00e5 figurene i spillet, g\u00e5r det opp for meg at vi snart kan begynne \u00e5 vurdere grafikken i nettrollespill opp mot den vi ser i enspillertitler. SWTOR <\/em>er kanskje ikke det mest visuelt avanserte nettrollespillet, men det er likevel eksepsjonelt gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n Mens jeg l\u00f8per rundt i skogen p\u00e5 Typhon og dreper innf\u00f8dte og leter etter spor etter tidenes f\u00f8rste Kraft-ut\u00f8vere, er det som seg h\u00f8r og b\u00f8r en rekke folk som ber meg om tjenester. I andre spill pleier disse \u00e5 best\u00e5 av \u00e5 drepe \u00f8rten av en eller annen skapning for \u00e5 f\u00e5 tak i noen meningsl\u00f8se gjenstander, eller \u00e5 l\u00f8pe og hente noe et sted milevis unna. Men her er det andre boller.<\/p>\n Igjen f\u00e5r jeg gjensyn med filmsekvensene og stemmeskuespillet, og Bioware har laget b\u00f8ttevis med interessante underhistorier jeg gleder meg til \u00e5 finne ut av. Tankene g\u00e5r umiddelbart til KOTOR<\/em>-spillene n\u00e5r jeg til stadighet blir sendt til gamle templer som er beskyttet av tusen \u00e5r gamle roboter, m\u00e5 l\u00f8se opp i floker mellom stammer, eller ta stilling til om jeg skal tyste p\u00e5 et par Jedier som har forelsket seg i hverandre.<\/p>\n <\/p>\n Som du sikkert har forst\u00e5tt, er jeg sv\u00e6rt begeistret over Biowares fokus p\u00e5 historiefortelling i Star Wars: The Old Republic<\/em>, men det har sine baksider. De gangene jeg har spilt sammen med andre, og vi ikke har hatt n\u00f8yaktig de samme oppdragene, blir det mye venting. Det hjelper litt at det er mulig \u00e5 holde i gang chatten i vinduet \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne mens filmsekvensene g\u00e5r, men det stopper likevel litt opp flyten i samarbeidet.<\/p>\n I tillegg har hver klasse sin egen historie som skal fullf\u00f8res, og disse utf\u00f8res ofte i omr\u00e5der som er markert med en gr\u00f8nn inngangsport. Andre klasser f\u00e5r fint annet enn erfaringspoeng igjen for \u00e5 hjelpe til i disse omr\u00e5dene, og det kan bli litt kjedelig \u00e5 l\u00f8pe rundt med en full gruppe for \u00e5 gj\u00f8re alles klasseoppdrag. Disse gj\u00f8r at man har mer fordel av \u00e5 spille store deler av spillet alene i stedet for sammen med andre, og selv om jeg synes det er morsomt nok det ogs\u00e5, passer det kanskje ikke like godt i et nettrollespill.<\/p>\n I l\u00f8pet av f\u00e5 timer har jeg l\u00e6rt en masse historie om planeten, Kraften og krigene mellom snille og slemme sider, jeg har bes\u00f8kt tusener av \u00e5r gamle ruiner, utforsket skogene, drept innf\u00f8dte, slemminger, monstre og roboter. Lyssverdet er for lengst sikret. Og underveis har jeg tatt en rekke valg som har gitt meg poeng som trekker meg i retning enten god eller ond side av Kraften. Jepp, man kan bli ond Jedi i SWTOR<\/em>.<\/p>\n Bioware har smart nok laget egne historier for de som bestemmer seg for \u00e5 vektlegge andre verdier enn siden de har valgt \u00e5 kjempe p\u00e5. Du kan riktig nok ikke skifte side \u2013 enn\u00e5 \u2013 men du kan g\u00e5 totalt imot alt ens overordnede pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re deg. Pliktoppfyllende som jeg er, valgte jeg denne gangen \u00e5 forholde meg til Jedi-ordenens skamhellige prinsipper, men jeg kommer garantert til \u00e5 teste ut \u00e5 v\u00e6re en dust mot alt og alle under en annen gjennomspilling.<\/p>\n Med handlingen fortsatt i fokus, ender jeg etter hvert opp p\u00e5 planeten Coruscant, som de fleste Star Wars<\/em>-spesialister nok vil nikke anerkjennende til. Denne planeten, som i det store og hele er \u00e9n, sv\u00e6r, heldekkende by, spiller en sv\u00e6rt sentral rolle i Star Wars-universet, ogs\u00e5 i filmene, som foreg\u00e5r tusener av \u00e5r i fremtiden. Her blir jeg presentert med mitt f\u00f8rste Flashpoint-oppdrag, som er obligatoriske historieoppdrag man m\u00e5 samarbeide med andre spillere for \u00e5 klare \u00e5 fullf\u00f8re. Obligatorisk lagspilling, med andre ord.<\/p>\n <\/p>\n Her f\u00e5r jeg mitt f\u00f8rste m\u00f8te med helbreder-rollen, som n\u00e5 begynner \u00e5 ta form. Jeg har kommet opp i h\u00f8yt nok niv\u00e5 til \u00e5 spesialisere meg, og jeg har valgt spesialklassen Sage, som fokuserer p\u00e5 helbredende krefter, men som samtidig har tilgang p\u00e5 en masse destruktivitet og gruppekontroll. En klasse etter mitt hjerte. Det er derfor litt synd at ingen trenger s\u00e6rlig helbredelse n\u00e5r vi pl\u00f8yer gjennom v\u00e5r f\u00f8rste Flashpoint. Ikke samarbeider vi s\u00e6rlig heller. Alle l\u00f8per rundt som hodel\u00f8se kyllinger, og angriper alt med puls. Alle skal vise hvor kraftige de er, akkurat som alle oppstarter i nettrollespill.<\/p>\n Ogs\u00e5 Flashpoint-oppdragene fortelles med filmsekvenser, og ogs\u00e5 her m\u00e5 vi komme med svar og beslutninger som p\u00e5virker historien. Dette er l\u00f8st ved at alle tar et valg, og at et tilfeldig lagmedlem f\u00e5 gjennomslag for sitt, og alle f\u00e5r se vinnerens figur komme med et svar p\u00e5 vegne av laget. Personlig synes jeg hele denne ideen er tullete, og det f\u00f8les ikke riktig at vi i f\u00f8rste samtale kan oppf\u00f8re oss som Moder Teresa selv, og i neste setning er det helt greit \u00e5 beordre massedrap. Jeg skulle gjerne sett dette bli en drakamp mellom medlemmenes gode og onde poeng, og at man derfor kunne risikere \u00e5 bli med p\u00e5 fryktelige ting om man som god endte opp i feil gruppe, og omvendt. Denne terningkastingen synes jeg bare bryter den r\u00f8de tr\u00e5den.<\/p>\n Andre gruppeelementer, som at alle m\u00e5 trykke p\u00e5 hver sin knapp p\u00e5 en datamaskin for \u00e5 starte en sekvens, eller at alle m\u00e5 ta heisen p\u00e5 egenh\u00e5nd, selv om alle st\u00e5r i den, er noe jeg regner med Bioware f\u00e5r h\u00f8re om ganske raskt etter lansering. Gruppespill handler om samarbeid i kampene, ikke at alle skal st\u00e5 p\u00e5 samme kvadratmeter hele tiden.<\/p>\n Med fem personer i laget og betraktelig flere fiender blir det raskt mye kaos, og det er vanskelig \u00e5 se helt hva som foreg\u00e5r. World of Warcraft<\/em>, som tross alt er det nettrollespillet som ligner mest p\u00e5 SWTOR<\/em>, har riktig nok mange \u00e5r p\u00e5 baken, men Blizzard har funnet en m\u00e5te \u00e5 vise kamper p\u00e5 som Bioware burde ta l\u00e6rdom av. Noe av grunnen er nok at tankene har b\u00e5de for lite erfaring og angrep til \u00e5 klare \u00e5 holde aggro, og klassene er muligens ikke balansert helt enn\u00e5, men det var nesten en lettelse \u00e5 si farvel til mine midlertidige kompanjonger, og sette i gang med ensom spilling igjen etterp\u00e5.<\/p>\n En “TY BB” og et “^^” senere farter jeg av g\u00e5rde for \u00e5 fortsette oppdragene mine. Under ett av oppdragene p\u00e5 Tython fikk jeg med meg en medhjelper p\u00e5 laget, noe jeg n\u00e5 nyter godene av. Min trofaste kompanjong bidrar ikke bare med s\u00e5rt tiltrengt hjelp i kampene, jeg kan beordre ham til \u00e5 stikke og selge alt s\u00f8ppelet jeg har f\u00e5tt med meg i lommene. Helt fantastisk. I tillegg er det han som l\u00e6rer alle crafting-, eller produksjons-talentene.<\/p>\n <\/p>\n Dette er en enorm vekt av skuldrene mine, og et fantastisk sterkt argument for Bioware til \u00e5 trekke folk til spillet sitt. Ikke bare er oppdragene nesten fri for s\u00e5kalt grind, hvor man gjentar det samme om og om igjen, men b\u00e5de produksjon og t\u00f8mming av lommene l\u00f8ses ved hjelp av et par knappetrykk selv om man st\u00e5r langt ute i \u00f8demarken. Det er helt merkelig at andre ikke har gjort dette f\u00f8r.<\/p>\n Men jeg m\u00e5 n\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 holde meg p\u00e5 godfot med denne medhjelperen. Hver gang jeg velger et svar i en dialog n\u00e5, p\u00e5virker det ogs\u00e5 mitt forhold til ham. Etter hvert f\u00e5r jeg flere medhjelpere med meg, og jeg kan sende bort de som ikke samsvarer med min spillestil, men inntil videre er jeg n\u00f8dt til \u00e5 inng\u00e5 kompromisser. Greit nok det, og det bidrar med personlighet til en birolle jeg i andre spill ville ignorert totalt.<\/p>\n Jeg rekker \u00e5 n\u00e5 niv\u00e5 16 f\u00f8r jeg er ferdig med det Bioware har \u00e5 vise frem av betaen, men forrige uke fikk jeg muligheten til \u00e5 dra til Stockholm for \u00e5 intervjue en av historieskribentene p\u00e5 spillet. Ikke bare resulterte det i et ypperlig intervju du kan lese her p\u00e5 Spill.no neste uke, men jeg fikk ogs\u00e5 testet ut hvordan det var \u00e5 spille p\u00e5 andre siden av pendelen, som en Sith Inquisitor.<\/p>\n Sith Inquisitor er den rake motsetning av Jedi Consular, noe som raskt viste seg i grunnangrepene, som er helt og holdent identiske. Jeg ble fortalt at dette ville endre seg n\u00e5r jeg etter hvert spesialiserte figuren min p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er. Jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 noe mer kreativt enn dette, men det f\u00e5r g\u00e5 \u2013 det er historien her som interesserer meg mest.<\/p>\n For jeg husker hvordan det var \u00e5 spille gjennom KOTOR <\/em>for andre gang \u2013 denne gangen som superslemming. Jeg husket hvor vanskelig det var \u00e5 ta de \u00e5penbart onde valgene, og hvordan jeg f\u00f8lte at jeg motarbeidet spillet da jeg var slem. Den samme f\u00f8lelsen fikk jeg da jeg en sjelden gang tok onde valg som Jedi Consular, s\u00e5 jeg var nysgjerrig p\u00e5 hvordan Bioware presentere den m\u00f8rke siden til en som velger den selv. Og jeg merket raskt dragningen mot Sith-regelverket.<\/p>\n For hver bidige l\u00e6resetning, utfordring og oppdrag som dukket opp, merket jeg at jeg kom bedre ut av det om jeg tenkte p\u00e5 meg selv, fokuserte p\u00e5 mine lyster og aggresjon fremfor gavmildhet og fredelig konfliktl\u00f8sing. Verdenen jeg hadde blitt presentert for som Jedi Consular virket med en gang naiv og tungvinn, og det f\u00f8ltes rart \u00e5 vite at jeg skulle vende hjem til denne n\u00e5r jeg dro tilbake til betaen i Norge.<\/p>\n <\/p>\n At jeg n\u00e5 sitter med en indre konflikt om hvorvidt jeg skal velge god eller ond side n\u00e5r spillet starter i desember, er et ypperlig eksempel p\u00e5 Biowares gudegitte evner til \u00e5 fortelle historier. Ikke bare ser det fantastisk ut, det fungerer ypperlig i praksis. Historiesekvensene blir kanskje et hinder i veien for mer tradisjonelle nettrollespillere som bare vil til sluttspillet for \u00e5 banke superbosser, men for oss andre som liker \u00e5 stoppe opp for \u00e5 lukte p\u00e5 rosene p\u00e5 veien er dette en dr\u00f8m.<\/p>\n SWTOR <\/em>oppleves til syvende og sist som et KOTOR 3<\/em> med st\u00f8tte for samarbeid. Om det er en bra eller d\u00e5rlig ting overlater jeg fullstendig til leseren \u00e5 avgj\u00f8re.<\/p>\n Men det skal sies at selv om SWTOR <\/em>byr p\u00e5 en fantastisk spillopplevelse, er det med unntak av historiefokuset lite nytt \u00e5 melde. Mange sm\u00e5ting er gjort bedre, og mange beslutninger er fattet riktig, men jeg er usikker p\u00e5 hvor lenge denne formelen kommer til \u00e5 beholde sin aktualitet. SWTOR <\/em>matcher World of Warcraft <\/em>p\u00e5 nesten alt, men s\u00e5 er ogs\u00e5 sistnevnte syv \u00e5r gammelt. I ermet har Blizzard et ess ved navn Titan<\/em>, som fremdeles ikke er annonsert.<\/p>\n Hvis Titan fornyer sjangeren i noen som helst grad, risikerer SWTOR <\/em>veldig raskt \u00e5 bli liggende igjen i kj\u00f8lvannet, og da tror jeg nok ikke enorme mengder med innhold og produksjonsverdi kan v\u00e6re nok til \u00e5 holde p\u00e5 spillerne. Forh\u00e5pentligvis har Bioware et ekstra gir p\u00e5 lur, slik at de er klare for en hver motstand som dukker opp i den kommende tiden.<\/p>\n Star Wars: The Old Republic er utviklet av Bioware og utgis for PC av Electronic Arts. Lansering er satt til 20. desember. Turen til Stockholm for \u00e5 teste spillet ble betalt for at Electronic Arts.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har l\u00e6rt oss \u00e5 lefle med Kraften i The Old Republic<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[5213,5992,209,6692],"class_list":["post-4847","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-provespilling","tag-sniktitt","tag-star-wars","tag-the-old-republic"],"acf":[],"yoast_head":"\nBegynnelsen<\/h5>\n
Obligatorisk handling<\/h5>\n
Nydelige kamper<\/h5>\n
R\u00f8d designtr\u00e5d<\/h5>\n
Lagfientlig film<\/h5>\n
Slemsnill og omvendt<\/h5>\n
Flashpoint<\/h5>\n
Terningkast<\/h5>\n
Kokker og s\u00f8l<\/h5>\n
Kompis<\/h5>\n
Den m\u00f8rke siden<\/h5>\n
Indre konflikt<\/h5>\n
Lite nytt under solene<\/h5>\n