De av oss som er f\u00f8dt i \u00e5ret 1990, er velsignet med en rekke fortrinn. \u00a0Verden var i gledesrus over at Berlinmuren hadde falt, og vi kunne traske v\u00e5re f\u00f8rste skritt vel vitende om at verden neppe ville revnes av atombomber med det f\u00f8rste. \u00a0Det var ogs\u00e5 hestens \u00e5r, noe som tross alt klinger bedre enn rottas \u00e5r. Og ikke minst har vi f\u00e5tt f\u00f8lge noen av popul\u00e6rkulturens mest innflytelsesrike f\u00f8ljetonger kronologisk, noen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter enn andre.\u00a0<\/p>\n
Jeg var like gammel som Harry Potter da vi begynte med h\u00f8ytlesning av De vises sten<\/em> hjemme, og har siden hatt b\u00f8kene som et vindu inn i et parallelt univers med samme tidslinje som min egen. Jeg vokste opp sammen med den modige trollmannen, og selv om den hjemmesnekrede tryllestaven av bj\u00f8rk og Jotun-maling ikke fikk noe som helst til \u00e5 sveve i luften, hadde oppvekstene v\u00e5re mange likheter n\u00e5r det gjaldt tanker og betraktninger.\u00a0<\/p>\n Da jeg ble nesten gammel nok til \u00e5 spille Call of Duty<\/em>, var det p\u00e5 et tidspunkt da Medal of Honor<\/em> begynte \u00e5 bli kjedelig og oppbrukt. Infinity Ward klarte \u00e5 f\u00e5 mye mer ut av 2. verdenskrig enn hva Spielberg fikk til med Allied Assault<\/em>, med minneverdige fallskjermhopp og \u00e6refull storming gjennom Stalingrad. Spillet var modent og voksent, ihvertfall sett med mine unge uskyldsbl\u00e5. Ungdomstiden min ble senere definert av oppf\u00f8lgerne, med kollektiv skulking for \u00e5 kj\u00f8pe Call of Duty: Modern Warfare <\/em>p\u00e5 slippdatoen som h\u00f8ydepunkt.\u00a0<\/p>\n I skarp kontrast til Rowlings modningskurve, som begynte med fangst av hagegnomer og utviklet seg til blodige samuraisverd-forbannelser, har Call of Duty<\/em>-spillene g\u00e5tt andre veien. Dunkle skyttergraver i Bastogne ble til sigarr\u00f8ykende spesialsoldater som skj\u00f8t armene av terrorister med elefantrifle, f\u00f8r alt tok helt av og ble en slapstick-komedie med pilotbriller og skinnjakke. Modern Warfare 2<\/em> var en lekegrind der gutter i puberteten med livlige dagdr\u00f8mmer fikk leve ut fantasiene sine, samt smake p\u00e5 livet som flyplassterrorist. I stedet for \u00e5 modnes med spillerne og fors\u00f8ke \u00e5 fortelle noe viktig om kirg, har Call of Duty<\/em> degenerert til en ren Hollywood-fantasi.<\/p>\n Modern Warfare<\/em>-sagaens histore fungert nemlig bra i det f\u00f8rste spillet. Mange av karakterene var interessante, og ble bygget ut riktig fint. Al Asad var en skikkelig f\u00e6ling, Zachaev var en minneverdig enarmet banditt, og den eneste som var kulere enn den beinharde kaptein Price var l\u00e6remesteren MacMillan, tidenes mentor i tidenes beste oppdrag. Derfor er det s\u00e5 synd at utviklingen senere har tatt s\u00e5pass av. Det er som om en ekstra pengesulten Michael Bay har spyttpolert hver minste detalj i b\u00e5de historien og leveldesignet, og hver eneste flik av realisme har druknet i utstyrsporno og Hollywood-stemning.\u00a0<\/p>\n Dette er til de grader tydelig ogs\u00e5 i Modern Warfare 3<\/em>, hvor Price har blitt en masete gammel gubbe i et hav av intetsighet, iblandet usmakelige PR-stunt hvor man f\u00e5r lage snuff-film av ens eget barn som blir sprengt. Derfor skal jeg la hele greia seile sin egen sj\u00f8, og heller snakke om noe jeg liker mye bedre. Spec Ops var det som fungerte best i Modern Warfare 2<\/em>, en skamg\u00f8y spillmodus. Der Modern Warfare<\/em> definerte online FPS p\u00e5 konsoll, tok toeren det tilbake til lokal moro med sosialt samv\u00e6r. Modusen passet den nye harryformelen perfekt, for ingenting er bedre enn \u00e5 jobbe sammen om \u00e5 l\u00f8se oppdrag i spill. N\u00e5r man sitter der med siktet p\u00e5 hver sin vakt og teller ned h\u00f8yt for hverandre, har noen gjort noe riktig der inne i pengebingen til Infinity Ward.<\/p>\n Modusen har v\u00e6rt borte siden da, men gj\u00f8r et helt sinnssykt comeback denne gangen. I tillegg til en dr\u00f8ss med samarbeidsoppdrag har man denne gangen ogs\u00e5 slengt inn en overlevelsesmodus istedetfor de oppbrukte zombiene til Treyarch. I likhet med Epics Horde 2.0<\/em>, har man mulighet til \u00e5 leke Defend The Castle mot de uendelige b\u00f8lgene av fiender, bare enda bedre gjennomf\u00f8rt. Modusen byr p\u00e5 en frihet som p\u00e5 ingen m\u00e5te kjennetegner serien, og viser samtidig hvor bortkastet det har v\u00e6rt \u00e5 ikke gj\u00f8re dette f\u00f8r. Spillmotoren fungerer helt ypperlig til samarbeid mot kunstig intelligens, som sammen med den ganske flotte grafikken og superglatte bildeoppdateringen gj\u00f8r at planlegging utenfor skjermen er hundre prosent overf\u00f8rbart til spillet. Jeg sitter faktisk og planlegger strategier p\u00e5 de mange forskjellige banene akkurat n\u00e5. \u00a0<\/p>\n Etter \u00e5 ha funnet en partner (og her anbefales det \u00e5 finne en du stoler p\u00e5 eller som har h\u00f8yt niv\u00e5), overlates man til seg selv med en pistol og den trauste kniven. De f\u00f8rste rundene g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 plaffe ned svake fiender mens man kikker etter sterke stillinger og tjener penger, og ganske snart p\u00f8ses det p\u00e5 med helikoptre og Michelin-menn med superskjold. For f\u00f8rste gang f\u00e5r den overdrevne stilen en passende arena, for den eneste rammen rundt fortellingen om deg, en venn og masse v\u00e5pen, er den samme setningen som har blitt spilt av i skoletr\u00f8tte hormonhoder utallige ganger mellom lunsj og siste time: “Limited support available, you`re on your own from here on out. Good hunting.”<\/p>\n Ingen serotoninkjertler er t\u00f8rre n\u00e5r man har laget seg en perfekt stilling hvor fiendene klemmes inn i en trang passasje der du, en kompis, ti innleide datastyrte soldater og en fastmontert maskinkanon meier ned hundrevis av stadig t\u00f8ffere motstandere mens de l\u00f8per inn i et hav av sektorminer. Innimellom dukker det opp bossniv\u00e5er hvor en eller flere ekstra kjipe pansermenn kommer dundrende, og setter planen og valget av stillingen deres p\u00e5 pr\u00f8ve. Godt samarbeid funker imidlertid bra hver gang, og for \u00e5 unng\u00e5 kjedsomhet er oppgraderingsstasjonene spredt over hele banen slik at man uansett m\u00e5 forlate den trygge basen etter hvert for \u00e5 kj\u00f8pe nytt utstyr.<\/p>\n Spillbarheten fra flerspilleren er den samme her, eller mer spesifikt, det hvite krysset og den merkelig stimulerende klikkelyden dukker opp n\u00e5r man treffer fienden. Det lukter nevrolog-konsultasjon i utviklingsarbeidet lang vei her, for det er jo ingen annen forskjell p\u00e5 enspilleren og flerspilleren n\u00e5r man kverker noen. Likevel f\u00f8les det uendelig platt i historiedelen, og uendelig fett i Spec Ops<\/em>.\u00a0<\/p>\n Den alminnelige flerspillerdelen er den samme velkjente, men naturlig nok preget av en aldri s\u00e5 liten overhaling p\u00e5 utseendet. Banene er langt mer detaljerte enn f\u00f8r, og mindre dominert av brune vegger og betongr\u00f8r. Selv om spillene i serien lenge har flydd av g\u00e5rde med h\u00f8y bildeoppdatering, er det egentlig f\u00f8rst n\u00e5 at de 60 bildene i sekundet ser skikkelig bra ut. De rosa kikkertsiktene til Treyarch er borte, og bra er det, men jeg savner virkelig Wager<\/em>-kampene. Jeg kan ikke forst\u00e5 at de skal forsvinne til fordel for den nye Kill Confirmed<\/em>– modusen hvor man m\u00e5 hente identitetsmerket til fienden man har overvunnet for \u00e5 unng\u00e5 camping.<\/p>\n Det er p\u00e5 dette punktet at folket deler seg, og jeg er fortsatt ingen tilhenger av den erketypiske Call of Duty<\/em>-runden med triksing i luften og evinnelige helikoptre som en eller annen sukkerdopa mindre\u00e5rig brifer med. Wager<\/em>-kampene derimot, b\u00f8d p\u00e5 en helt egen spenning som fengslet meg langt ut i nattetimene.<\/p>\n Jeg synes p\u00e5 generelt grunnlag det er vanskelig \u00e5 anmelde dyre og h\u00f8yprofilerte spillproduksjoner. En kostbar og stjernespekket film kan slaktes uten problemer hvis historien er d\u00e5rlig fortalt eller skuespillerne har dollartegn i \u00f8ynene mens de dasser seg gjennom rollen. Et spill, derimot, er mer en leke enn noe annet. Dets viktigste funksjon er \u00e5 fungere slik at det er morsomt \u00e5 spille det. Det er ikke bare et forhold mellom kommunikasjon og persepsjon, men ogs\u00e5 om h\u00e5ndverket i spillkodingen som ligger i bunnen.<\/p>\n Problemet da, for anmelderen, blir at i de fleste p\u00e5kostede spillproduksjoner er det ingen h\u00e5ndverksmessige feil. Spillet kan likevel v\u00e6re d\u00e5rlig, hvis de velbetalte og kyndige designernes preferanser p\u00e5 detaljniv\u00e5 kr\u00e6sjer med hva spillerne liker, men det er ikke tilfellet med Call of Duty, som selger i millionvis hver eneste utgivelse. Det jeg sitter igjen med som vurderingsgrunnlag, er heldigvis anmelderens rett og plikt til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 subjektiv hun bare vil.\u00a0<\/p>\n Min subjektive vurdering av Modern Warfare 3 er at historien er en usammenhengende sm\u00f8rje av lite givende hendelser og gamle klisjeer, og at flerspillerdelen er en stressende reaksjonstest som gj\u00f8r lite for \u00e5 videreutvikle fundamentet som ble skapt i det f\u00f8rste Modern Warfare-spillet. Jeg kan godt bryne meg p\u00e5 noen onlinekamper i et par runder, men aldri lenge nok til \u00e5 henge med i det sinnssyke niv\u00e5systemet som uansett s\u00f8rger for at alle er hundre ganger mer erfarne og velutstyrte enn meg.<\/p>\n Spec Ops<\/em>, derimot, er noe av det feteste jeg har spilt p\u00e5 lenge, og jeg anbefaler helt \u00e6rlig et kj\u00f8p bare p\u00e5 grunn av denne modusen forutsatt at du sl\u00e5r deg sammen med noen kompiser du kan samarbeide med. Her om dagen satt jeg og spilte med en ti\u00e5ring fra Finland som p\u00e5 ingen m\u00e5te var villig til \u00e5 f\u00f8lge en enkel slagplan, og som gjerne flyttet rundt p\u00e5 den stasjon\u00e6re kanonen min til lite gunstige posisjoner mens han kalte inn missiler mot meg. B\u00f8r unng\u00e5s.<\/p>\n P\u00e5 papiret er det dermed kun ett av tre hovedelementer i spillet jeg anser for \u00e5 v\u00e6re bra, men p\u00e5 den annen side tilbyr spillet massevis av innhold for pengene hvis man tilfeldigvis liker \u00e5 slite seg gjennom historien p\u00e5 dr\u00f8yeste vanskelighetsgrad for utfordringens skyld, eller er uenig med meg n\u00e5r det gjelder den konkurransebaserte flerspilleren. H\u00e5ndverksmessig er det ingenting \u00e5 ta spillet p\u00e5, det b\u00e5de ser og h\u00f8res bra ut, og spillbarheten er gjennompolert til fingerspissene. Jeg velger likevel \u00e5 male fire prikker p\u00e5 terningen, og h\u00e5per i mitt stille sinn at folket faktisk leser den heftige nyanseringen jeg har lagt frem i selve anmeldelsen i stedet for \u00e5 stirre seg blind p\u00e5 terningen.<\/p>\n Call of Duty: Modern Warfare 3 er utviklet av Infinity Ward og Sledgehammer Games. Spillet lanseres p\u00e5 Xbox 360, Playstation 3 og PC i dag, 8. november.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Teknisk up\u00e5klagelig, men s\u00e5 var det innholdet da…<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[1255,1268,4295,4297],"class_list":["post-4921","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-call-of-duty","tag-call-of-duty-modern-warf","tag-modern-warfare","tag-modern-warfare-3"],"acf":[],"yoast_head":"\nSammen er vi fler<\/h5>\n
Serotonin<\/h5>\n
Sjansespill er synd<\/h5>\n
Anmelderens byrde\u00a0<\/h5>\n