Det drypper blod fra sverdet mitt idet jeg sm\u00e5jogger opp trappen foran meg. Bak meg ligger tolv d\u00f8de drauger og liket til min f\u00f8lgesvenn som jeg fikk i gave fra en lokal jarl. I ryggsekken har jeg en metallhanske jeg skal bruke i en grotte p\u00e5 andre siden av fjellet for \u00e5 l\u00e5se opp en d\u00f8r som har v\u00e6rt forseglet i flere hundre \u00e5r. Jeg puster lettet ut og merker at pulsen min er p\u00e5 vei ned igjen, idet lyset fra utgangen av grotten jeg har utforsket fyller skjermen min. Sekunder senere st\u00e5r jeg utenfor, h\u00f8yt oppe i fjellsiden, og lar solen varme fjeset mitt mens jeg skuer ut over den gr\u00f8nne dalen mot byen Whiterun.<\/p>\n
Slik er Skyrim<\/em> p\u00e5 sitt beste. Beskrivelsen ovenfor er en av mange minner jeg sitter igjen med etter snart 30 timer med The Elder Scrolls V: Skyrim<\/em>. Og best av alt: det er mitt eget minne. Bryter man opplevelsen ned til enkeltelementene, st\u00e5r man igjen med at jeg gikk opp en trapp og ut en d\u00f8r, og ventet p\u00e5 at spillet skulle laste inn utend\u00f8rsomr\u00e5det. Men det er til Skyrims<\/em> fordel at det er nettopp disse sm\u00e5 hendelsene – disse banale opplevelsene – som gj\u00f8r spillet til mitt eget.<\/p>\n Adrenalinet etter kampen mot draugene, sorgen over \u00e5 miste en nyttig kompanjong og lengselen etter \u00e5 forlate den m\u00f8rke grotten jeg hadde tilbrakt en time i og endelig vende tilbake til frisk luft, sol og \u00e5pne omgivelser var mine egne genuine f\u00f8lelser. Ikke f\u00f8lelser dyttet p\u00e5 meg av spillutvikleren gjennom p\u00e5kostede mellomsekvenser som desperat skal f\u00e5 meg til \u00e5 f\u00f8le noe for persongalleriet.<\/p>\n The Elder Scrolls V: Skyrim<\/em> er et av de mest \u00e5pne spillene jeg har pr\u00f8vd p\u00e5 lenge. Etter en litt kl\u00f8nete introduksjon der jeg r\u00f8mmer fra et fengsel etter et drageangrep, \u00e5pner spillet seg gradvis mer og mer, og etter en times tid er verden for mine f\u00f8tter. Bokstavelig talt. Vidstrakte sletter omringet av sv\u00e6re fjell. Elver, fossefall og innsj\u00f8er. Myromr\u00e5der, landsbyer og bondeg\u00e5rder. Grotter, fort og gamle ruiner. Overalt hvor jeg g\u00e5r oppdager jeg noe nytt. Jeg plukker blomster som brukes til \u00e5 lage trylledrikker. Jeg snubler over et lik med et skattekart inne i et hult tre. Jeg hjelper en bonde med \u00e5 h\u00f8ste k\u00e5l og en gruvekoloni med \u00e5 drepe vand\u00f8de drauger. I takt med at jeg utforsker og kartlegger stadig mer av det enorme omr\u00e5det, vokser lista over oppdrag og sideoppdrag. Selv etter n\u00e6rmere 30 timer i Skyrim f\u00f8ler jeg at jeg s\u00e5vidt har begynt \u00e5 utforske den digre spillverdenen.<\/p>\n En spillverden som til forveksling er lik Norge. Skyrim er nordomr\u00e5det i The Elder Scrolls<\/em>-universet, og basert p\u00e5 naturomr\u00e5dene v\u00e5re og v\u00e5r norr\u00f8ne historie. Her vandrer man p\u00e5 golde og forbl\u00e5ste sletter og i sn\u00f8dekte daler, omringet av massive fjellmasser. Tynne gran- og furutr\u00e6r dominerer, og man m\u00f8ter rett som det er p\u00e5 reinsdyr, elger og bj\u00f8rner. Det f\u00f8les famili\u00e6rt for oss som har vokst opp i Norge. Den samme innflytelsen preger landsbyene og befolkningen. Her m\u00f8ter vi mennesker som heter Sigrid og Harald, de lokale herskerne kalles for jarler, og bygninger ser ut som gammel vikingbebyggelse, komplett med drager p\u00e5 m\u00f8net. S\u00e5 f\u00e5r det heller v\u00e6re at deler av befolkningen prater engelsk med Arnold Schwarzenegger-aksent, det er ikke nok til \u00e5 \u00f8delegge illusjonen om at jeg befinner meg i en gjennomtenkt spillverden laget med en helhetlig omtanke i bakhodet.<\/p>\n Historien i spillet handler om meg – en s\u00e5kalt Dragonborn – som har evnen til \u00e5 drepe drager og absorbere sjelen deres. Landet Skyrim sliter med en konflikt mellom oppr\u00f8rske separatister og imperiet som kontrollerer omr\u00e5det, og danner et fint bakteppe for eventyrene mine. Spillverdenen er fint utformet, men jeg tror Bethesda har et litt for n\u00e6rt forhold til spillverdenen de har laget. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste timene florerer det med navn p\u00e5 byer, omr\u00e5der og personer, og selv etter snart 30 timer har jeg problemer med \u00e5 vite hvem som er hvem. Spillverdenen er stappet med b\u00f8ker man kan lese, fulle av legender og nye navn p\u00e5 personer og myter, og det er rett og slett krevende \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med Skyrims<\/em> historie.<\/p>\n Hvor enn herlig det er \u00e5 bes\u00f8ke en fullstendig \u00e5pen spillverden, byr det ogs\u00e5 p\u00e5 en del spillmessige utfordringer. Etter noen timer i Skyrim slo det meg egentlig at dette ikke er et spesielt stort sprang fra forgjengeren The Elder Scrolls IV: Oblivion<\/em>. Grafisk er det forbedret p\u00e5 flere omr\u00e5det, spesielt i omgivelsene, men spillet lider fortsatt av stive animasjoner p\u00e5 mennesker. Spillmessig har det enda flere likhetstrekk; Dette er mer Oblivion 1.5<\/em> enn et stort steg videre for serien. Dialogsystemet f\u00f8les utdatert, spesielt sammenlignet med Biowares actionrollespill. De statiske figurene som st\u00e5r i ro og prater under dialogsekvensene f\u00f8les foreldet og kjedelig.<\/p>\n Det er en liten skuffelse \u00e5 vende tilbake fra et langt oppdrag der man i timevis har reist p\u00e5 kryss og tvers av kontinentet og bekjempet en haug med fiender bare for \u00e5 f\u00e5 et lite “Thank you very much” og dett var dett. Kanskje er det prisen man betaler for et s\u00e5 \u00e5pent spill, men mangelen p\u00e5 gode dialogvalg og en aktiv regi og dramaturgi i dialogsekvensene gj\u00f8r at personene man m\u00f8ter p\u00e5 fremst\u00e5r mindre levende og ekte og mer som pappfigurer i vakre kulisser.<\/p>\n Kampsystemet har og flere likhetstrekk med Oblivion<\/em>, mens ferdighetssystemet har f\u00e5tt seg en overhaling. Som f\u00f8r blir man flinkere i ferdigheter man bruker. Er du glad i g\u00e5 med sverd og skjold vil du oppleve av ferdighetene dine med enh\u00e5ndsv\u00e5pen og blokkering stiger jevnt og trutt. Ytterligere muligheter for \u00e5 spesialisere seg f\u00e5r man via s\u00e5kalte perks, som gir deg spesielle evner innen de forskjellige ferdighetene. Er du glad i snike kan man for eksempel kj\u00f8pe en ferdighet som gir deg femten ganger ekstra skade n\u00e5r du angriper en fiende med dolk fra skjul. Liker du pil og bue kan du \u00e5pne en ferdighet som lar deg zoome inn p\u00e5 fiender, og til og med bremse tiden mens du sikter.<\/p>\n Kampsystemet, som i starten virker forvirrende og kn\u00f8vlete – angrip med h\u00f8yre skulderknapp, blokker med venstre – f\u00e5r nye dimensjoner n\u00e5r du spesialiserer deg i ulike angrepsteknikker. Likevel f\u00f8ler jeg aldri at jeg helt har kontrollen i sverdkamper, det blir fort kaotisk og uoversiktlig, spesielt n\u00e5r man har med kompanjonger som skal hjelpe til og m\u00f8ter mer enn en fiende, og jeg savner elegansen og taktikeriet fra Dark Souls.<\/p>\n Menysystemet for \u00e5 bytte mellom v\u00e5pen og magi er s\u00e5 smidig som man kan f\u00e5 det p\u00e5 konsoll. Man legger ganske enkelt v\u00e5pen og magi i en av hendene sine, og s\u00e5 er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 riktig skulderknapp for \u00e5 aktivere. Men til tross for gode menyl\u00f8sninger kan det bli i overkant mye fikling i utstyrslister f\u00f8r, under og etter kamper.<\/p>\n Tilbake til ferdighetene. Perks er et genialt tillegg til et logisk grunnsystem, men det tar en god stund f\u00f8r man begynner \u00e5 merke effekten av valgene sine. I starten av spillet slet jeg veldig med \u00e5 snike, jeg savner en tydeligere indikator p\u00e5 om jeg er skjult eller ikke, og ante ikke hvorvidt det hjalp \u00e5 st\u00e5 i m\u00f8rke kroker for \u00e5 skjule meg bedre. Men jeg investerte en god del i snike-perks, og etter hvert begynte jeg \u00e5 merke at jeg ble flinkere og flinkere til \u00e5 holde meg skjult.<\/p>\n Det vil si, jeg som spiller l\u00e6rte ikke noe som helst. Karakteren min ble mindre og mindre synlig selv om jeg bevegde meg akkurat som f\u00f8r. Til tross for at spillverdenen i Skyrim<\/em> f\u00f8les levende og at jeg utvikler et n\u00e6rt forhold til karakteren jeg utvikler og omr\u00e5dene jeg bes\u00f8ker, f\u00f8ler jeg fortsatt at det er et abstrakt filter mellom meg som spiller og det som skjer p\u00e5 skjermen. I bakgrunnen bestemmer terninger og tall hva som skjer.<\/p>\n La meg utdype: I et fort jeg skulle beleire snek jeg meg bare noen meter unna en vakt uten hjelm som jeg siktet p\u00e5 med buen min. Pila f\u00f8k inn i ham og gjorde dobbel skade siden han ikke hadde sett meg, noe som fjernet en sjettedel av helsa hans.<\/p>\n – Hvorfor skj\u00f8t du han ikke i hodet? spurte samboeren min som satt ved siden av og fulgte med.<\/p>\n – Jeg pr\u00f8vde \u00e5 forklare henne at ferdighetene mine med buen bestemte skaden og gjorde at det spilte ingen rolle hvor jeg siktet, han fikk bare et tilfeldig antall skadepoeng uansett hvor pila traff, men merket at hun falt ut midtveis i min forklaring om rollespillmekanikkene. For henne var det helt ulogisk at jeg ikke kunne skyte ham i hodet og drepe han fra s\u00e5 kort hold. Og jeg er litt enig med henne.<\/p>\n Muligens er det min forkj\u00e6rlighet for Dark Souls<\/em> der mine egne ferdigheter som spiller er en essensiell del av mestingsf\u00f8lelsen i spillet som gj\u00f8r at jeg har vanskelig for \u00e5 svelge det faktum at spillmotoren i Skyrim<\/em> overstyrer mine egne ferdigheter titt og ofte. At jeg kan rusle rundt i dagslys mer eller mindre usynlig bare jeg investerer nok poeng i sniking, men blir sett selv i stummende m\u00f8rke hvor godt jeg enn gjemmer meg dersom jeg ikke har puttet poeng p\u00e5 snikeferdighetene, er nok til \u00e5 bryte illusjonen av en koherent spillverden. Av og til \u00f8delegger rollespillreglene innlevelsen i Skyrim<\/em>.<\/p>\n Det \u00f8delegger dog ikke for totalopplevelsen. \u00c5 utforske grotter i Skyrim<\/em> er ekstremt spennende og nervepirrende. De detaljerte interi\u00f8rene og milj\u00f8skildringene er stappet med detaljer og hemmeligheter, og det er moro \u00e5 oppdage alt selv, og ikke bare bli holdt i h\u00e5nda hele veien. \u00c5 finne en godt gjemt skattekiste under en trapp f\u00f8les bra, fordi det er nettopp min egen oppdagelse. Det er en bel\u00f8nning for min egen \u00e5rv\u00e5kenhet. I disse sterkt personlige \u00f8yeblikkene n\u00e5r du skaper dine egne opplevelser er Skyrim<\/em> ren magi.<\/p>\n Og disse \u00f8yeblikkene gj\u00f8r at jeg gladelig tilgir de f\u00e5 irritasjonsmomentene. Jeg elsker friheten og den \u00e5pne spillverdenen i Skyrim<\/em>. Illusjonen av \u00e5 forsvinne inn i en annen verden har sjelden v\u00e6rt sterkere i et spill. Timene flyr, og skal du fordype deg i Skyrim<\/em> m\u00e5 du regne med \u00e5 tilbringe sv\u00e6rt mange timer p\u00e5 de forbl\u00e5ste nordlige slettene. Likevel f\u00f8ler jeg at Bethesda har nok \u00e5 jobbe med for \u00e5 gj\u00f8re spillverdenenen sin enda mer levende, mer organisk og mindre kulisseaktig. The Elder Scrolls V: Skyrim<\/em> er kanskje ikke det store spranget fra Oblivion<\/em> vi hadde forventet oss, men det er likevel stappet med magiske \u00f8yeblikk som spilleren selv er med \u00e5 skape.<\/p>\n Se flere bilder fra The Elder Scrolls V: Skyrim<\/em> p\u00e5 neste side.<\/strong><\/p>\n The Elder Scrolls V: Skyrim er utviklet og utgitt av Bethesda. Spillet lanseres p\u00e5 PC, Playstation 3 og Xbox 360 11. november.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Skyrim er h\u00f8stens st\u00f8rste tidstyv<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[206,5924,6654,6656],"class_list":["post-4933","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-elder-scrolls","tag-skyrim","tag-the-elder-scrolls","tag-the-elder-scrolls-skyrim"],"acf":[],"yoast_head":"\n\u00c5pne utfordringer<\/h5>\n
Abstrakte ferdigheter<\/h5>\n
Flyttemelding<\/h5>\n