Stua s\u00e5 plettfri ut. Entreen likes\u00e5. Jon Cato sjekket at den nystr\u00f8kne skjorta var dyttet stramt ned i buksa, og kastet et blikk gjennom d\u00f8r\u00e5pningen til kj\u00f8kkenet p\u00e5 klokka. Fem over to. Meget mystisk, det var sv\u00e6rt ulikt den gode professoren \u00e5 v\u00e6re sent ute. Jon Cato tok et nytt blikk i speilet, rettet p\u00e5 noen h\u00e5rstr\u00e5, og gikk inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet og satte p\u00e5 kaffemaskinen. Professoren m\u00e5tte da v\u00e6re rett rundt hj\u00f8rnet.<\/p>\n
Det tok ikke mer enn et minutt f\u00f8r det ringte p\u00e5, og hjertet til Jon Cato gjorde et ekstra byks. Endelig var han her. Jon Cato sm\u00e5l\u00f8p ut i gangen, pustet ut to ganger, og \u00e5pnet d\u00f8ra. Der ute i regnet stod en alvorlig mann med h\u00f8y flosshatt og sort frakk. Kragen p\u00e5 frakken gikk nesten helt opp til \u00f8rene hans. Han studerte ansiktet til Jon Cato et par sekunder, f\u00f8r et lite smil dannet seg p\u00e5 leppene hans.<\/p>\n
– Kj\u00e6re venn, godt \u00e5 se deg igjen, sa mannen.<\/p>\n
– Professor! Kom inn, kom inn fra regnet, svarte Jon Cato, og tok et steg tilbake s\u00e5 mannen i frakk kunne komme f\u00e5 plass i entreen. Han ristet forsiktig paraplyen utenfor, og steg inn i varmen, mens Jon Cato gikk til kj\u00f8kkenet.<\/p>\n
– Bare g\u00e5 inn i stua, min venn. Sett deg i sofaen. Kaffen er klar, ropte Jon Cato.<\/p>\n
Professor Layton gikk sakte gjennom entreen og inn i stua. Han lot blikket gli over veggene. Studerte Elvis-bildene ved siden av fjernsynet. Tok et langt blikk ut av vinduet mot bakg\u00e5rden. Studerte de innrammede konsertplakatene over sofaen. Idet Jon Cato kom inn i stua med et brett, tok han plass i sofaen.<\/p>\n
– Jeg ser du liker Elvis, sa Layton med et smil om munnen.<\/p>\n
– Det minner meg om en g\u00e5te jeg h\u00f8rte en gang… fortsatte han, men Jon Cato avbr\u00f8t ham.<\/p>\n
– N\u00e5, professor, det gj\u00f8r det sikkert, men vi har langt alvorligere ting \u00e5 prate om.<\/p>\n
Professor Layton s\u00e5 litt brydd ut.<\/p>\n
– Du er sent ute, professor. Du skulle v\u00e6re her to, men klokka var seks over to da du kom. Det er sv\u00e6rt ulikt deg, sa Jon Cato.<\/p>\n
– Meget beklagelig, svarte Layton.<\/p>\n
– Jeg var faktisk her helt presis, men m\u00e5tte et kjapt \u00e6rend p\u00e5 Rema 1000 utenfor for \u00e5 kj\u00f8pe noen hodepinetabletter, unnskyldte Layton seg.<\/p>\n
– Etter mitt siste eventyr har jeg dessverre slitt med en tilbakevendende hodepine, mumlet han, f\u00f8r Jon Cato igjen grep ordet.<\/p>\n
– Det var leit \u00e5 h\u00f8re, men grunnen til at jeg ba deg komme har ikke med ditt siste eventyr \u00e5 gj\u00f8re, men med et av dine f\u00f8rste eventyr. N\u00e6rmere bestemt historien om hvordan du traff din assistent Luke for f\u00f8rste gang i byen Misthallery, og dere sammen bekjempet det mystiske spekteret som hjems\u00f8kte byen.<\/p>\n
Professoren lyste opp i fjeset, og Jon Cato skjenket i en kopp kaffe til ham.<\/p>\n
Julekrimen fortsetter p\u00e5 neste side!<\/em><\/p>\n <\/p>\n – Jas\u00e5, du har h\u00f8rt om den episoden. Et sv\u00e6rt intrikat mysterium, om jeg m\u00e5 si det selv, sa Layton, mens han grep etter to sukkerbiter som han puttet i kaffen.<\/p>\n – Mysteriet var intrikat nok. Historien var b\u00e5de spennende og engasjerende, og jeg likte spesielt godt hvordan Luke var fremstilt i Professor Layton and the Spectre’s Call<\/em>, svarte Jon Cato.<\/p>\n – Problemet mitt er at jeg synes det er et av de svakere eventyrene dine.<\/p>\n Professoren fr\u00f8s til i noen sekunder, f\u00f8r han rettet seg opp. Sakte tok han en skje og begynte \u00e5 r\u00f8re i kaffen. Blikket var frosset ned i koppen.<\/p>\n – Hva mener du?<\/p>\n – Jeg mener g\u00e5tene. Oppgavene. Livsnerven i spillene dine, Professor. Etter tre spill med varierte og morsomme hjernetrimsoppgaver virker det som du har begynt \u00e5 g\u00e5 tom, sa Jon Cato, med blikket festet p\u00e5 professoren.<\/p>\n Professoren fortsatte \u00e5 r\u00f8re i koppen sin uten \u00e5 se opp. Jon Cato ventet p\u00e5 et svar, men professoren virket uvillig til \u00e5 plukke opp tr\u00e5den. Gjennom det store vinduet i stua kunne Jon Cato skimte kirkegjengerne p\u00e5 vei hjem fra s\u00f8ndagsgudstjenesten, en lang rekke med paraplyer p\u00e5 den smale stien foran naboblokka.<\/p>\n – Professor. Du m\u00e5 da innr\u00f8mme at snerten fra de forrige spillene ikke var til stede i oppgavene i ditt nyeste spill. Det var rett og slett for f\u00e5 briljante g\u00e5ter. Nesten ingen som fikk meg til \u00e5 smile bredt etter \u00e5 ha vridd hjernen en lang stund. For mange kjedelige eliminasjonsg\u00e5ter eller uklare billedg\u00e5ter. Jo da, det har alltid v\u00e6rt svake g\u00e5ter i spillene dine, uklare formuleringer i oppgavetekster som skal skjule t\u00e5pelige g\u00e5ter som kun er med som ekstrafyll, men jeg synes likevel niv\u00e5et p\u00e5 g\u00e5tene i dette spillet var svakere enn i dine tre forrige spill, sa Jon Cato med en mild og vennlig stemme. Pulsen hans var i taket, han nistirret p\u00e5 professoren, s\u00e5 etter et tegn. Raseri? Skuffelse? Desperasjon? Pokerfjeset til Layton r\u00f8rte seg ikke. Han nistirret ned i koppen sin i over ti sekunder til, f\u00f8r han hevet blikket.<\/p>\n – Som en mann som har viet livet sitt til g\u00e5ter m\u00e5 jeg si meg uenig, men jeg setter pris p\u00e5 tilbakemeldingen. Du har fulgt meg gjennom alle mine eventyr, og jeg verdsetter dine r\u00e5d, svarte Layton.<\/p>\n Les den spennende konklusjonen p\u00e5 krimg\u00e5ten p\u00e5 neste side!<\/em><\/p>\n – For all del, jeg hadde det moro med mange av g\u00e5tene, men jeg etterlyser litt mer briljante oppgaver. Litt mer variasjon er alt, sa Jon Cato, lettet over \u00e5 endelig ha f\u00e5tt en respons. Han strakk seg mot bordet og plukket opp et fat med sm\u00e5kaker som han rettet mot professoren, som umiddelbart lyste opp.<\/p>\n – Sm\u00e5kaker? Hm. Vet du, det minner meg om en g\u00e5te….<\/p>\n Jon Cato avbr\u00f8t ham igjen.<\/p>\n – Der har du noe annet igjen, professor. Du begynner \u00e5 gjenta deg litt vel ofte. Det begynner \u00e5 bli rutine \u00e5 trykke rundt p\u00e5 skjermen med styrepenna for \u00e5 finne gjemte hint coins. \u00c5 g\u00e5 frem og tilbake for \u00e5 snakke med folk. Samle deler til meningsl\u00f8se ekstraspill. Kanskje er det bare meg som har fulgt deg gjennom fire eventyr som reagerer, men spillmekanikkene f\u00f8les oppbrukt. Det hadde ikke gjort noe om du klarte \u00e5 fornye det spilltekniske, sa Jon Cato. Professoren stirret p\u00e5 ham med smale \u00f8yne, og Jon Cato klarte ikke lenger \u00e5 holde blikket hans.<\/p>\n – Vet du, jeg anser deg som min venn, og jeg verdsetter din kritikk. Men n\u00e5 synes jeg kanskje du g\u00e5r litt vel langt, s\u00e5 Professoren med en litt strengere stemme.<\/p>\n Jon Cato stirret ned i bakken og trakk pusten, f\u00f8r han nok en gang v\u00e5get \u00e5 m\u00f8te professorens blikk.<\/p>\n – Unnskyld, professor. Hvis du oppfatter meg som sv\u00e6rt negativ s\u00e5 beklager jeg virkelig. Noen av mine hyggeligste spillopplevelser har v\u00e6rt i selskap med deg. Kanskje er det nettopp derfor jeg er litt ekstra streng.<\/p>\n Professoren foretrakk ikke en mine.<\/p>\n – Jeg er kanskje streng, men det er fordi jeg ser tegn til at spillserien din er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 sprekker. Bli oppbrukt. Ta snarveier. Miste inspirasjonen. Og jeg f\u00f8ler det er p\u00e5 sin plass \u00e5 si fra, fortsatte Jon Cato.<\/p>\n Det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re dr\u00e5pen for professoren. Layton kastet et blikk p\u00e5 lommeuret sitt, og reiste seg br\u00e5tt.<\/p>\n – Det var god kaffe, min venn. Men jeg m\u00e5 dessverre komme meg videre. Har flere \u00e6render i dag.<\/p>\n Jon Cato bykset opp og fulgte etter professoren som skrittet bestemt mot entreen.<\/p>\n – Professor da, jeg pr\u00f8ver jo \u00e5 v\u00e6re konstruktiv her. Jeg vil bare advare deg mot slurv. Oppfordre deg til \u00e5 gjenoppfinne det som gjorde de f\u00f8rste spillene dine unike!<\/p>\n Layton stoppet br\u00e5tt opp og snudde seg rundt.<\/p>\n – Slurv? Oppbrukt? Snarveier? Jeg… du prater tull!<\/p>\n Jon Cato ristet p\u00e5 hodet.<\/p>\n – Jeg gj\u00f8r ikke det professor. Du har begynt \u00e5 slurve. Du har mistet inspirasjonen, og tar heller snarveier enn \u00e5 innovere. Du serverte meg en l\u00f8gn da du kom hit. Du har slett ikke v\u00e6rt p\u00e5 Rema og kj\u00f8pt hodepinetabletter, du m\u00e5tte bare finne p\u00e5 en unnskyldning fordi du slurvet med tiden og kom for sent og ikke v\u00e5get \u00e5 innr\u00f8mme det.<\/p>\n Professor Layton \u00e5pnet munnen for \u00e5 si noe, og lukket den igjen. Han s\u00e5 sjokkert ut.<\/p>\n Han stirret Jon Cato i \u00f8ynene, f\u00f8r han \u00e5pnet munnen nok en gang.<\/p>\n – Jeg… hvordan vet du at jeg ikke var p\u00e5 Rema? spurte han?<\/p>\n – Det, kj\u00e6re professor, er verdt 30 Picarats…<\/p>\n Hvordan kunne Jon Cato vite at Professoren l\u00f8y? Hva var det som avsl\u00f8rte l\u00f8gnen? Og hva synes du om en spillanmeldelse i novelleform? Diskuter i kommentarfeltet under.<\/strong><\/em><\/p>\n Professor Layton and the Spectre’s Call er uviklet av Level-5 og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert p\u00e5 Nintendo DS.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jon Cato fikk storfint bes\u00f8k i romjula<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9446,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[3756,5166],"class_list":["post-5122","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-layton","tag-professor-layton"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/em><\/p>\n