M\u00f8t Max Payne. Alkoholisert og avdanket eks-politimann. Mistet kone og barn og sitter n\u00e5 for det meste p\u00e5 en bar og drikker seg selv mot en tidlig grav. Kynisk og emosjonell sutrekopp.<\/p>\n
Muligens var Max like emo da originalutvikler Remedy holdt ham i t\u00f8ylene for ti \u00e5r siden, han er i hvert fall temmelig uspiselig n\u00e5. Sitter og griner og sipper over kona og datteren som d\u00f8de for lenge siden. Maser konstant om hvordan han er en dum og verdil\u00f8s taper, og alt han tar i blir til dritt. Jeg hater selvmedlidenheten til Max, og sliter med \u00e5 trives i selskap med denne drukkenbolten. Til og med hans sarkastiske kommentarer f\u00f8les uinspirerte og anstrengte.<\/p>\n
Denne taperen har blitt hentet til Sao Paulo for \u00e5 jobbe som livvakt sammen med en gammel kompis fra politiskolen. En ny start i et polarisert samfunn der noen f\u00e5 ekstremt rike lever adskilt fra millioner av ekstremt fattige. Den sarkastiske samfunnskritikken til Rockstar sparker inn allerede fra starten av, med portrettering av ufyselige rike mennesker akkompagnert av Max sine syrlige kommentarer. Rockstar er p\u00e5 sitt beste n\u00e5r de pr\u00f8ver \u00e5 ta pulsen p\u00e5 samtiden, men dessverre renner det hele ut i sand.<\/p>\n
Via spektakul\u00e6re mellomsekvenser blir vi kjent med den ene atmosf\u00e6riske og detaljerte lokasjonen etter den andre. Det er n\u00e6rmest s\u00e5 vi kan lukte blandingen av kloakk, s\u00f8ppel, svette og grillmat n\u00e5r vi vandrer rundt i favelaen. Detaljrikdommen og variasjonen er stor, og jeg fryder meg i omgivelsene.<\/p>\n
Nedturen kommer n\u00e5r jeg snart oppdager at omgivelsene utelukket er laget for \u00e5 skytes i stykker, ikke for \u00e5 utforskes. Via trange line\u00e6re korridorer ledes jeg gjennom det ene spennende stedet etter det andre, fra rom til rom fulle av fiender som skal skytes ned. Den realistiske verdenen Rockstar har malt opp blir redusert til en kulisse. Vi f\u00e5r aldri sjansen til \u00e5 utforske den polariserte samfunnsstrukturen Rockstar inviterte oss til i starten, den forsvinner bak kruttr\u00f8yken som aldri legger seg.<\/p>\n
Jada, jeg vet at Max Payne<\/em> er et skytespill og ikke et Grand Theft Auto<\/em>-spill, men det f\u00f8les likevel frustrerende \u00e5 bli holdt p\u00e5 avstand p\u00e5 denne m\u00e5ten n\u00e5r spillverdenen er s\u00e5 godt utbrodert som i Max Payne 3<\/em>. I sm\u00e5 glimt sl\u00e5r spillet til med noen rolige partier der man f\u00e5r stoppe opp og ta inn omgivelsene – \u00f8yeblikk som gj\u00f8r mer inntrykk enn de fleste actionsekvensene. Men det er alt for f\u00e5 av disse \u00f8yeblikkene.<\/p>\n For det er ikke det at actiondelen av spillet er s\u00e5 d\u00e5rlig. Max Payne<\/em> er fortsatt Max Payne<\/em>. Han knasker smertestillende for \u00e5 f\u00e5 tilbake helse, og kaster seg ut fra dekning i sakte film mens han planter kuler i skallen p\u00e5 fire-fem fiender. Kampsystemet er p\u00e5 sitt beste helt str\u00e5lende. N\u00e5r alt klaffer er det ekstremt tilfredsstillende \u00e5 legge fiende p\u00e5 fiende i bakken med presis skyting.<\/p>\n Det er bare det at det ofte ikke klaffer. \u00c5 kaste seg ut fra dekning i sakte film er g\u00f8y, helt til man feilberegner litt og treffer et gjerde og blir kastet ned p\u00e5 bakken midt i svalestupet. Eller s\u00e5 tar man de to fiendene som stod foran en med to velplasserte hodeskudd bare for \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 to til som dukker opp fra ingensteds som s\u00e5 knerter Max med et hodeskudd s\u00e5 snart han har landet. For som den gamle mannen han er trenger han litt tid p\u00e5 \u00e5 komme seg opp og i dekning igjen.<\/p>\n Svalestupene er et sjansespill, og jo lenger jeg kom i spillet jo sjeldnere orket jeg \u00e5 bruke metoden, rett og slett fordi risikoen for \u00e5 d\u00f8 og m\u00e5tte spole fem minutter tilbake til et sjekkpunkt ikke gjorde det verdt det.<\/p>\n En annen kul id\u00e9 er last man standing<\/em>, som inntreffer n\u00e5r Max holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. Her f\u00e5r du en h\u00e5ndfull sekunder i sakte film p\u00e5 \u00e5 sikte p\u00e5 fienden som skyter p\u00e5 deg og ta livet av han, f\u00f8r han gj\u00f8r det samme med deg. Igjen en god id\u00e9 som har reddet meg mange ganger, men litt for ofte opplever jeg \u00e5 bli skutt av en fiende som st\u00e5r bak et hinder eller en dekning, slik at man ender opp med \u00e5 sitte i flere sekunder \u00e5 se Max d\u00f8 i sakte film uten \u00e5 kunne gj\u00f8re noe med det.<\/p>\n Det er sm\u00e5 irritasjonsmomenter, men de \u00f8delegger likevel flyten i kampene. N\u00e5r det tryggeste er \u00e5 ta fiendene fra relativt trygg dekning reduseres spillopplevelsen til et hvilket som helst tredjepersons skytespill, dessverre.<\/p>\n Der kampsystemet virkelig briljerer er i fysikkmotoren. Bevegelsene til mennesker er helt uovertruffen i Max Payne 3<\/em>. N\u00e5r Max ligger p\u00e5 bakken og sikter rundt seg til alle kanter beveger han seg helt naturlig, det samme gjelder fiender som faller om. Dette lover godt for Grand Theft Auto V<\/em>.<\/p>\n Samtidig er spillet blodig. Sv\u00e6rt blodig. Kuler river seg gjennom fiender i sakte film, med muligheten til \u00e5 sakke ned filmen enda mer for de som vil. Sjokkeffekten gir seg dog fort. Det gj\u00f8r ikke fiendene. Fra den ene spektakul\u00e6re kuleutvekslingen til den andre, har Rockstar gjort en briljant jobb med \u00e5 varierere kampene s\u00e5 mye som mulig innenfor ganske begrensede rammer. Rutsjeturer ned tak mens man skyter fiender i sakte film, eller de obligatoriske kj\u00f8ret\u00f8ysjaktene mens man skyter fiender som f\u00f8lger etter f\u00e5r alle sin fortjente spilletid p\u00e5 skjermen, og alt f\u00f8les velregissert og spektakul\u00e6rt.<\/p>\n Det som gj\u00f8r sterkest inntrykk i Max Payne 3<\/em> er historien, som er velfortalt med alle sine dialoger, monologer og mellomsekvenser. Max Payne g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re en alkoholisert taper til \u00e5 bli en fatalistisk hevner. Emoen forsvinner gradvis, og tilbake st\u00e5r en mann med ingenting \u00e5 tape. Det er en fascinerende reise \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, og kanskje er det derfor flerspillerdelen f\u00f8les s\u00e5 fattig n\u00e5r man endelig er ferdig med enspillerdelen. Skyteglade gjengkriger i ulike moduser som kunne v\u00e6rt en del av et hvilket som helst spill sliter med \u00e5 engasjere meg. Det som f\u00e5r meg gjennom Max Payne 3<\/em> er historien om Max.<\/p>\n Til syvende og sist f\u00f8les Max Payne 3<\/em> som en aldri s\u00e5 liten nedtur. Actionscenene mangler elegansen til Vanquish<\/em> og dynamikken til Gears of War 3<\/em>. Det fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re en blanding av spektakul\u00e6re saktefilmsekvenser og dekningsbasert skyting, men briljerer ikke p\u00e5 noen av omr\u00e5dene. Igjen st\u00e5r et spektakul\u00e6rt skytespill med en dramatisk historie satt til en fantastisk levende og atmosf\u00e6risk spillverden som man gjerne skulle ha utforsket enda dypere uten kuler som suser rundt \u00f8rene til en hver tid.<\/p>\n Se flere bilder fra Max Payne 3<\/em> p\u00e5 neste side.<\/strong> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Max Payne har blitt gammel og sliten<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[4081,4082,5443,153],"class_list":["post-5671","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-max-payne","tag-max-payne-3","tag-remedy","tag-rockstar"],"acf":[],"yoast_head":"\nBlodig fysikk<\/h5>\n
Max Payne 3 er utviklet av Rockstar North og utgis av Take-Two. Spillet er lansert p\u00e5 Xbox 360 og Playstation 3 og kommer snart p\u00e5 PC.<\/em><\/p>\n