{"id":5905,"date":"2012-07-10T17:48:54","date_gmt":"2012-07-10T17:48:54","guid":{"rendered":""},"modified":"2012-07-10T17:53:00","modified_gmt":"2012-07-10T17:53:00","slug":"vinglepetter-edderkopp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/vinglepetter-edderkopp\/","title":{"rendered":"Vingle-Petter Edderkopp"},"content":{"rendered":"

The Amazing Spider-Man <\/em>har premiere p\u00e5 norske kinoer i disse dager, og i forkant av kinopremiere kommer alltid spillet. Denne gangen er spillet imidlertid en epilog til filmen, s\u00e5 timingen er herlig forvirrende.<\/p>\n

Jumanji fra Helvete<\/h5>\n

Herlig forvirrende er ogs\u00e5 historien, siden den setter igang rett etter<\/em>\u00a0at filmen er ferdig. For ikke \u00e5 spolere verken spill eller film, kan jeg fortelle at et eksperiment med blanding av dyre- og menneske-DNA har g\u00e5tt litt galt, og at resultatet er et slags Jumanji <\/em>fra Helvete, hvor smittsomme hybrider sprer blandings-DNA-et over hele byen etter \u00e5 ha brutt ut fra et labratorium. Alle som blir smittet blir forvandlet til monstre av samme kaliber, og Spider-Man er plutselig ikke s\u00e5 arbeidsledig lenger.<\/p>\n

Og omtrent der slutter den interessante delen av historien. Resten, som formidles gjennom det som virker som timevis med filmsekvenser, er fryktelig forutsigbart, og sjelden har fristelsen v\u00e6rt s\u00e5 stor for \u00e5 hoppe over dem og komme meg tilbake i spillet. Men jeg bet tennene sammen og led meg gjennom. Ingen skal si vi ikke ofrer oss her i Spill.no-redaksjonen!<\/p>\n

L\u00e5ner fra de beste<\/h5>\n

Det er tydelig at utvikler Beenox har skj\u00f8nt at superheltspill ikke trenger \u00e5 suge lenger, etter at Rocksteady serverte de to fabelaktige Batman<\/em>-spillene de siste \u00e5rene. Derfor har de selvsagt pr\u00f8vd \u00e5 stjele en hel haug med elementer fra nevnte spill til sin egen oppskrift, i h\u00e5p om at spikersuppa skal smake litt bedre.<\/p>\n

Og det gj\u00f8r den faktisk. Jeg er stor fan av kampsystemet i Batman-<\/em>spillene, som byr p\u00e5 enkel knappetrykking, men samtidig en overraskende dybde og flyt. Det var en sann fryd \u00e5 havne i rom med elleve fiender med balltre. Null stress, full kontroll.<\/p>\n

<\/p>\n

Spider-Man, som p\u00e5 papiret skal v\u00e6re betraktelig raskere i b\u00e5de vendingene og kjeften enn sin vingekledde kollega, burde derfor storkose seg i denne settingen. Og det gj\u00f8r han. Til tider. Andre ganger er det slurvete, repetetivt og frustrerende, mest av alt fordi kameraf\u00f8ringen ser ut til \u00e5 hate meg. Det er 15 \u00e5r siden Nintendo 64 dukket opp med analog stikke p\u00e5 kontrollerne, er det ikke p\u00e5 tide at kamerakontrollene burde sitte n\u00e5?<\/p>\n

Fiendeplukk<\/h5>\n

Slik jeg kjenner ham, er Spider-Man en kapabel kar p\u00e5 direkte konfrontasjoner og m\u00f8ljeslagsm\u00e5l, men i dette spillet er det n\u00e5r han sniker seg rundt at han er klart mest effektiv. Mens Batman kan henge opp ned fra gargolyer og plukke fiender fra bakken, gj\u00f8r Spider-Man det samme fra taket. Greit det.<\/p>\n

Etter et par aha-opplevelser om kontrollene, oppdaget jeg at det er mulig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli sj\u00f8syk av \u00e5 klatre fra vegger til tak og lignende, og f\u00e5r ganske greit dreisen p\u00e5 det. \u00c5 finne ut hvilke fiender man kan plukke opp uten at de andre ser det, er til tider ganske underholdende, og n\u00e5r man f\u00e5r kontroll p\u00e5 Web Rush, som lar deg sakke ned tiden og plukke ut et sted i rommet du skal fyke bort til, kan man f\u00e5 til ganske kreative innfallsvinkler p\u00e5 de mange, mange, mange snikebrettene.<\/p>\n

Full fart, null kontroll<\/h5>\n

Alt foreg\u00e5r heldigvis ikke inne i de noenlunde indentiske kontorbyggene i det sv\u00e6rt s\u00e5 generisk utformede Manhattan. Det skal ogs\u00e5 svinges i gatene, skal vite. Og der er v\u00e5r nettspinnende venn i sitt rette element. Eller? B\u00e5de ja og nei. I full fart fra A til B kan nettsvingingen v\u00e6re et vakkert skue, og Beenox har s\u00f8rget for et vell av forskjellige akrobatiske variasjoner i animasjonene.<\/p>\n

N\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 sakke ned, enten jeg er fremme ved m\u00e5let mitt, eller har lyst til \u00e5 plukke med meg en tegneserie som ligger og slenger, er det en helt annen historie. Plutselig m\u00e5 jeg velge mellom saaaaaakte kryping eller full sprint og sjumilssteg. Bare \u00e5 lande p\u00e5 riktig bygning kan v\u00e6re et mas.<\/p>\n

<\/p>\n

Leke sj\u00e6l<\/h5>\n

Akkurat som filmene, er det spektakul\u00e6re actionsekvenser som befinner seg i sentrum. Men i motsetning til\u00a0Batman<\/em>, hvor jeg f\u00e5r kontrollere det aller meste som skjer, eller\u00a0God of War<\/em>, som lar meg kj\u00f8re gjennom de r\u00e5este scenene ved hjelp av s\u00e5kalte quick time events, m\u00e5 jeg i\u00a0The Amazing Spider-Man<\/em>\u00a0finne meg i \u00e5 sitte og se p\u00e5. De lar meg utf\u00f8re grovarbeidet, ved \u00e5 utf\u00f8re den samme angrepssekvensen tre ganger p\u00e5 en boss, f\u00f8r spillet tar over og gj\u00f8r de morsomste delene selv. D\u00e5rlig gjort.<\/p>\n

Ved hjelp av et oppgraderingssystem best\u00e5ende av s\u00e5 \u00e5 si bare kjedelige oppgraderinger, handler det om \u00e5 f\u00e5 Spider-Man opp i niv\u00e5, og da holder det ikke bare \u00e5 gj\u00f8re hovedhandlingen. Derfor er det til enhver tid et overraskende bredt tilbud med sideoppdrag spredt over hele byen. Det kan v\u00e6re biljakter eller ran, gisselsituasjoner eller smittede som skal eskorteres til karantene, eller det er fotooppdrag, hvor man m\u00e5 utforske byen etter de riktige motivene. Og jeg er overrasket over hvor overkommelig det er \u00e5 “grinde” seg gjennom dem. “Bare \u00e9n til” forekom minst fem ganger i l\u00f8pet av gjennomspillingen min.<\/p>\n

Ny v\u00e5r<\/h5>\n

Det er tydelig at superheltspillene, selv de som er basert p\u00e5 filmer og promoteres skaml\u00f8st som en del av merch-pakka til kinoopplevelsen, har hevet seg i kvalitet. Og jeg tror\u00a0Batman<\/em>-spillene fra Rocksteady skal ha mye av \u00e6ren for det. Spillene har beveget seg over i en slags\u00a0God of War\/Arkham City-<\/em>hybrid jeg kan leve godt med, og det ser ut til at man faktisk er opptatt av gjenspillingsverdien.<\/p>\n

Men sammenlignet med den elegante gjennomf\u00f8ringen i\u00a0Batman<\/em>-spillene, havnerThe Amazing Spider-Man\u00a0<\/em>helt i skyggen som en billig kopi blottet for finpuss. Elementene er der, b\u00e5de sl\u00e5ssingen og snikingen, men de er langt fra s\u00e5 raffinerte og intuitive som hos Lynvingen. Men Beenox skal ha honn\u00f8r for \u00e5 i det minste ha god nok smak til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 rappe elementer fra kvalitetsspill.<\/p>\n

Se trailer<\/strong><\/p>\n