2012 er et spennende \u00e5r. Tre renommerte spillstudioer st\u00e5r klare med hver sin utfordrer i nettrollespillsjangeren, som fremdeles ledes an av gamlefar World of Warcraft. Alle tre har fokusert p\u00e5 nyvinning og utvikling av den sm\u00e5tt stagnerte sjangeren, og alle lover en ny v\u00e5r for nettrollespill.<\/p>\n
Blant dem finner vi norske Funcom, som omsider er klare med sin nye baby, konspirasjonsrollespillet The Secret World.<\/em><\/p>\n Spillet finner sted i v\u00e5r egen tid, i v\u00e5r egen verden. Men i kulissene kjemper de hemmelige organisasjonene Illuminati, Templars og Dragons om verdensherred\u00f8mme. Som medlem av en av disse tre, er det min jobb \u00e5 reise rundt p\u00e5 kloden for \u00e5 avdekke hemmelighetene bak en haug med overnaturlige fenomener, og etter hvert oppdage at kaninhullet er dypere enn antatt.<\/p>\n For denne verdenen er ikke helt som v\u00e5r egen; her er de fleste sagn, eventyr, myter og konspirasjonsteorier sanne. F\u00f8rste stopp er for eksempel havnebyen Kingsmouth, New England, hvor sj\u00f8monstre og zombier har tatt over. Deretter venter mumier, vampyrer og en haug med konspirasjoner. Det merkes at Funcom har gravd dypt i eventyrb\u00f8kene for The Secret World.<\/em><\/p>\n Alt ser ved f\u00f8rste \u00f8yekast helt ut som andre nettrollespill. Et lite kart, en meny med angrep og krefter nederst p\u00e5 skjermen, tredjepersons synsvinkel og horder av sm\u00e5fiender overalt. Det er f\u00f8rst n\u00e5r vi g\u00e5r dypere i materien at forskjellene kommer frem.<\/p>\n <\/p>\n Fjerning av klasser og niv\u00e5er er kanskje de mest fremtredende forskjellene fra andre spill, men resultatet er blandet. Uten klasser gir det meg muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve ut alle roller uten \u00e5 m\u00e5tte starte helt p\u00e5 nytt igjen, men det krever samtidig at jeg setter meg inn i et ganske heftig bibliotek av krefter \u00e5 velge mellom. Trikset er \u00e5 finne de som virker sammen, som gj\u00f8r hverandre sterkere.<\/p>\n Heldigvis har Funcom s\u00f8rget for at erfaringspoeng til \u00e5 kj\u00f8pe krefter for formelig kastes etter meg hele tiden. Minuset ved det er at det ikke lenger f\u00f8les like spesielt \u00e5 \u00e5pne opp nye krefter.<\/p>\n Det er kulere \u00e5 endelig n\u00e5 niv\u00e5 80, og l\u00e5se opp en ferdighet jeg har gledet meg i m\u00e5nedsvis til, i stedet for \u00e5 jevnlig f\u00e5 utbetalt valuta, som etter en del sparing blir nok til \u00e5 l\u00e5se opp de kraftigste emnene i ferdighetshjulet. Ferdigheter jeg ikke vet om jeg kommer til \u00e5 benytte meg av senere i spillet, n\u00e5r jeg oppdager nye kombinasjoner.<\/p>\n \u00a0\u00c5 fjerne niv\u00e5er gj\u00f8r det egentlig bare litt mer tungvint \u00e5 vite om man er kraftig nok til visse gj\u00f8rem\u00e5l. Jeg liker niv\u00e5inndelingen. Ikke fordi jeg er s\u00e5 konservativ, men fordi det til syvende og sist m\u00e5 settes en verdi p\u00e5 hvor man befinner seg ferdighets- og styrkemessig i forhold til innholdet i spillet.I stedet m\u00e5 jeg ta hensyn til to niv\u00e5variasjoner: Kvaliteten p\u00e5 v\u00e5pnene mine, og hvor mange ferdighetspoeng jeg har investert i v\u00e5penkategoriene.<\/p>\n Til sammen forteller de hvor sterk jeg er, og det m\u00e5 jeg videreformidle n\u00e5r jeg leter etter en tilfeldig gruppe for bosskamper. Det hadde v\u00e6rt mye lettere \u00e5 ha \u00e9n val\u00f8r \u00e5 forholde seg til, men dette spillet er ikke for nybegynnere, s\u00e5 det ser forel\u00f8pig ut til at nettsamfunnet har innfunnet seg med den nye ordningen.<\/p>\n Kampene er en blandet opplevelse. Med et begrenset ferdighetsutvalg p\u00e5 syv aktive og syv passive angrep, har jeg faktisk plass p\u00e5 min Logitech G700-mus til \u00e5 styre hele repertoaret mitt med museh\u00e5nden. Det er enormt nyttig, ettersom Funcom lar oss l\u00f8pe rundt mens vi bygger opp angrep. Befriende!<\/p>\n Og det gir de briljante grottene, hvor man stort sett m\u00e5 v\u00e6re i konstant bevegelse helt fra f\u00f8rste miniboss, en ekstra dimensjon. Systemet hvor nedslagsfeltet til ekstra sterke motstandere skisses ut p\u00e5 bakken f\u00f8r de angriper er fabelaktig, og sv\u00e6rt intuitivt. \u00a0<\/p>\n Men jeg f\u00f8ler aldri at figuren min er helt i kontakt med omgivelsene sine, og da spesielt under kampene. Ofte lurer jeg p\u00e5 om det er noe poeng i \u00e5 bevege seg i det hele tatt, eller om vi bare skal st\u00e5 foran hverandre og utveksle slag til den ene faller. Og med et repertoar p\u00e5 kun syv aktive angrep av gangen, blir det lett gammelt. Forskjellene mellom dem rent visuelt er ikke s\u00e6rlig stor, og det g\u00e5r s\u00e5 raskt at det er vanskelig \u00e5 sette skikkelig pris p\u00e5 dem. Funcom har litt \u00e5 l\u00e6re fra Blizzard n\u00e5r det kommer til visuell bel\u00f8nning i kampsystemer.<\/p>\n Og mens jeg er inne p\u00e5 kontakt med omgivelsene: Det er ofte litt vanskelig \u00e5 f\u00f8le tilh\u00f8rlighet i verdenen jeg l\u00f8per rundt i. Oppdragene deles ut med overraskende lange – og stort sett sv\u00e6rt s\u00e5 underholdende – monologer fra oppdragsgiverne, men jeg f\u00e5r aldri lov til \u00e5 svare dem, eller \u00e5 komme med uttalelser.Alt skjer p\u00e5 andres premisser.<\/p>\n N\u00e5r jeg leverer inn et oppdrag, f\u00e5r jeg stort sett bare en SMS med en generell tekst som forklarer hvorfor det jeg gjorde p\u00e5 \u00a0litt for s\u00f8kt vis kan kobles til form\u00e5let til arbeidsgiveren min. Jeg skulle gjerne sett Funcom ta et blad fra Star Wars: The Old Republic<\/em> her, og gi meg illusjonen av \u00e5 kunne p\u00e5virke i litt st\u00f8rre grad.<\/p>\n <\/p>\n Det samme gjelder for s\u00e5 vidt selve spillverdenen ogs\u00e5. Jeg skulle gjerne sett omgivelsene forandre seg etter hvert som jeg ordner opp. Det er lite motiverende \u00e5 se bosser jeg har slitt med dukke opp igjen to minutter etterp\u00e5 i samme omr\u00e5de igjen. Jeg trenger bare ta dem \u00e9n gang, hvorfor kan de ikke bare fjernes etterp\u00e5?<\/p>\n Til og med World of Warcraft <\/em>har begynt \u00e5 innf\u00f8re endringer i brettene etter hvert som man fullf\u00f8rer oppdrag. Skulle gjerne fjernet muligheten for \u00e5 spille alle oppdrag flere ganger, om det er det som ligger til grunn.<\/p>\n Du begynner nok snart \u00e5 lure p\u00e5 hvor femmerterningen i toppen av saken kommer fra. Men jeg har spart det beste til slutt. For The Secret World<\/em> briljerer p\u00e5 visse omr\u00e5der. N\u00e5r noen sp\u00f8r meg om spillet, er det f\u00f8rste jeg nevner g\u00e5teoppdragene. De er skrevet av Ragnar T\u00f8rnquist, som de fleste kjenner fra spill som Den lengste reisen og Dr\u00f8mmefall, og har mye til felles med sine eventyrbr\u00f8dre n\u00e5r det kommer til struktur. G\u00e5ter i nettrollespill! Det er nesten uvirkelig.<\/p>\n N\u00e5 og da st\u00f8ter man p\u00e5 kryptiske tekster og bilder som m\u00e5 tolkes riktig for \u00e5 vite hvor ferden g\u00e5r videre. Hintene peker enten p\u00e5 omr\u00e5der i umiddelbar n\u00e6rhet eller p\u00e5 lokalkartet. Eller det er meningen at du skal bruke den innebygde nettleseren til \u00e5 google deg frem til svaret. Dette fungerte helt utmerket under beta, men etter at spillet havnet p\u00e5 markedet, har denne strategien vist sine sprekker.<\/p>\n For n\u00e5r man s\u00f8ker p\u00e5 hintene i nettleseren, skjer det rett som det er at en side dedikert til The Secret World<\/em>-l\u00f8sninger dukker opp blant de beste treffene. Det bryter litt opp i innlevelsen, men det er en liten pris \u00e5 betale. Hvis spilleren m\u00e5 ut av spillet for \u00e5 spille det, gj\u00f8r du noe feil, sies det. Nettleseren l\u00f8ser dette elegant, og de fiktive sidene Funcom har slengt opp overalt p\u00e5 nettet bidrar til f\u00f8lelsen av en \u201dekte\u201d verden.<\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 presentasjon scorer Funcom en innertier. Grafikken er fabelaktig, b\u00e5de monstre og omgivelser, menyene er rene og oversiktlige, og musikken setter den uhyggelige stemningen perfekt. \u00c5 gj\u00f8re et nettrollespill skummelt er intet mindre enn en bragd. For The Secret World<\/em> er ikke et fantasy-spill, det er ikke science fiction eller krig. Det er en thriller, med innledningsvis sterke b\u00e5nd til Stephen King, Clive Barker og Call of Cthulhu. Det er til tider guffent og ganske skummelt, og musikken, lydeffektene, grafikken og animasjonene jobber perfekt sammen for \u00e5 underbygge det.<\/p>\n De geniale g\u00e5teoppdragene til tross, det m\u00e5 nevnes at Funcom ikke helt har klart \u00e5 l\u00f8srive seg fra nettrollespillenes definitivt sorteste f\u00e5r, s\u00e5kalt grinding. Hvert oppdrag best\u00e5r av flere niv\u00e5er f\u00f8r man er ferdig, og oftere enn ikke blir jeg bedt om \u00e5 gjenta den samme handlingen til det kjedsommelige f\u00f8r jeg er i m\u00e5l. Uansett hvor morsomt det var i begynnelsen, er det kun frustrasjon og trass som sitter igjen n\u00e5r jeg endelig kan ringe inn oppdraget. Det er s\u00e5 vannvittig mye innhold i dette spillet oppdragene lett kunne v\u00e6rt kortere uten at det hadde gjort noe.<\/p>\n Men uansett hvordan man vrir og vender p\u00e5 det, er The Secret World<\/em> det definitivt mest underholdende spillet Funcom noensinne har laget. \u00c5 klare \u00e5 lage en s\u00e5pass sterk historie og levende persongalleri i et nettrollespill er en prestasjon av de sjeldne, og jeg h\u00e5per Funcom gir oss en haug med nye land og byer \u00e5 bes\u00f8ke i tiden fremover.<\/p>\n Se trailer<\/strong><\/p>\nEn haug med konspirasjoner<\/h5>\n
Spill i kulissene<\/h5>\n
Klassel\u00f8st<\/h5>\n
Likestilling<\/h5>\n
Upersonlig og effektivt<\/h5>\n
Statist i sitt eget liv<\/h5>\n
Statisk verden<\/h5>\n
Hjernetrim for Mons<\/h5>\n
Vakkert og repetitivt<\/h5>\n
Funcoms beste<\/h5>\n