– Jeg h\u00f8res kanskje veldig forn\u00f8yd ut, men det er fordi programmererne har gjort dette til standardstemmen min. Jeg er egentlig ganske s\u00e5 deprimert!, jubler den vimsete roboten CL4P-TP, Claptrap blant “venner”, og setter tonen for mitt h\u00f8yst etterlengtede gjensyn med planeten Pandora. Og det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake.<\/p>\n
For Borderlands 2<\/em>\u00a0er, som en oppf\u00f8lger skal v\u00e6re, st\u00f8rre, penere og bedre. Like greit \u00e5 f\u00e5 det ut av veien med en gang. Mens jeg regner meg selv som stor fan av forgjengeren – jeg har sikkert 100 timer i spillet til sammen – var det f\u00f8rst i tilleggspakkene at spillet begynte \u00e5 skinne skikkelig. Men noen sekserterning fortjente det ikke. Denne gangen har imidlertid Gearbox brettet opp ermene.<\/p>\n Det f\u00f8rste jeg tenker p\u00e5 n\u00e5r det kommer til Borderlands<\/em>, er v\u00e5pen. Tusenvis av automatisk genererte kombinasjoner av egenskaper er satt sammen, og delt opp i fargekoder vi kjenner fra nettrollespillverdenen. Fargekoder som faktisk betyr noe denne gangen – lilla er stort sett bedre enn bl\u00e5tt. Gr\u00f8nt er for nybegynnere.\u00a0Og de forskjellige egenskapene de kan ha – syre, eksplosjoner, ild eller elektrisitet – har n\u00e5 betraktelig st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 utfallet av kampene. \u00c5 planlegge godt, og vite hva fienden man skal m\u00f8te er svakest mot, har alt \u00e5 si. Og det er slik det burde v\u00e6re.<\/p>\n Den st\u00f8rste svakheten i eneren var hvor raskt man ble for kraftig, og jeg spilte gjennom halve spillet uten s\u00e6rlig motstand. Denne gangen skaleres alt etter hvilket niv\u00e5 jeg er p\u00e5, b\u00e5de fiender og utstyr de slipper. Uansett hvor gammelt oppdraget jeg er p\u00e5 er, vet jeg at det kommer til \u00e5 l\u00f8nne seg p\u00e5 erfaringspoeng. Det blir aldri lett, og rekker aldri \u00e5 bli kjedelig f\u00f8r en ny og utfordrende fiendetype dukker opp, som krever at jeg legger opp nye taktikker.<\/p>\n <\/p>\n Klassene er ogs\u00e5 oppdatert litt, men funksjonen er stort sett det samme. Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd ut de forskjellige noen niv\u00e5er, falt valget p\u00e5 Siren, som n\u00e5 har en fantastisk ny egenskap som lar meg holde fiender i lufta mens jeg plaffer l\u00f8s p\u00e5 dem. Og med noen poeng fordelt i talenttreet mitt, gir det meg og lagkameratene mine liv samtidig. Det er for \u00f8vrig nesten umulig \u00e5 velge “feil” mellom de tre retningene man kan g\u00e5 i talentoppbyggingen, alle er forbl\u00f8ffende kraftige og kreative, uten at det utbalanserer spillet.<\/p>\n Og n\u00e5r du ikke fokuserer p\u00e5 trophies eller achievements, kan du gj\u00f8re egne utfordringer i et eget s\u00e5kalt Badass-system. G\u00e5r du opp i Badass-rank, blir du bel\u00f8nnet med valgfrie oppgraderinger av egenskapene dine. Og det aller beste? Disse oppgraderingene gjelder for alle figurene dine, ogs\u00e5 de du ikke har laget enn\u00e5.<\/p>\n Spiller du\u00a0Borderlands 2<\/em>\u00a0alene, g\u00e5r du glipp av mye av moroa. Samarbeidsdelen for opp til fire spillere er bedre enn noensinne, og denne gangen er det mulig for sterkere spillere \u00e5 gj\u00f8re oppdrag om igjen, noe som manglet i forgjengeren. Jeg savner imidlertid muligheten til \u00e5 midlertidig “hente” en annen spiller til mitt niv\u00e5, s\u00e5 vi kan utrette like mye skade n\u00e5r vi gj\u00f8r oppdrag sammen, uavhengig av hvor mye vi har spilt spillet.<\/p>\n Som ivrig nettrollespiller, skulle jeg ogs\u00e5 sett litt flere muligheter til \u00e5 lage virkelig sammensatte lag. En tank, en helbreder og to som fokuserer p\u00e5 skade. Det vil si, det g\u00e5r an \u00e5 lage det, men det er egentlig aldri s\u00e6rlig bruk for denne dynamikken. Man satser stort sett p\u00e5 \u00e5 maksimere skade, og p\u00e5 at alle til en viss grad klarer \u00e5 holde seg selv i live. Mulighet for eget talentoppsett for samarbeidsspilling og egne omr\u00e5der som krevde en viss oppbygging av laget hadde v\u00e6rt fantastisk. Gratis tips til tilleggspakke, Gearbox. Slit det med helsa.<\/p>\n Men n\u00e5 er jeg tom for motargumenter. Husker du at jeg innledningsvis sa atBorderlands 2<\/em>\u00a0er den perfekte oppf\u00f8lger? La oss begynne med det visuelle. I tillegg til en markant forbedring av funksjonaliten i v\u00e5pnene, er designet virkelig rosinen i p\u00f8lsa. Hvert v\u00e5pen har forskjellige ladegrep og animasjoner, og man kan gjenkjenne b\u00e5de fabrikant og spesialegenskap mens det enn\u00e5 ligger p\u00e5 bakken. Nyttig. Men det er ingen ting i forhold til det nye Pandora.<\/p>\n <\/p>\n Verdenen er ikke lenger en litt kjedelig blanding av gr\u00e5tt, gult og brunt, noe jeg avskyr. Man starter ut i is\u00f8det, og f\u00e5r i tur og orden man\u00f8vrere seg gjennom all verdens forskjellige landskap, klimaer, faunaer og konstruksjoner. Men alt f\u00f8les likevel s\u00e5 veldig\u00a0Borderlands<\/em>. Flere av inneomr\u00e5dene er utsmykket med enormt bestialske voldskonstruksjoner, ikke ulikt de vi kjenner fra\u00a0Bioshock<\/em>-spillene. Og det er aldri tvil om alvoret i handlingen. Men det er umulig \u00e5 ikke smile samtidig. Eller, n\u00e6rmere sagt, le seg i hjel.<\/p>\n For humoren,\u00a0humoren<\/em>! Var det noe som bandt sammen det l\u00f8se gameplayet i det f\u00f8rste spillet, var det humoren. Og\u00a0Borderlands 2\u00a0<\/em>topper det p\u00e5 alle punkter. Det tok meg omtrent ett minutt f\u00f8r jeg lo h\u00f8yt, og det gjentok seg gjevnlig hele veien. Hver bidige beskrivelse, oppdragstekst, kommentar og instruksjon er morsom. Alt! Jeg m\u00e5 tilbake til 90-tallets eventyrspill fra Lucasarts for \u00e5 finne tilsvarende humorniv\u00e5.\u00a0<\/p>\n Oppdragene varieres konstant, og selv om noen av dem blir litt\u00a0vel<\/em>\u00a0nettrollespill til tider, henter de seg inn ved at man har en hysterisk morsom kontekst \u00e5 sette oppgavene i. Og persongalleriet, som var fantastisk ogs\u00e5 i eneren, grenser til det geniale. Hver bidige figur som dukker opp, har en s\u00e6regen og imponerende gjennomf\u00f8rt bakgrunnshistorie og personlighet, toppet av et latterlig bra stemmeskuespill. Og det vakler aldri. Toppniv\u00e5.<\/p>\n Men jeg har spart det beste til slutt. For akkurat da spillet begynner \u00e5 flate ut, og jeg f\u00f8ler at jeg har sett de fleste fiendene, bes\u00f8kt de fleste omr\u00e5dene og begynner \u00e5 toppe utvalget utstyr, skifter\u00a0Borderlands 2<\/em>\u00a0gir! Plutselig \u00e5pner det seg et vell av nye oppdrag av overveldende variasjon, fiendebildet forandres totalt, nye omr\u00e5der dukker opp, og historien endrer karakter.<\/p>\n F\u00f8lelsen av \u00e5 n\u00e6rme seg slutten er plutselig glemt, og det g\u00e5r opp for meg hvor mye som er igjen \u00e5 utforske f\u00f8r jeg i det hele tatt kan begynne \u00e5 tenke p\u00e5 slutten. Det er som om den f\u00f8rste tilleggspakken allerede har kommet. Og den andre. Og det var n\u00f8yaktig\u00a0her\u00a0<\/em>jeg bestemmer meg for at dette er en sekser.<\/p>\n Borderlands 2\u00a0<\/em>byr p\u00e5 en unik kombinasjon av rollespill, action, samarbeid og eventyr, bundet sammen av en forbl\u00f8ffende spennende og sentral historie, et fantastisk rollegalleri og visuelle godbiter rundt hvert bidige hj\u00f8rne. Det er ikke spart p\u00e5 noe, og jeg er oppriktig bekymret for hvor mange d\u00f8gn som skal tilbringes p\u00e5 Pandora f\u00f8r alt er gjennomg\u00e5tt. Og jeg forst\u00e5r endelig hva Gearbox mente da de lovde 96,5% mer wub wub.\u00a0<\/p>\n Se trailer<\/strong><\/p>\nBalansert<\/h5>\n
<\/h5>\n
Flokkmentalitet<\/h5>\n
Fargerikt og variert<\/h5>\n
LOL<\/h5>\n
Girskifte<\/h5>\n
Wub wub wub wub DROP!<\/h5>\n