{"id":6272,"date":"2012-10-09T12:20:09","date_gmt":"2012-10-09T12:20:09","guid":{"rendered":""},"modified":"2012-10-09T13:04:07","modified_gmt":"2012-10-09T13:04:07","slug":"fremdeles-et-toppspill","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/fremdeles-et-toppspill\/","title":{"rendered":"Fremdeles et toppspill"},"content":{"rendered":"

Firaxis har bl\u00e5st liv i en av de store kultfavorittene, UFO: Enemy Unknown, <\/em>og har langt p\u00e5 vei lykkes med nytolkningen. Les anmeldelsen her.<\/p>\n

Strategispill var aldri min greie p\u00e5 90-tallet. Eventyrspillene var midt i sine glansdager, og det var atmosf\u00e6re og historie som telte, ikke ressurssanking og sanntidsstrategi. Men\u00a0UFO: Enemy Unknown<\/em>\u00a0fra Sid Meier-eide Microprose st\u00e5r fremdeles som et av mine favorittspill fra denne perioden. Det var urettferdig, ubamhjertig og griseskummelt. Og jeg klarte ikke legge det fra meg.<\/p>\n

Det samme gjaldt vennekretsen min. Alle spilte UFO, <\/em>eller XCOM<\/em>, som det het i USA. Jeg har i ettertid funnet det frem fra boden, og har flere ganger m\u00e5tte konstatere at det er uspillbart. Spillbarhet og grensesnitt er s\u00e5 utdatert at jeg bare holder ut noen minutter. Spill var bedre f\u00f8r? Aldri i livet.<\/p>\n

Som serie var XCOM-<\/em>spillene en frynsete aff\u00e6re, og det er egentlig bare det f\u00f8rste, til n\u00f8d det andre, XCOM: Terror from the Deep<\/em>\u00a0som holdt vann (kjennere av serien tar ordspillet der). Og det ser ut til at folkene i Firaxis, Sid Meiers nye studio, er helt enige med meg. For n\u00e5 har de bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re det tilgjengelig for dagens spillergenerasjon, og ikke minst konsollene. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg var for den nyheten.<\/p>\n

Og det er ingen enkel h\u00f8strengj\u00f8ring som har m\u00e5ttet finne sted. Bort med tekstbaserte menyer og rigide bevegelsessystemer, og inn med en seri\u00f8s oppussing p\u00e5 grafikkfronten og et nytt, dynamisk lydspor. Og det er nesten utelukkende til det bedre.<\/p>\n

<\/p>\n

Basemenyene er definitivt en forbedring. Og jeg liker at b\u00e5de forsker, ingeni\u00f8r og milit\u00e6r leder n\u00e5 er representert med lettere karikerte personligheter. Ikke ante jeg at fors\u00f8kene og utsp\u00f8rringene av romvesenene foregikk p\u00e5 et s\u00e5pass uetisk vis. Komisk uetisk, faktisk.<\/p>\n

Firaxis har gitt spillet et mye mer tydelig og bevisst klisjepreget preg p\u00e5\u00a0XCOM-<\/em>universet, og det klaffer perfekt. Det har aldri sl\u00e5tt meg hvor cheesy fremstillingen av romvesenene er i originalen, og hvordan nesten alle de forskjellige rasene kan spores tilbake til de gamle filmene og tegneseriene fra 50- og 60-tallet. Et mesterlig tilskudd fra Firaxis.<\/p>\n

Det nye bevegelsessystemet er en overraskende smart l\u00f8sning p\u00e5 det gamle, rigide poengsystemet. En bl\u00e5 og en fjernere, brun strek beskriver hvor langt man kan g\u00e5 i f\u00f8rste og andre trekk per runde, og hvis man kun g\u00e5r til den bl\u00e5, kan man skyte, lade om eller legge seg klar til skudd om noen skulle komme forbi. Enkelt og intuitivt. Klasseinndeling av soldater er ogs\u00e5 en liten genistrek. Som f\u00f8r f\u00e5r de erfaringspoeng for deltakelse i oppdrag, og etter hvert som de stiger i gradene, f\u00e5r de velge spesialtalenter som spesialerer dem i klassen sin. Om man vil, kan man dermed sette opp ganske kompliserte lagkombinasjoner. Smart.<\/p>\n

Jeg skulle imidlertid \u00f8nske at soldaten min fikk et ekstra trekk om han oppdaget romvesener p\u00e5 veien til destinasjonen sin, slik de f\u00e5r. Mang en gang har jeg st\u00e5tt mellom valget om \u00e5 kaste bort et trekk p\u00e5 \u00e5 kun g\u00e5 bort til et hj\u00f8rne, eller \u00e5 ende opp omringet av fryktelige romvesener. Men konsollvenlig, det er det.<\/p>\n

<\/p>\n

Vanskelighetsgraden er ikke like dr\u00f8y som jeg husker den, men det har hendt at jeg har v\u00e6rt glad for lagringsfunksjonen under p\u00e5g\u00e5ende oppdrag. Ogs\u00e5 basebyggingen har blitt vennligere mot konsollene. I stedet for \u00e5 kunne opprette s\u00e5 mange baser man vil, er det n\u00e5 kun \u00e9n som gjelder. Med begrenset plass til utbygging, betyr det at man m\u00e5 velge om man skal fokusere p\u00e5 forskning, produksjon eller krigf\u00f8ring. Oppfordrer riktig nok til gjenspilling, men jeg savner muligheten til \u00e5 opprette forskningsbaser p\u00e5 Nordpolen…<\/p>\n

Det st\u00f8rste, og egentlig eneste, virkelige problemet jeg har med\u00a0XCOM: Enemy Unknown<\/em>, er kameraet. Per i dag er det fryktelig, men jeg satser p\u00e5 at Firaxis har en patch klar innen kort tid. \u00c5 sende en soldat opp p\u00e5 taket, ender like ofte med at han stiller seg p\u00e5 samme plass, bare i etasjen under. Et litt mindre dynamisk pekesystem, slik som i originalen, er faktisk \u00e5 foretrekke akkurat her.<\/p>\n

Men for all del, Firaxis gjort et mesterlig jobb med \u00e5 gjenskape et spillunivers mange av oss for lengst regnet som d\u00f8dt. Og jeg kan ikke en gang begynne \u00e5 forestille meg hvor vanskelig det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 utvikle et spill som skal konkurrere med folks nostalgiske minner av originalen. Jeg regner med de f\u00e6rreste har g\u00e5tt tilbake og faktisk spilt det gamle spillet igjen, slik jeg har gjort.<\/p>\n

Leter du etter et dypt strategispill med knotete \u00f8konomistyring, individuelle valg og etiske dilemmaer, har du imidlertid kommet feil.\u00a0XCOM: Enemy Unknown<\/em>\u00a0kombinerer riktignok basebygging, ressurser, \u00f8konomi og taktisk krigf\u00f8ring, men p\u00e5 et veldig grunnleggende niv\u00e5. Og det er helt perfekt. Man trenger ikke knote rundt i menyer i to timer f\u00f8r man endelig kan dra p\u00e5 et oppdrag, men man tar i stedet hele tiden enkle beslutninger som sender b\u00e5de historie og progresjon videre. Og det gj\u00f8r det veldig lett \u00e5 bare ta ett oppdrag til f\u00f8r man skrur av. Akkurat som i gamle dager.<\/p>\n

Se trailer<\/strong><\/p>\n