{"id":6274,"date":"2012-10-10T12:04:33","date_gmt":"2012-10-10T12:04:33","guid":{"rendered":""},"modified":"2012-10-10T20:56:02","modified_gmt":"2012-10-10T20:56:02","slug":"lovende-mikketoer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/lovende-mikketoer\/","title":{"rendered":"Lovende Mikke-toer"},"content":{"rendered":"

Det ble knyttet enorme forventninger til det f\u00f8rste spillet, men Epic Mickey<\/em> ble i hovedak en skuffelse p\u00e5 grunn av slurvete kontroll, kranglete kamera og en plagsom f\u00f8lelse av misbrukt potensial.<\/p>\n

Valgets kvaler<\/h5>\n

Potensialet var imidlertid noe alle kunne se, der den sentrale spillmekanikken best\u00e5r av en magisk malekost som enten dynker omgivelsene i livgivende farge eller fjerner dem med gr\u00f8nt l\u00f8semiddel. Kosten tripler som g\u00e5tel\u00f8sningsverkt\u00f8y, v\u00e5pen og moralsystem, og er p\u00e5 den m\u00e5ten en liten genistrek. Det er umulig \u00e5 ikke se koblingen til Super Mario Sunshine<\/em>, men kostens evne til \u00e5 la spilleren l\u00f8se g\u00e5tene nesten fritt, og tvinge frem moralske kompromiss gjennom begrenset tilgang til hver av ressursene, setter spillet i s\u00e6rstilling.<\/p>\n

Da jeg fikk muligheten til \u00e5 bes\u00f8ke Disneys lokaler her i Norge for en sniktitt p\u00e5 oppf\u00f8lgeren, Epic Mickey 2: The Power of Two, <\/em>\u00a0takket jeg selvsagt ja, og kastet meg sporenstreks p\u00e5 toget til Sk\u00f8yen.<\/p>\n

Sammen med en behjelpelig Disney-ansatt som p\u00e5 magisk vis kunne hoppe over spolerende niv\u00e5er, selv om jeg lovte kors p\u00e5 halsen \u00e5 ikke r\u00f8pe noe for dere lesere, begynte jeg testingen som innebar oppl\u00e6ringsniv\u00e5et og noen innledende brett samt en bosskamp.<\/p>\n

Skitten relansering<\/h5>\n

Epic Mickey 2: The Power of Two<\/em> er oppf\u00f8lgeren til Disneys fors\u00f8k p\u00e5 en\u00a0“gritty reboot” av Mikke Mus-figuren i 2010. Mikke har denne gang blitt tilkalt til Wasteland, en dimensjon skapt av Fantasia<\/em>– trollmannen Yen Sid (diS neY, alts\u00e5) for \u00e5 huse skrapede eller feilsl\u00e5tte figurer og Disneyland<\/em>-attraksjoner, av Oswald the Lucky Rabbit. Han mistenker at den n\u00e5 p\u00e5st\u00e5tt snille Mad Doctor har muffens i posen, ettersom landet har v\u00e6rt gjenstand for en rekke \u00f8deleggelser etter at doktoren kom p\u00e5 banen igjen. Underdog-kaninen har lagt til side sin sykelige sjalusi mot Mikke, og g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 tilkalle ham tilbake for \u00e5 hjelpe.<\/p>\n

<\/p>\n

I spillets begynnende brett lider Wasteland av en rekke naturkatastrofer som kompliserer ferden rundt i landet, og de f\u00f8rste oppdragene dreier seg om \u00e5 fikse diverse fasttravel-dingser og snakke med karismatiske figurer fra samme hunderase som Langbein. Oswald er n\u00e5 med som kompanjong gjennom hele eventyret, og kan gestaltes av en annen spiller n\u00e5r som helst i split-screen. Som Tails i\u00a0Sonic<\/em>\u00a0kan han fly med \u00f8rene sine og ta med Mikke over dype avgrunner og lignende. Han har dessuten en elektrisk fjernkontroll som fungerer likt som kosten til Mikke, uten \u00e5 ha noe med handlingen \u00e5 gj\u00f8re som s\u00e5dan.<\/p>\n

(Mus)ikal<\/h5>\n

S\u00e5vidt jeg kunne se av den korte innledningen, vil Epic Mickey l\u00f8se de st\u00f8rste problemene eneren hadde. Dessverre fikk jeg ikke anledning til \u00e5 pr\u00f8ve Move-kontrolleren, men opplevelsen var relativt uhemmet av at spillet er laget f\u00f8rst og fremst til bevegelseskontrollene. Tvert imot er det meget hyggelig at spillet blir tilgjengelig p\u00e5 alle plattformene.<\/p>\n

Viktigst er kanskje det \u00f8kte fokuset p\u00e5 atmosf\u00e6re. Den litt p\u00e5tvungne m\u00f8rke stemningen i eneren er tonet ned, og endelig f\u00e5r vi mer fargesprakende motiver med enkelte finfine h\u00e5ndmalte detaljer. Warren Spector har ogs\u00e5 f\u00e5tt igjennom sitt uttalte behov for musikalske innslag, og mellomsekvensene er n\u00e5 preget av spontane sangnumre.<\/p>\n

Se trailer<\/strong><\/p>\n