Vet du, et liv pleide \u00e5 ha en verdi i spillsammenheng. Et liv var verdifullt, noe det var vondt \u00e5 miste. Ofte fikk man delt ut tre liv n\u00e5r spillet startet, og mistet man alle disse, var det over. Tilbake til start. Man tok vare p\u00e5 livene sine, man kjempet for \u00e5 overleve, og det gjorde vondt \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n
I dagens spill med automatiske sjekkpunktlagringer har det ingen konsekvenser for opplevelsen om du d\u00f8r. Da spoles bare tiden tilbake et par minutter s\u00e5 du kan pr\u00f8ve p\u00e5 nytt. Liv er ikke relevant lenger i spill, \u00e5 straffe spilleren p\u00e5 den m\u00e5ten er utdatert. Men ikke i ZombiU.<\/p>\n
Zombier er de mest popul\u00e6re fiendene i dataspill n\u00e5 for tiden. De finnes i alle sjangre – fra eventyrspill til strategispill – og utviklere elsker dem. \u00c5 drepe zombier er som \u00e5 drepe mennesker uten de moralske f\u00f8lgene av \u00e5 ta liv. De er jo allerede d\u00f8de! Samtidig minner de oss om v\u00e5r egen d\u00f8delighet.<\/p>\n
Men ekte zombie-spill, ekte zombie-apokalypser, handler om \u00e5 overleve. Det handler om en grim og grusom virkelighet blottet for romantiske visjoner, ikke om en barsk helt som bekjemper horder av zombier for \u00e5 kurere menneskeheten. Fra George Romeros samfunnskritikk p\u00e5 70-tallet til The Walking Dead<\/em>-tegneseriens moralske filosofering har zombiene v\u00e6rt med \u00e5 fortelle oss noe om oss selv som mennesker. Og mens spill som Resident Evil, Call of Duty <\/em>og Dead Island<\/em> forlengst har forkastet kildematerialet til fordel for mer actionpregede og overfladiske opplevelser, v\u00e5ger ZombiU<\/em> \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fortelle deg noe om deg selv, midt i alt det n\u00e5del\u00f8se og ubarmhjertige.<\/p>\n Det er en dyster verden vi utforsker. M\u00f8rk og skitten, \u00f8delagt og forlatt. Her er f\u00e5 lyspunkter \u00e5 finne, det hviler en grufull og h\u00e5pl\u00f8s stemning over hele London i ZombiU<\/em>.<\/p>\n Vi har h\u00f8rt historien mange ganger f\u00f8r, om hvordan et viruser p\u00e5 avveie, kosmisk str\u00e5ling, biologiske eksperimenter eller sort magi f\u00f8rer til at mennesker d\u00f8r og forandres til zombier. Heldigvis bruker ikke Ubisoft lang tid p\u00e5 nok en dyptpl\u00f8yende og intetsigende bakgrunnshistorie om katastrofen, i stedet kastes man mer eller mindre rett inn i handlingen.<\/p>\n Som en tilfeldig person – mann eller dame – roter jeg meg inn i en T-bane-stasjon som har blitt gjort om til en liten base. Jeg er alene her, sammen med en rekke dataskjermer og en mannsstemme p\u00e5 h\u00f8yttalerne som fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe meg \u00e5 overleve. I starten g\u00e5r spillet ut p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge instruksene til v\u00e5r ukjente venn for \u00e5 finne redskaper og utstyr man trenger for \u00e5 overleve. Underveis dukker det opp en vitenskapsmann og et par ulike faksjoner, og snart ruller historien videre mer eller mindre av seg selv.<\/p>\n <\/p>\n Men historien kommer uansett i skyggen av spillopplevelsen. ZombiU<\/em> fungerer s\u00e5 bra som det gj\u00f8r fordi det handler om \u00e5 overleve. Virkelig overleve. F\u00f8rst og fremst fordi figuren man styrer ikke er noen superhelt. Kontrollen er litt seig, man beveger seg ikke s\u00e5 fort, og man t\u00e5ler ikke mer enn et par zombie-slag f\u00f8r man er d\u00f8d. Man er svak og til tider hjelpel\u00f8s, ammo m\u00e5 spares til virkelige kniper, og man er n\u00f8dt til \u00e5 improvisere hele tiden.<\/p>\n Det at spilleren er relativt svak og treg gj\u00f8r opplevelsen langt mer intens enn om ZombiU<\/em> hadde v\u00e6rt et rendyrket actionspill. ZombiU<\/em> krever at du tenker og planlegger litt, at du scanner omgivelsene med Wii U-kontrolleren og fors\u00f8ker \u00e5 legge en strategi for hvordan du skal komme deg rundt zombiene p\u00e5 plassen foran deg.<\/p>\n Samtidig m\u00e5 man kunne improvisere. N\u00e5r planen g\u00e5r galt er man n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8pe, kaste en molotov cocktail, klatre opp en stige og barrikadere seg bak en d\u00f8r i en h\u00e5ndvending.<\/p>\n Hadde spillet hadd sjekkpunktlagring ville det v\u00e6rt mye mindre intenst og mindre spennende. Spenningen kommer i stor grad av at om man d\u00f8r, s\u00e5 d\u00f8r figuren man styrer. Man v\u00e5kner opp i basen igjen som en ny person, ribbet for utstyr. Det er et gedigent nederlag, noe man virkelig f\u00f8ler. Etter flere timer med en figur som har bygd opp ferdighetene sine – man blir automatisk flinkere med v\u00e5pen av \u00e5 bruke dem – er det s\u00e5rt \u00e5 gj\u00f8re en liten feilvurdering, rote til en sl\u00e5sskamp, og ende opp som zombie-mat. Det er et ubarmhjertig farvel med en figur man har rukket \u00e5 bli glad i, og en kald velkomst til en ny og ukjent mann eller dame som man n\u00e5 skal styre.<\/p>\n Alt er dog ikke tapt n\u00e5r man d\u00f8r – kommer man seg tilbake til drapsstedet finner man igjen sin tidligere figur. Det er noe vemodig og r\u00f8rende over \u00e5 plante en kule i skallen p\u00e5 den figuren man styrte for litt siden for \u00e5 erobre tilbake utstyret han har.<\/p>\n <\/p>\n ZombiU<\/em> leker seg med den nye Wii U-kontrolleren, og bruker skjermen aktivt. Her finner man utstyr, kart og ryggsekken sin. Sortering og bruk av utstyr skjer p\u00e5 kontrollerskjemen. Ogs\u00e5 manipulasjon av omgivelsene – som \u00e5 dirke l\u00e5ser, taste inn n\u00f8kkelkoder, og lignende. Det f\u00f8les naturlig, og det beriker spillopplevelsen. \u00c5 g\u00e5 gjennom innholdet i en kasse p\u00e5 den lille skjermen samtidig som man gl\u00f8tter opp p\u00e5 den store og ser figuren sin sitte p\u00e5 huk mens zombier n\u00e6rmer seg er en effektiv m\u00e5te \u00e5 bygge opp stemning p\u00e5.<\/p>\n Som demonstrasjon p\u00e5 hvordan tradisjonelle spillopplevelser kan berikes av Wii U-kontrolleren er ZombiU<\/em> suverent. Det eneste litt slitsomme er den konstante skanningen av omgivelser som man enten kan gj\u00f8re ved \u00e5 bevege hele Wii U-kontrolleren foran seg, eller med en av analogspakene.<\/p>\n Et annet innovativt element er onlinemodusen, som \u00e5penbart er inspirert av Dark Souls<\/em>. Man kan nemlig m\u00f8te sine venners d\u00f8de figurer som zombier i sitt eget spill. I tillegg til \u00e5 legge igjen grafitti til andre spillere. Sistnevnte er ikke s\u00e5 nyttig, men det er artig \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 venner underveis. Ikke minst fordi disse zombiene ofte har langt mer utstyr enn de vanlige man m\u00f8ter. <\/p>\n Summen av alle disse elementene er en helst\u00f8pt, skummel og intens spillopplevelse. Den ubarmhjertige vanskelighetsgraden f\u00f8les aldri urettferdig. Den gj\u00f8r derimot spillet skummelt. Det er genuint stressende \u00e5 se tre-fire-zombier komme mot en, frykten for \u00e5 bli omringet er en reell frykt. Uten det faktum at spillfiguren d\u00f8r og man deretter m\u00e5 starte p\u00e5 basen med en ny figur, hadde ikke stemningen og den gode f\u00f8lelsen av \u00e5 prestere noe stort n\u00e5r man overlever v\u00e6rt like sterk.<\/p>\n Likevel er ikke spillet uten d\u00f8dpunkter. Det kan bli litt vel mye tr\u00e5kking i korridorer og bakgater, spesielt n\u00e5r man d\u00f8r og skal g\u00e5 fra basen tilbake til der man d\u00f8de. I tillegg er spillet litt vel line\u00e6rt. ZombiU<\/em> kunne utmerket godt latt seg inspirere enda mer av Dark Souls<\/em>, og laget enda st\u00f8rre og mer \u00e5pne omr\u00e5der som man kunne utforsket i eget tempo.<\/p>\n Men dette er ikke nok til \u00e5 \u00f8delegge den genuine f\u00f8lelsen av frykt og skrekk ZombiU<\/em> byr p\u00e5. Spillet er et utmerket eksempel p\u00e5 hvordan man kan g\u00e5 mot str\u00f8mmen med noen enkle spillmekaniske grep for \u00e5 gj\u00f8re et spill genuint skummelt og en spillopplevelse mer intens. Kompromissl\u00f8st og til tider n\u00e5del\u00f8st, men samtidig uforglemmelig.<\/p>\n Se flere bilder fra ZombiU<\/em> p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n ZombiU er utviklet og utgitt av Ubisoft. Spillet er lansert p\u00e5 Wii U<\/em>.<\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Skittent, skummelt og intenst. ZombiU er en helst\u00f8pt kamp for \u00e5 overleve.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[7385,7603],"class_list":["post-6508","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-wii-u","tag-zombiu"],"acf":[],"yoast_head":"\nIntenst<\/h5>\n
Innovativt<\/h5>\n
Helsolid<\/h5>\n