{"id":6599,"date":"2013-01-07T16:20:22","date_gmt":"2013-01-07T16:20:22","guid":{"rendered":""},"modified":"2013-01-07T19:26:24","modified_gmt":"2013-01-07T19:26:24","slug":"2012-roguespillenes-invasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/2012-roguespillenes-invasjon\/","title":{"rendered":"2012: Rogue-spillenes invasjon"},"content":{"rendered":"

I stedet for \u00e5 k\u00e5re fjor\u00e5rets beste spill demokratisk i redaksjonen har v\u00e5r redakt\u00f8r foretatt et kupp. “Staten, det er meg” erkl\u00e6rte han, f\u00f8r han i desember fordypet seg i fjor\u00e5rets trender og tendenser. Det har tatt tid, men n\u00e5 er endelig artikkelserien klar. De neste to ukene vil redakt\u00f8ren filosofere over fjor\u00e5ret og hente frem tre ulike spill innen ulike trender og kategorier som han mener har definert 2012 som spill\u00e5r. Viktige spill som alle b\u00f8r ha spilt, if\u00f8lge Jon Cato. Her i den f\u00f8rste artikkelen tar han for seg fjor\u00e5rets invasjon av Rogue-spill.<\/em><\/p>\n

Med mystisk overskrift og teknisk ingress f\u00e5r jeg bare takke de av dere som har hengt med s\u00e5 langt. I min jakt p\u00e5 en definisjon av spill\u00e5ret 2012 har jeg vandret ned flere stier. En av de mest interessante stiene var en som definerte seg selv mens jeg vandret den. Jeg snakker om fjor\u00e5rets trend med \u00e5 bringe Rogue<\/em>-sjangeren ut av de mest hardkokte linux-drevne kjellerstuer og opp i dagslys.<\/p>\n

N\u00e5r datamaskinen bestemmer<\/h5>\n

Hva er Rogue,<\/em> tenker du kanskje? Rogue<\/em> er opprinnelig et spill fra 1980 der man bekjemper monstre, bruker magi, samler skatter og utforsker grotter. Det unike med spillet var at alle niv\u00e5er i spillet var tilfeldig generert, slik at hver ny spillomgang aldri var lik den foreg\u00e5ende.<\/p>\n

Spillet har p\u00e5virket mange andre spill opp gjennom \u00e5rene. Det mest kjente Rogue-aktige spillet i nyere tid er kanskje Diablo<\/em>-serien, men ogs\u00e5 japanske rollespill har lekt med genren. Minecraft<\/em>, med sine tilfeldig genererte verdener, har ogs\u00e5 r\u00f8tter i Rogue-sjangeren.<\/p>\n

Tilfeldig genererte niv\u00e5er med uendelig variasjon er kult, men i dagens spillandskap der spill i stadig st\u00f8rre grad er historiebaserte og Hollywood-aktige, er det som oftest spillregiss\u00f8ren som definerer opplevelsen, ikke en datamaskin som baserer seg p\u00e5 algoritmer.<\/p>\n

Dette er en av grunnene til at en h\u00e5ndfull Rogue-aktige spill fra i fjor fanget min oppmerksomhet. Ikke bare tok de sjangeren ut fra de Dungeons & Dragons<\/em>-aktige grottene den har v\u00e6rt fanget i siden f\u00f8dselen, de demonstrerte ogs\u00e5 den unike gleden Rogue-spill byr p\u00e5. \u00c5 mestre et Rogue-spill handler ikke om \u00e5 mestre spillets niv\u00e5er eller kontrolloppsett, det handler om \u00e5 mestre selve spillsystemet. Mens et vanlig spill kan sammenlignes med \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 spille en enkel sang p\u00e5 gitar, handler et Rogue-spill om \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 spille gitar. Man m\u00e5 kunne improvisere og tilpasse spillestilen sin til hva enn spillets algoritmer kaster etter deg.<\/p>\n

2012 var et \u00e5r der Rogue-spillene fikk et velfortjent comeback i nye og uvanlige sjangere. Jeg h\u00e5per dette er et tegn til at flere utviklere vil v\u00e5ge \u00e5 overlate kontrollen til algoritmer i datamaskinen. Mange spill kunne nytt godt av mindre stram regi fra spillutviklere og mer tilfeldige elementer. Det er en indre skj\u00f8nnhet i spillgenererende algoritmer som fungerer, det gj\u00f8r spillene levende og uforutsigbare. V\u00e5r f\u00f8rste sk\u00e5l for 2012 g\u00e5r for starten p\u00e5 en ny generasjon Rogue-spill.<\/p>\n

Bla om til neste side for mine tre favoritter innen Rogue-sjangeren i 2012!<\/em><\/p>\n


<\/em>
<\/p>\n

3. Teleglitch – PC<\/h5>\n

De tyske br\u00f8drene Johann og Mikkel Tael (jeg tror i hvert fall de er br\u00f8dre, de kan jo v\u00e6re gift for alt jeg vet) lagde et av fjor\u00e5rets mest intense actionrollespill. Teleglitch<\/em> f\u00f8les som en slags blanding av Fallout<\/em> og Doom<\/em>, med kameraet festet h\u00f8yt opp i lufta og grafikk stj\u00e5let fra 1980. Som i fjor\u00e5rets voldsepos Hotline Miami<\/em> fl\u00f8rter Teleglitch med et r\u00e5tt og primitivt grafisk uttrykk, der den nostalgiske og barnlige gleden normalt knyttet til piksellert retrografikk er fullstendig borte. Det som st\u00e5r igjen er r\u00e5tt og usminket, et grafisk uttrykk som kler spillets historie.<\/p>\n

Vi er p\u00e5 planeten Medusa-1C, p\u00e5 en rombase overtatt av mutanter og monstre. Teleport-forskningen har g\u00e5tt ad undas, og ditt eneste m\u00e5l er \u00e5 komme deg vekk derfra i live.<\/p>\n

Niv\u00e5ene er tilfeldig genererte, man vet aldri hva man finner av v\u00e5pen, utstyr og monstre. Det gj\u00f8r utforskingen enda mer intens, det nytter ikke l\u00e6re seg ruter eller niv\u00e5er, hver gang man d\u00f8r starter man fra begynnelsen igjen, med en ny romstasjon \u00e5 utforske.<\/p>\n

Teleglitch<\/em> er indie p\u00e5 sitt beste, og et eksempel p\u00e5 hvordan tilfeldig genererte niv\u00e5er ikke bare er en gimmick, men en essensiell del av spillopplevelsen.<\/p>\n

Se trailer her:<\/strong><\/p>\n