{"id":6701,"date":"2013-02-01T12:17:04","date_gmt":"2013-02-01T12:17:04","guid":{"rendered":""},"modified":"2013-02-04T07:24:58","modified_gmt":"2013-02-04T07:24:58","slug":"kan-vita-reddes-med-saks-og-papir","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/kan-vita-reddes-med-saks-og-papir\/","title":{"rendered":"Kan Vita reddes med saks og papir?"},"content":{"rendered":"

\u00c5 bes\u00f8ke et spillstudio er litt som \u00e5 se en pornofilm: har du sett et har du sett alle. S\u00e5 ogs\u00e5 hos Media Molecule, der de sedvanlige Star Wars-lekene, fantasy-tegningene og samleutgave-statuene pryder kontorlokalene. Likevel er det en gl\u00f8d og uskyld over den engelske utvikleren i deres relativt ferske lokaler i Guildford, som smitter over p\u00e5 de fremm\u00f8tte journalistene. Det er f\u00f8rste gang pressen bes\u00f8ker det nye studioet deres kan de fortelle, og begynner like godt presentasjonen av Tearaway<\/em> med allsang av en gammel sj\u00f8mannsvise, komplett med live trekkspill.<\/p>\n

Det kunne blitt b\u00e5de flaut og pinlig dersom stuntet hadde v\u00e6rt et resultat av en n\u00f8ye uttenkt PR-plan, men Media Molecule utstr\u00e5ler en oppriktighet, en f\u00f8lelse av improvisasjon og genuin skaperglede som smitter over p\u00e5 det blaserte pressekorpset. Dette er en gjeng som er glad i det de driver med, nemlig \u00e5 skape elektroniske leket\u00f8y.<\/p>\n

Lekent<\/h5>\n

Det er f\u00e5 fellestrekk mellom LittleBigPlanet<\/em> – studioets forrige store suksess – og Tearaway<\/em>. Tearaway<\/em> er Media Molecules debutspill p\u00e5 Playstation Vita, og er et tredimensjonalt plattformspill satt til en verden skapt av papir. Da spillet for f\u00f8rste gang ble vist frem p\u00e5 Gamescom i Tyskland i fjor, fungerte det like mye som en demonstrasjon av Vita-mulighetene som et sjarmerende plattformspill. Det skyldes at Media Molecule elsker \u00e5 utforske interaksjonsmuligheter.<\/p>\n

– \u00c5 utvikle spill for Playstation Vita er faktisk litt befriende, forteller designer og programmerer Devin Smith til oss.<\/p>\n

– Jeg vil ikke si at vi har inng\u00e5tt noen kompromisser ved \u00e5 fokusere p\u00e5 en h\u00e5ndholdt i stedet for en stasjon\u00e6r konsoll. Tvert i mot har vi f\u00e5tt noe. Spillutviklerdelen av hjernen liker \u00e5 finne nye og uventede interaksjonsmetoder og det f\u00e5r man med Vita.<\/p>\n

Denne lekenheten har gjort Tearaway <\/em>til et spill med to ulike flater. P\u00e5 den ene siden er det et tredjepersons plattformspill der man hopper og man\u00f8vrerer seg gjennom en tredimensjonal verden med spillets helt Iota (eller Atoi om man spiller med jenteutgaven). P\u00e5 den andre siden kan spilleren selv gj\u00f8re inngrep i spillverdenen via de trykksensitive skjermene p\u00e5 Vita. Flere steder i spillet stiller man Iota p\u00e5 et felt og tar i bruk sine egne fingre for \u00e5 hjelpe ham. Fingre p\u00e5 bakskjermen presser seg gjennom bakken i spillet og kan flytte gjenstander eller dytte fiender. Man kan ogs\u00e5 spille trommer p\u00e5 baksiden som sender Iota opp i lufta om han st\u00e5r opp\u00e5 dem i spillverdenen. Fremskjermen brukes til \u00e5 rive av papirstrimler og manipulere omgivelsene p\u00e5 annet vis.<\/p>\n

Fornuftig nok foreg\u00e5r dette kun i utvalgte omr\u00e5der, slik at man slipper \u00e5 koordinere fingre mellom spaker, knapper og skjermer konstant. Det gir likevel spillet en ekstra dimensjon, en bro mellom v\u00e5r virkelige verden og Iotas fantasiverden. Iota er dessuten klar over din eksistens, og if\u00f8lge Media Molecule vil det bygges opp et forhold mellom spilleren og Iota gjennom spillets historie.<\/p>\n

Se en fersk trailer fra Sogport, et av omr\u00e5dene i spillet, her:<\/strong><\/p>\n