Jeg ser ikke mye p\u00e5 TV, men n\u00e5r jeg ser p\u00e5 liker jeg \u00e5 l\u00e6re noe. Et av mine favorittprogrammer – jeg kan faktisk ikke navnet p\u00e5 det en gang – dukker av og til opp p\u00e5 NRK2. Her tar man for seg et maleri og lar ulike eksperter snakke om historikken, teknikken og symbolikken i verket. Jeg elsker det.<\/p>\n
Jeg elsker det fordi det tar noe tilsynelatende overfladisk og visuelt enkelt og tillegger det en hel rekke egenskaper jeg aldri hadde oppdaget p\u00e5 egen h\u00e5nd. Elementer i maleriet f\u00e5r plutselig ny betydning, farger og geometri settes i uventede historiske sammenhenger. Etter \u00e5 ha sett et slikt program om et maleri ser jeg plutselig maleriet i et helt nytt lys.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te pr\u00f8ver Antichamber<\/em> \u00e5 v\u00e6re noe mer og dypere enn enkeltdelen. Et abstrakt kaos av forvirrende inntrykk som vil gripe deg og bety noe for deg. Det lykkes bare nesten. <\/p>\n Tenk deg et f\u00f8rstepersons skytespill uten v\u00e5pen. Ok, da tenker du sikkert p\u00e5 Portal, egentlig ikke noe dumt utgangspunkt. Der man i Portal <\/em>skal r\u00f8mme fra testkammer til testkammer ved \u00e5 l\u00f8se fysiske g\u00e5ter med en portalpistol, skal man i Antichamber <\/em>komme seg ut av et abstrakt korridorsystem ved \u00e5 l\u00f8se avanserte g\u00e5ter. Men f\u00f8r man kan l\u00f8se disse oppgavene m\u00e5 man klare \u00e5 finne ut hva oppgavene egentlig er.<\/p>\n Sammenligningene med Portal<\/em> slutter her. Selv om spillene deler perspektiv og begge utfordrer de sm\u00e5 gr\u00e5, er Portal<\/em> et spill med klare spilleregler og logisk resonnement mens Antichamber<\/em> viser fingeren til etablerte spillsannheter og gjerne narrer deg med optiske illusjoner og logiske brister.<\/p>\n Det er forvirrende, der man vandrer gjennom endel\u00f8se korridorer bare for \u00e5 finne ut at man m\u00e5 snu for \u00e5 oppdage at omr\u00e5det man kom fra har blitt erstattet med et annet. Vegger forsvinner hvis man st\u00e5r i ro, d\u00f8rer \u00e5pner seg kun hvis man rygger mot de, og rom og planl\u00f8sninger bryter med euklidske geometriske regler.<\/p>\n Antichamber<\/em> er et eksperimentelt puzzle-spill, som ogs\u00e5 krever eksperimentering fra deg som spiller. Du m\u00e5 eksperimentere for \u00e5 finne ut av hva du skal gj\u00f8re eller hvor du b\u00f8r g\u00e5, og av og til eksperimenterer du deg rett frem til l\u00f8sningen p\u00e5 et problem uten at du vet hva problemet er.<\/p>\n Det er befriende p\u00e5 mange m\u00e5ter. En slags punk-holdning, anarkistisk og ustrukturert. Spillet lar deg hoppe fra omr\u00e5de til omr\u00e5de som du vil. St\u00e5r du fast i et rom kan du pr\u00f8ve deg p\u00e5 et annet. Gj\u00f8r som du vil, her er ingen autoritet som dytter deg i riktig retning og det er ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re noe feil.<\/p>\n Antichambers<\/em> vilje til \u00e5 bryte med regler og konvensjoner, til \u00e5 peke nese av alt fra geometri til spilleregler, er spillets st\u00f8rste styrke. En forfriskende cocktail av anarkistisk g\u00e5tel\u00f8sning i lekre minimalistiske omgivelser. <\/p>\n Dessverre holder ikke det ungdommelige overmotet gjennom hele spillet. Etter hvert innf\u00f8res pistoler. Ikke skytev\u00e5pen men verkt\u00f8y som kan flytte og manipulere blokker. Mens spillet i starten briljerer som fri og frekk IQ-test blir det etter hvert et mer tradisjonelt puzzle-spill. Blokker skal brukes til \u00e5 bygge broer eller fylle opp sprekker i vegger. Spillet blir mindre overraskende og mer forutsigbart.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva Antichamber<\/em> vil si. Tolket som en parallell til livet v\u00e5rt vil det kanskje fortelle oss at livets problemer best\u00e5r like mye av \u00e5 definere problemene som \u00e5 finne en l\u00f8sning. Frav\u00e6ret av en historie \u00e5pner for relativt liberale tolkinger av opplevelsen, men jeg klarer aldri \u00e5 fri meg fra f\u00f8lelsen av at dette er et overfladisk spill som er litt for forelsket i sin egen briljans.<\/p>\n Det er likevel en briljans jeg unner alle med sans for oppgavel\u00f8sning i spill \u00e5 oppleve. Antichamber<\/em> lykkes med \u00e5 snu opp ned p\u00e5 mange konvensjoner og byr p\u00e5 avansert og kompromissl\u00f8s hjernetrim. Som med maleriene i NRK2-programmet mitt tror jeg Antichamber<\/em> \u00f8nsker at jeg skal se det kaotiske spillkartet og de oppstykkede rommene og oppgavene i en ny og klar sammenheng n\u00e5r jeg har rundet spillet.<\/p>\n Helt dit vil jeg aldri p\u00e5st\u00e5 at jeg kom, Antichamber<\/em> f\u00f8les aldri som noe mer enn en rekke grubleoppgaver stuet sammen i en eneste stor puzzle-lapskaus. En velsmakende og utfordrende lapskaus.<\/p>\n Se flere bilder fra Antichamber<\/em> p\u00e5 neste side! Antichamber er utviklet og utgitt av Alexander Bruce. Spillet er lansert p\u00e5 PC.<\/em><\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Antichamber utfordrer de sm\u00e5 gr\u00e5 p\u00e5 flere plan samtidig<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-6712","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\nEksperiment<\/h5>\n
<\/strong><\/p>\n