Jeg husker dagen veldig godt. I andre etasje i Akersgata i Oslo satt jeg bak en skillevegg som skilte postordreavdelingen fra butikken. Akers Mic solgte spill, CD-plater, film og hi-fi. Jobben min var \u00e5 s\u00f8rge for vareflyten inn til postordreavdelingen, en jobb jeg trivdes med. Jeg var min egen sjef med enkle m\u00e5lbare resultater, jeg satt foran en datamaskin og lagde lister med CD-plater, DVD-filmer og spill som jeg sjekket opp mot butikklagre f\u00f8r jeg sendte ut bestillinger og overf\u00f8ringsordre. Jeg likte rutinene og medarbeiderne. Carsten styrte nettsiden, Nj\u00e5l styrte kundene og jeg styrte vareflyten. Vi satt i v\u00e5r egen isolerte lille verden og gjorde rutineoppgaver dag inn og dag ut.<\/p>\n
Derfor var det uventet at noen fra butikken kom opp og sa at det var bes\u00f8k til meg. Noen som ville snakke med meg. Da jeg kom ned i butikken i f\u00f8rste etasje skj\u00f8nte jeg at noe var p\u00e5 ferde. Selv om jeg har to tanter i Oslo var det sjelden jeg s\u00e5 de utenom familiesammenhenger. Og i hvert fall ikke begge p\u00e5 en gang.<\/p>\n
– Kan vi snakke sammen utenfor, spurte tante Else.<\/p>\n
Jeg tok de med inn i et siderom, en m\u00f8rk gang vi kun brukte ved stengetid for \u00e5 lose kunder ut etter at gitteret og ytterd\u00f8ren var stengt. Jeg skj\u00f8nte at det hadde skjedd noe alvorlig.<\/p>\n
– Det er pappaen din, forteller Else.<\/p>\n
– Han ligger p\u00e5 sykehus i koma. Han fikk hjertestans p\u00e5 golfbanen og segnet om. Han var sammen med Jan som utf\u00f8rte hjertekompresjon og fikk hjertet i gang igjen, men han var d\u00f8d s\u00e5pass lenge at det er tvilsomt om han v\u00e5kner igjen, sier tante Else.<\/p>\n
Min fars d\u00f8d var en brutal overgang for meg. 61 \u00e5r gammel var han da jeg mistet ham. Grunnen til at jeg forteller denne historien er at det hele kom tilbake til meg, elleve \u00e5r senere mens jeg spilte Proteus<\/em>.<\/p>\n Det kom tilbake til meg p\u00e5 en kirkeg\u00e5rd. En dynamisk generert kirkeg\u00e5rd med svarte gravst\u00f8tter, p\u00e5 en eng omgitt av gr\u00f8nne tr\u00e6r. Jeg snublet over kirkeg\u00e5rden mens jeg utforsket \u00f8ya. Jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 fjelltopper, jaget kaniner, og nytt retro-omgivelsene. Jeg var i ferd med \u00e5 avskrive spillet som et artig eksperiment innen ikke-spill da jeg oppdaget kirkeg\u00e5rden.<\/p>\n Jeg vet ikke hva som utl\u00f8ste minnet. Jeg gikk inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rden samtidig som en regnsky svevde inn over omr\u00e5det. I regnet gikk jeg mellom gravene mens jeg n\u00f8t roen og freden. Musikken – som ogs\u00e5 blir generert via omgivelsene i Proteus<\/em> – roet seg ned. Plutselig var jeg alene med regnet og gravst\u00f8ttene og gresset, uten m\u00e5l og oppdrag. En av gravene hadde blomster p\u00e5 seg, de andre var uten.<\/p>\n Det er seks \u00e5r siden jeg bes\u00f8kte graven til faren min. Jeg husker ikke lenger hvilken tekst vi valgte p\u00e5 gravsteinen, men jeg husker at steinen var fin. Jeg husker at s\u00f8steren min pleide \u00e5 klappe steinen og \u00f8nske pappa god jul n\u00e5r vi bes\u00f8kte den p\u00e5 julaften, og at s\u00f8nnen min – som bare var ett \u00e5r gammel da pappa d\u00f8de – hermet etter min s\u00f8ster. Han klappet steinen og snakket til farfar.<\/p>\n Jeg g\u00e5r videre i Proteus<\/em>. Jeg g\u00e5r p\u00e5 fjelltopper og langs stranda og nyter musikken som genereres av omgivelsene. Jeg jager kaniner, blir jaget av bier og reiser gjennom \u00e5rstidene. Fra v\u00e5r til sommer via h\u00f8st til vinteren. Til slutt forlater jeg \u00f8ya ufrivillig. I hver \u00e5rstid har jeg bes\u00f8kt gravsteinene. Bes\u00f8kt pappa. Jeg vet det er bare et spill, men Proteus<\/em> er mer enn en rekke digitale utfordringer som skal overvinnes. Utfordringen ligger i \u00e5 definere din egen reise, ikke i \u00e5 mestre den.<\/p>\n Idet jeg svever opp over skyene tar jeg farvel med \u00f8ya mi. Mest sannsynlig en \u00f8y som ingen andre har bes\u00f8kt ettersom spillet genererer landskapet tilfeldig hver gang man starter spillet. Jeg svever opp og forsvinner inn i m\u00f8rket.<\/p>\n Siden har jeg ikke r\u00f8rt Proteus<\/em>. Jeg vil ikke generere en ny \u00f8y med nye fjelltopper og nye skoger og nye strender. I hodet mitt husker jeg fortsatt \u00f8ya mi, jeg husker hvordan landskapet var og hvor kirkeg\u00e5rden var. Og mest av alt husker jeg pappa, pappa som jeg sa farvel til for elleve \u00e5r siden.<\/p>\n Se flere bilder fra Proteus<\/em> p\u00e5 neste side! <\/strong><\/p>\n Ettersom Proteus er en s\u00e5pass subjektiv og personlig opplevelse dropper vi terningkast. Vi anbefaler deg \u00e5 oppleve spillet selv og legge ut p\u00e5 din egen reise.<\/em><\/p>\n Proteus er utviklet av Ed Key og David Kanaga. Spillet er lansert til PC og kan kj\u00f8pes via Steam.<\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Proteus er digital terapi<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-6756","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/strong><\/p>\n
<\/em><\/p>\n