{"id":6802,"date":"2013-02-25T13:03:56","date_gmt":"2013-02-25T13:03:56","guid":{"rendered":""},"modified":"2013-02-25T14:36:44","modified_gmt":"2013-02-25T14:36:44","slug":"snake-er-dod-leve-raiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/snake-er-dod-leve-raiden\/","title":{"rendered":"Snake er d\u00f8d! Leve Raiden!"},"content":{"rendered":"

– Jamen det er ikke et EKTE Metal Gear-<\/em>spill! skriker Metal Gear<\/em>-fansen til meg.<\/p>\n

At Hideo Kojima valgte \u00e5 samarbeide med Platinum Games om et lite sidesprang i Metal Gear<\/em>-serien kalt Metal Gear Rising<\/em> har oppr\u00f8rt flere Metal Gear<\/em>-fans. \u00c5 putte kontroversielle Raiden fra Metal Gear Solid 2<\/em> i hovedrollen hjalp ikke akkurat saken. Metal Gear<\/em>-fans har gjerne et bedre forhold til gamlefar Snake enn de har til sin egen far, og et sverdkampspill med Metal Gear<\/em>-navnet p\u00e5 trosser det meste av det de forbinder med sin h\u00f8yst elskede snikeserie.<\/p>\n

Synd for dem.<\/p>\n

Metal Gear Rising: Revengeance<\/em> er kanskje Metal Gear Soli<\/em>d p\u00e5 speed, en adrenalindrevet actionorgie som ofrer sniking og planlegging for frenetisk presisjon og milisekundreaksjoner, men fy s\u00e5 g\u00f8y det er.<\/p>\n

Kyberninja<\/h5>\n

Jeg er Raiden. Ikke den obstanasige unge klysa fra Metal Gear Solid 2<\/em>, men en kybernetisk krigsmaskin – like mye robot som menneske. Raiden jobber for et sikkerhetsselskap – et privat milit\u00e6rforetak – som beskytter et afrikansk land. N\u00e5r et konkurrerende selskap foretar et attentat i landet som nesten tar livet av Raiden drar han ut p\u00e5 hevntokt.<\/p>\n

Dette er starten p\u00e5 et globalt eventyr med en historie i ekte Metal Gear<\/em>-\u00e5nd. Fansen kan puste lettet ut, her er lange codec-samtaler med Raidens team og plenty av tid til filosofiske anekdoter og eviglange utredninger om private armeer, teknologipjatt og dagligdagse observasjoner.<\/p>\n

Men det er ikke Metal Gear Solid<\/em>. Borte er snikingen, observeringen, taktikkene. Raiden har et sverd og et sidev\u00e5pen og er ikke redd for \u00e5 bruke dem. Han er en moderne ninja, en drapsmaskin som sl\u00f8yer seg gjennom fiender – roboter og kyborger – for \u00e5 n\u00f8ste opp et mysterium.<\/p>\n

Fartsfylt<\/h5>\n

Kampsystemet er str\u00e5lende. Ved \u00e5 holde inne en knapp g\u00e5r Raiden inn i ninja-modus, her l\u00f8per han ekstra fort (mens han blokkerer skudd fra skytev\u00e5pen med sverdet sitt) og kan ogs\u00e5 glidetakle eller sl\u00e5 fiender mens han l\u00f8per. To angrepsknapper angriper med prim\u00e6r og sekund\u00e6rv\u00e5pen. En blokkeknapp finnes ikke, og det tar litt tid \u00e5 venne seg til at man m\u00e5 parere motstandernes angrep med et eget motangrep.<\/p>\n

Spillet har et vanvittig tempo og kampene – n\u00e5r man f\u00f8rst har mestret systemet – blir vakre voldsballetter. Nye v\u00e5pen og kampteknikker kan l\u00e6res underveis, blant annet et nyttig sidestegtrekk som kan brukes i stedet for parering, og man m\u00e5 l\u00e6re seg disse tingene p\u00e5 egen h\u00e5nd.<\/p>\n

Jeg liker denne egenl\u00e6ringen. Etter \u00e5 ha vist spilleren de mest fundamentale teknikkene er du p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er opp til deg \u00e5 l\u00e6re deg de ulike fiendenes angrepsm\u00f8nster. Det er opp til deg \u00e5 l\u00e6re deg de beste mottrekkene eller de optimale angrepsrekkene mot ulike fiender. Jeg digger den kompromissl\u00f8se holdningen, at jeg blir tvunget til \u00e5 l\u00e6re meg spillet p\u00e5 egen h\u00e5nd i stedet for \u00e5 bli holdt i h\u00e5nda gjennom hele spillet.<\/p>\n

Det eneste slitsomme med kampsystemet er at det til tider g\u00e5r s\u00e5 kjapt at kameraet sliter med \u00e5 henge med. Man kan l\u00e5se kameraet p\u00e5 en fiende med et knappetrykk, men n\u00e5r man sl\u00e5ss mot flere blir det av og til rimelig kaotisk og uoversiktlig, dessverre.<\/p>\n

Se Hideo Kojimas egen trailer fra Metal Gear Rising<\/em> her:
<\/strong><\/p>\n