Da jeg var ung handlet spill om \u00e5 eksperimentere. Eksperimenter med form og innhold, interaksjon og narrativer. Spill var mer lekne og kreative, ikke bundet av fokusgrupper og m\u00e5l om \u00e5 n\u00e5 bredest mulig.<\/p>\n
Det f\u00f8rte til spill med merkelige hovedpersoner og temaer. Jeg kontrollerte hunder, katter og kameler, tykke latsabber, gamle damer og sm\u00e5 barn. Jeg spilte spill der man skulle stelle hager og rydde hus, r\u00f8mme hjemmefra eller g\u00e5 p\u00e5 skolen. Fantasien hadde fritt spillerom, alt kunne lages om til et spill.<\/p>\n
Slik er det ikke lenger. De kommersielle storspillene m\u00e5 spille p\u00e5 trygge strenger for \u00e5 appellere bredest mulig. Spillheltene blir generiske og identitetsl\u00f8se unge hvite menn, fiendene blir terrorister, zombier og romvesener. Alt er gjenkjennbart, alt er likt.<\/p>\n
Derfor faller jeg pladask for Among the Sleep<\/em>. I stedet for \u00e5 kontrollere nok en aggressiv proaktiv machohelt som bekjemper horder av zombier i dystre omgivelser er jeg et to \u00e5r gammelt barn fanget i et surrealistisk mareritt der jeg aldri er helt sikker p\u00e5 om det jeg ser er ekte eller et resultat av barnets livlige fantasi. I stedet for trygge og gjenkjennbare spillmekanikker m\u00e5 jeg pr\u00f8ve meg frem i interaksjonen med omgivelsene.<\/p>\n Det er ikke bare hovedpersonen i spillet som er et barn, ogs\u00e5 jeg blir et barn i l\u00f8pet av min halve time med Among the Sleep<\/em>. Jeg kjenner ikke spillereglene, jeg aner ikke hva som kommer, jeg er tilbake til barndommen, tilbake til den tiden da spill hadde evnen til \u00e5 overraske, da hvert nytt spill m\u00e5tte utforskes og l\u00e6res og mestres p\u00e5 egne premisser.<\/p>\n Spillet starter med en mor som nynner trollmors vuggevise. Jeg ligger i en sprinkelseng og det er natt. Jeg sovner, men v\u00e5kner av mystiske lyder. Bamse forsvinner ut av senga, som velter overende like etter. D\u00f8ra st\u00e5r p\u00e5 gl\u00f8tt. Hvor er bamse? Hvor er mamma?<\/p>\n Kanskje er det pappaen i meg som gj\u00f8r at jeg s\u00e5 raskt kan relatere til to\u00e5ringen i spillet. Krillbite Studio har gjort en formidabel jobb med \u00e5 gi spillet et unikt perspektiv. Jeg krabber p\u00e5 gulvteppet, reiser meg opp, og vagger av g\u00e5rde. Det g\u00e5r ikke fort, men bevegelsene er prikk like min egen s\u00f8nn p\u00e5 halvannet \u00e5r. Jeg m\u00f8ter en av utfordringene han sliter med daglig: h\u00f8ye d\u00f8rh\u00e5ndtak. Ved \u00e5 dytte en krakk bort til d\u00f8ra klarer jeg \u00e5 n\u00e5 opp, \u00e5pne d\u00f8ra og tusle ut i gangen. Mamma?<\/p>\n Det er ikke bare barnets bevegelser som resonnerer med meg, ogs\u00e5 omgivelsene i huset stemmer med virkeligheten. Fra foreldrenes kl\u00e6r som ligger slengt p\u00e5 soveromsgulvet (s\u00e5nn ser det ut hjemme hos meg og) til vaskemaskinen som durer og g\u00e5r midt p\u00e5 natten. Det er sm\u00e5 autentiske hverdagsdetaljer som skaper en troverdig milj\u00f8skildring og f\u00e5r meg til \u00e5 tro at Krillbite-gjengen m\u00e5 ha basert dette p\u00e5 egne erfaringer og egne barn.<\/p>\n – Desverre er ingen i Krillbite foreldre enda, men vi har en rekke herlige og t\u00e5lmodige nev\u00f8er og nieser som uvitende har v\u00e6rt del av v\u00e5r research. Dette har nok ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 gj\u00f8re prosjektet mer h\u00e5ndfast og viktig for oss, forteller Adrian Husby i Krillbite meg.<\/p>\n – I tillegg har vi studert klipp som dette<\/a>, og v\u00e6rt i kontakt med kompetansepersoner innen barns utvikling. Men selv om alt dette gir oss mye inspirasjon og kontekst, pr\u00f8ver vi \u00e5 ikke la oss begrense for mye av realisme. Dette er ikke en babysimulator, men en kreativ opplevelse for voksne.<\/p>\n Voksenfokuset er det ingen tvil om. Skumle lyder f\u00f8lger meg overalt, frukt faller ned fra et bord p\u00e5 kj\u00f8kkenet p\u00e5 mystisk vis, og tyve minutter ut i spillet holder jeg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjerteinfarkt i stua. Samtidig er opplevelsene vage nok til at jeg aldri er helt sikker p\u00e5 om det jeg ser og h\u00f8rer skyldes barnets aktive fantasi eller noe som faktisk skjer.<\/p>\n Jeg ser spor av spill som Amnesia<\/em> og Slender <\/em>her. Hint av Alice i Eventyrland<\/em>, Poltergeist<\/em> og The Shining<\/em>. Huseby kjenner igjen referansene mine.<\/p>\n – Vi lar oss p\u00e5virke av alskens kultur, og alle de du nevner har hatt innflytelse p\u00e5 Among the Sleep<\/em>. For eksempel var Amnesia<\/em> en god bekreftelse for at tankene vi hadde rundt et passivt design, uten poeng-jag eller slossing, kom til \u00e5 funke i praksis. Men den st\u00f8rste inspirasjonskilden er nok v\u00e5re egne dr\u00f8mmer og minner fra barndommen. Dette tror vi vil gj\u00f8re prosjektet mer personlig og unikt.<\/p>\n Litt lenger ut i spillet kommer jeg til et sted der jeg m\u00e5 tvinge meg selv til \u00e5 teste noe. Barnet st\u00e5r ved et stup. Hva skjer hvis jeg g\u00e5r utenfor? Grotesk animasjon av en to\u00e5ring som blir knust mot steinene? Hjerteskj\u00e6rende skrik idet det lille barnet faller til d\u00f8den? Ingen av delene, jeg dytter barnet mot kanten av stupet, og vi faller sammen. Barnet begynner \u00e5 gr\u00e5te, skjermen blir svart, og vi v\u00e5kner opp igjen oppe p\u00e5 fjellhylla. Hjerteskj\u00e6rende nok, men ikke spekulativt.<\/p>\n Det er utfordrende med barn i spill. Det er en grunn til at du ikke finner barn i Grand Theft Auto<\/em>. Da utviklerne bak Fable<\/em> betatestet spillet oppdaget de en spilltester som hadde satt seg fore \u00e5 drepe alle barna i spillet. P\u00e5 skjermen s\u00e5 de ham g\u00e5 rundt i byen og hugge ned sm\u00e5 barn med sverdet sitt. Bak ham l\u00e5 en sti av d\u00f8de barn mens de voksne l\u00f8p rundt og hylte hysterisk. Plutselig s\u00e5 de for seg overskrifter som omtalte spillet som “barnedraps-simulatoren” og ble n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re en rekke endringer i spillet. Krillbite Studio mener de har klart \u00e5 finne en smakfull balanse i Among the Sleep<\/em>.<\/p>\n – Selv f\u00f8ler vi at barnets perspektiv bare \u00e5pner et hav av muligheter, spesielt siden vi ikke hadde noen planer om blod og g\u00f8rr uansett. Vi vil heller bygge spenning med atmosf\u00e6re og utforsking. Men det hender folk misforst\u00e5r konseptet n\u00e5r de h\u00f8rer \u2018spill\u2019, \u2018barn\u2019 og \u2018horror\u2019 i samme setning, s\u00e5 vi har bl.a. publisert en artikkel<\/a> om den potensialle kontroversen rundt Among the Sleep<\/em>.<\/p>\n Etter f\u00f8rti minutter er prototypen over. Jeg har f\u00e5tt en forsmak som absolutt har gitt mersmak. Krillbite lager et personlig og unikt skrekkspill med en str\u00e5lende atmosf\u00e6re. Som voksen mann med tre unger har jeg ingen problemer med \u00e5 identifisere meg med barnet i spillet, barnets lengsel etter det trygge og gode, mammaen og pappaen sin.<\/p>\nBarneresearch<\/h5>\n
Minner fra barndommen<\/h5>\n