Det er morgenrushet inn til Oslo og jeg sitter i bilen min med min forlovede i passasjersetet. K\u00f8en g\u00e5r i rykk og napp ned mot sentrum og vi prater l\u00f8st og fast om jobb. Hun forteller meg om en artikkel hun nylig leste der noen arkitekter hadde skrevet om hvordan trapper ga en f\u00f8lelse av tilstedev\u00e6relse p\u00e5 jobb, og at flere arbeidsplasser burde bytte ut heiser med trapper.<\/p>\n
Trappene blir en reise, en forbindelse mellom to punkter. Et hinder som skal forseres – gjerne sammen med kolleger – turen fra sted til sted blir en opplevelse, en felles erobring. I stedet for \u00e5 gjemme seg i en heis som p\u00e5 magisk vis flytter oss mellom to punkter skaper trapper en f\u00f8lelse av fysisk tilstedev\u00e6relse p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n
Grunnen til at jeg snakker om dette er tankene om tilstedev\u00e6relse. Den st\u00f8rste styrken til Oculus Rift er f\u00f8lelsen den gir deg av \u00e5 v\u00e6re fysisk tilstede i de virtuelle verdenene den viser deg.<\/p>\n
Morgenrushet er over, bilen er parkert, og jeg sitter p\u00e5 et hotellrom i Oslo Sentrum og gj\u00f8r meg klar til \u00e5 ta p\u00e5 Oculus Rift-brillene. Foran meg er en slags kalibrasjonsdings som holder styr p\u00e5 bevegelsene mine. I hver h\u00e5nd har jeg en liten h\u00e5ndkontroll som skal simulere armene mine og over hodet mitt plasseres Oculus Rift-headsettet. Plutselig forsvinner det trange hotellrommet og jeg befinner meg i et gammelt hus i Italia.<\/p>\n
Noen vedkubber brenner i et \u00e5pent ildsted, et skrivebord har en bunke b\u00f8ker p\u00e5 seg og et par lenestoler st\u00e5r midt i rommet. En trapp leder opp til en avsats, i taket henger en lysekrone. Sol kommer inn fra vinduene og utenfor kan jeg se tr\u00e6r og fjell og gr\u00f8nt gress.<\/p>\n
De f\u00f8rste minuttene i en virtuell Oculus Rift-verden er sm\u00e5skumle. Jeg ser meg rundt og glemmer fort at jeg st\u00e5r i et hotellrom, hodebevegelsene mine spores helt presist. Det er f\u00f8rst n\u00e5r jeg begynner \u00e5 g\u00e5 at det for alvor blir lguffent. Jeg st\u00e5r oppreist p\u00e5 hotellrommet og beveger min virtuelle kropp ved \u00e5 bevege en analog spak p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren i min venstre h\u00e5nd. Idet jeg beveger meg rundt et bord og mot trappa reagerer kroppen min insinktivt, den vil lene seg i samme retning som jeg g\u00e5r. Stopper jeg i spillet f\u00f8ler kroppen min for \u00e5 kompensere ved \u00e5 lene seg bak. G\u00e5r jeg forover vil jeg lene meg fremover. Spesielt merkelig er det \u00e5 g\u00e5 i trappen, en f\u00f8lelse av vertigo sl\u00e5r inn umiddelbart, og jeg er takknemlig for at alle omr\u00e5der i demoen er gjerdet inn slik at man ikke kan falle utenfor noen stup eller avsatser.<\/p>\n
Det er overbevisende, til tross for lav oppl\u00f8sning i grafikken forsvinner jeg i et kvarter til et hus i s\u00f8r-Europa, et hus jeg n\u00e5, flere dager senere, har genuine minner fra. Oculus Rift-headsettet \u00f8kte innlevelsen s\u00e5 mye at jeg f\u00f8ler jeg faktisk har bes\u00f8kt dette huset, at dette stedet – til tross for at det er virtuelt – er et sted jeg har fysisk bes\u00f8kt. Det er en f\u00f8lelse jeg aldri har f\u00e5tt fra et vanlig dataspill.<\/p>\n
Langt mindre overbevist blir jeg av et par runder med Team Fortress 2<\/em>. Plutselig er den rolige utforskingen fra det s\u00f8r-europeiske huset byttet ut med en heseblesende jakt p\u00e5 fiender. Omgivelsene blir en t\u00e5ke idet jeg l\u00f8per og hopper og streifer rundt i korridorer mens jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 fiender i siktet mitt. Jeg kan se meg rundt, men bruker sjelden muligheten bortsett fra sm\u00e5 kast p\u00e5 hodet til siden av og til. Siktingen klarer jeg aldri helt \u00e5 bli komfortabel med. Jeg lengter tilbake til huset mitt. Ildstedet. Hagen og havet. Team Fortress 2<\/em> med Oculus Rift f\u00f8les mer intenst enn \u00e5 spille vanlig, men innlevelsen er ikke like god som i den langt roligere landstedsdemonstrasjonen.<\/p>\n S\u00e5 hva slags slutninger kan jeg trekke etter en time med Oculus Rift p\u00e5 hodet? Her er tre betraktninger:<\/p>\n – Oculus Rift i sin n\u00e5v\u00e6rende form er for avansert til \u00e5 erstatte eller ta over vanlig skjermbasert spilling og interaksjon. Kabelkaos, kalibrering, lav oppl\u00f8sning og konstant justering og vasking av linser gj\u00f8r det til et tiltak \u00e5 bruke Oculus Rift. Frem til teknologien blir mindre og mer h\u00e5ndterbar for folk flest vil den neppe f\u00e5 et stort kommersielt gjennombrudd<\/p>\n – Teknologien har potensial langt ut over spillbransjen. For eksempel ser jeg store muligheter for byggebransjen som kan la kj\u00f8pere og investorer bes\u00f8ke nye boliger eller byggeprosjekter lenge f\u00f8r de er ferdig bygd. Turistbransjen kan gjenskape turistattraksjoner slik de var i oldtiden slik at man kan for eksempel under et bes\u00f8k i Collosseum i Roma ogs\u00e5 kan f\u00e5 oppleve hvordan det var \u00e5 v\u00e6re i Collosseum for 2000 \u00e5r siden.<\/p>\n – For spill har Oculus Rift st\u00f8rst potensial for spill der man bes\u00f8ker og utforsker fremmede verdener. Spill som Fallout, Skyrim<\/em> og Myst<\/em> vil f\u00e5 et helt annet innlevelsesniv\u00e5 med Oculus Rift. Tradisjonelle skytespill tror jeg blir for for masete til at teknologien kommer til sin rett.<\/p>\n Og et lite apropos til slutt. Etter en time i virtuelle verdener merket jeg et snev av kvalme som satt i kroppen en times tid. Sist jeg merket noe slikt var i 2005 da jeg med en rykende fersk PSP og Ridge Racer <\/em>skulle ta nattbussen fra Oslo til Bergen. Etter en halvtime med sl\u00e6dding langs h\u00e5rn\u00e5lssvinger p\u00e5 skjermen mens bussen (og dermed kroppen min) svingte motsatt vei i virkeligheten var det noe inni meg som ba meg holde opp, og jeg ble n\u00f8dt til \u00e5 legge spillet fra meg om jeg ville unng\u00e5 \u00e5 spy.<\/p>\n Det sier litt om potensialet til Oculus Rift, n\u00e5r systemet er s\u00e5 overbevisende for \u00f8ynene mine at kroppen ender opp med \u00e5 protestere. Sj\u00f8syketabletter m\u00e5 kanskje selges sammen med det endelige produktet. <\/p>\n Takk til Rune Fjeld Olsen i VG\/LevelUp for tips og Christer-Andr\u00e9 Fagerslett for demonstrasjonen av Oculus Rift.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jon Cato har testet Oculus Rift<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[4720,7254],"class_list":["post-7010","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-oculus-rift","tag-virtual-reality"],"acf":[],"yoast_head":"\n