P\u00e5 mange m\u00e5ter er atmosf\u00e6re et litt undervurdert element i spill. Sv\u00e6rt ofte er det spesielle stemninger eller en aura over hele spillopplevelsen som gj\u00f8r den minneverdig n\u00e5r det kommer til stykket, og det er et av de viktigste faktorene for at en setting eller historie til syvende og sist er troverdig og involverende. Vi har listet opp fem av de mange spillene som vi f\u00f8rst og fremst husker, og kommer til \u00e5 huske p\u00e5 grunn av akkurat dette i anledning denne l\u00f8rdagen, og alle st\u00e5r p\u00e5 de neste sidene.<\/p>\n
<\/p>\n
Til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5pass gammelt som det er, har det f\u00f8rste Thief<\/em>-spillet fra 1998 fortsatt et av de beste atmosf\u00e6rene der ute i dag. Snikespillet, som er satt i senmiddelalderen, er nesten urovekkende m\u00f8rkt og mystisk, og n\u00e5r man infiltrerer og boltrer seg gjennom de lange brettene f\u00e5r man virkelig f\u00f8le det p\u00e5 kroppen. Den stemningsfulle auraen rundt hele spillet er uhyre effektiv og skaper til tider en litt guffen ensomhetsf\u00f8lelse, og st\u00e5r igjen som en stor motivasjonsfaktor i reisen til den Robin Hood-aktige tyven Garrett.<\/p>\n<\/p>\n <\/p>\n Vi beveger oss fra nesten femten \u00e5r gamle Thief<\/em> til 4A Games’ dystre undergrunnsdystopi som kom ut for knapt en uke siden. Metro: Last Light<\/em> dreier seg om klassisk postapokalypse, men det er utf\u00f8rt p\u00e5 en ganske unik m\u00e5te. I tillegg til total\u00f8delagte omgivelser, ekle monstre, livsfarlig radioaktiv str\u00e5ling og et m\u00f8rkt preg f\u00e5r vi f\u00f8le atmosf\u00e6ren ordentlig p\u00e5 kroppen; spillet gir en et litt bedre innblikk i hvordan mennesker forholder seg til en s\u00e5pass h\u00e5pl\u00f8s situasjon, og paranoiaen til de ulike grupperingene i undergrunnen smitter over p\u00e5 en. F\u00e5 spill klarer \u00e5 utvikle en atmosf\u00e6re p\u00e5 denne m\u00e5ten, og gj\u00f8r at Metro: Last Light<\/em> innehar en velfortjent plass p\u00e5 lista.<\/p>\n<\/p>\n <\/p>\n Rockstars Red Dead Redemption<\/em> st\u00e5r igjen som den sannsynligvis beste western-skildringen vi noensinne har sett i spillverdenen. Det var et spill der alle aspektene hjalp til p\u00e5 den effektive atmosf\u00e6ren; historien, karakterene og spillsystemet \u00f8kte sammen autensiteten til det ytterste, og verdenen var uovertruffen med sine omgivelser og den kompromissl\u00f8se brutaliteten rundt det hele. P\u00e5 hesteryggen fikk vi ri inn i vakre solnedganger med western-musikk summende i bakgrunnen s\u00e5nn at vi nesten fikk f\u00f8le det p\u00e5 kroppen, og spillet er en reise man sjelden glemmer p\u00e5 grunn av slike \u00f8yeblikk.<\/p>\n<\/p>\n <\/p>\n Reisen gjennom det feilsl\u00e5tte utopiet Rapture i Bioshock<\/em> blir av de fleste regnet som et av de mest minneverdige spillopplevelsene i denne konsollgenerasjonen, og det er ikke uten grunn. Allerede fra f\u00f8rste glimt av undervannsbyen var de fleste frelst av settingen, og det stikker bare dypere og dypere jo mer man utforsker. Den tragiske bakgrunnshistorien og alle resultatene av den i form av falleferdige konstruksjoner, guffen retrofuturisme og skremmende innbyggere tok virkelig kaka, og den ganske ekle auraen over hele spillet er noe man neppe glemmer.<\/p>\n<\/p>\n <\/p>\n Selv om disse aspektene var av h\u00f8y kvalitet, var det aldri spillsystemet eller RPG-elementene som motiverte meg mest p\u00e5 min ferd gjennom Capital Wasteland i Fallout 3<\/em>; det spillet – som har endt opp som mitt absolutte favorittspill – virkelig klarte var \u00e5 involvere meg i verdenen med den sv\u00e6rt sentrale atmosf\u00e6ren. Det tok litt tid, men f\u00f8r jeg visste ordet av det var jeg midt oppi det, og den postapokalyptiske amerikanske hovedstaden sluttet aldri \u00e5 fenge. Landskapet var tragisk \u00f8de og forlatt, godhet var det lite av, og det retrofuturistiske preget hjalp til med \u00e5 skape en ganske h\u00e5pl\u00f8s tomhetsf\u00f8lelse – som vel \u00e5 merke gjorde opplevelsen enda mer fantastisk og spesiell.<\/p>\n<\/p>\n Enig? Uenig? Fyr l\u00f8s i kommentarfeltet!<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har listet opp fem spill med stemninger som bergtar<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-7050","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n4. Metro: Last Light<\/h5>\n
3. Red Dead Redemption<\/h5>\n
2. Bioshock<\/h5>\n
1. Fallout 3<\/h5>\n