Mange spillutviklere \u00f8nsker \u00e5 lage spill i krysningspunktet mellom film og spill. Det er en vanskelig blink \u00e5 treffe, flyktig og uklar. Alt for ofte bommer pila grovt og ender opp med filmatiske spill der manus overstyrer spillerens handlinger. Der spilleren blir plassert i passasjersetet i stedet for i f\u00f8rersetet.<\/p>\n
Jeg er ikke en av de som dr\u00f8mmer om en fremtid der grensene mellom Hollywood og spillindustrien er visket ut. Jeg vil ikke ha interaktive spillefilmer. Spillmediet er ikke spesielt godt egnet til \u00e5 fortelle engasjerende historier, historiefortelling gj\u00f8r seg mye bedre i bok- eller filmform. Vi trenger like lite et spillenes svar p\u00e5 Citizen Kane<\/em> som vi trenger et filmens svar p\u00e5 Tetris<\/em>.<\/p>\n Spillmediets st\u00f8rste styrke som historieforteller er via historiene som oppst\u00e5r i kj\u00f8lvannet av et dynamisk spillsystem. Det har Naughty Dog forst\u00e5tt til det fulle med The Last of Us<\/em>, som til tross for at det har klare Hollywood-ambisjoner og en line\u00e6r historie full av passive mellomsekvenser likevel slipper spilleren inn i varmen s\u00e5 vi f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 forme hovedkarakterene og skape unike opplevelser.<\/p>\n I The Last of Us<\/em> befinner vi oss i en fremtid der et soppvirus herjer jordkloden. Infiserte mennesker blir gale – rabiate drapsmaskiner – og store deler av menneskeheten er utslettet. De gjenlevende lever i sm\u00e5 isolerte samfunn der alt handler om \u00e5 overleve koste hva det koste vil, en evig kamp om ressurser, mat og ammunisjon. N\u00e5r man ikke st\u00e5r i fare for \u00e5 bli drept av infiserte er det andre mennesker som er den st\u00f8rste trusselen. <\/p>\n Det er en postapokalypse vi har opplevd mange ganger f\u00f8r, men den f\u00f8les likevel unik i regi av Naughty Dog. Naturen har tatt hevn i The Last of Us<\/em>. \u00d8delagte bygater er fulle av gress og planter. Skogen gjenerobrer sivilisasjonen, i all den voldsomme \u00f8deleggelsen som konstant omringer meg er det noe vakkert og poetisk i landskapene som males p\u00e5 skjermen.<\/p>\n Vakkert er samspillet mellom spillets to hovedpersoner ogs\u00e5. Joel er en smugler som n\u00e6rmer seg 50 og lever av \u00e5 frakte varer inn i en koloni i Boston. Kraftig, brutal og snartenkt, Joel har overlevd de siste tyve \u00e5rene ved \u00e5 v\u00e6re n\u00e5del\u00f8s og aldri se seg tilbake. Arr fra fortiden har aldri f\u00e5tt tid til \u00e5 gro, Joels filosofi er \u00e5 legge fortiden bak seg og hele tiden bevege seg fremover.<\/p>\n Hans partner er Ellie, en fjorten \u00e5r gammel jente som er immun mot soppviruset. Ellie er nysgjerrig og egenr\u00e5dig og lar seg ikke pille p\u00e5 nesa. Sv\u00e6rt motvillig ender Joel opp med \u00e5 reise p\u00e5 tvers av USA med Ellie p\u00e5 jakt etter en organisasjon som vil bruke Ellie til \u00e5 lage en vaksine mot soppviruset.<\/p>\n <\/p>\n Vennskapet mellom de to sitter langt inne og skildres med en \u00f8mhet vi sjelden opplever i dataspill. Naughty Dog har allerede bevist at de klarer \u00e5 skape troverdig dialog og spillfigurer i Uncharted<\/em>-serien, men The Last of Us<\/em> er likevel i en helt egen klasse. Her lener man seg ikke lenger p\u00e5 Nathan Drake\u2019s gutteaktige sjarm og kjappe replikker, The Last of Us<\/em> er ikke en actionkomedie som uncharted men en et blekt drama fra fremtiden – postapokalyptisk sosialrealisme om du vil. Den fatalistiske reisen til paret er full av reelle farer og smertefulle opplevelser, noe som stiller store krav til dialog, stemmeskuespill og karakterutvikling. Naughty Dog har innfridd p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene.<\/p>\n Det er en grim verden vi reiser gjennom, en n\u00e5del\u00f8s og umenneskelig virkelighet. Ved \u00e5 utforske omgivelsene finner man spor av den fortapte sivilisasjonen, brev og dagb\u00f8ker som beskriver grusomme skjebner. Et barnev\u00e6relse med leker, barneseng, gyngehest og to barnelik – drept av far f\u00f8r han tok livet av mor og seg selv. Desperate brev, skriblerier p\u00e5 vegger og spor av h\u00e5pl\u00f8se situasjoner med verst mulig utfall. Det er sterk kost, en langt mer personlig beskrivelse av apokalypsen enn jeg er vant til \u00e5 f\u00e5 servert i postapokalyptiske spill.<\/p>\n Jeg klamrer meg til de f\u00e5 glade mellomsekvensene spillet byr p\u00e5, de f\u00e5 \u00f8yeblikkene der Ellie klarer \u00e5 lokke frem noe som ligner et smil hos Joel og vennskapet mellom de to styrkes. Kontrasten mellom den ubehagelige brutaliteten de lever i og de f\u00e5 \u00f8mme episodene de deler sammen er stor og kanskje er det derfor jeg lar meg r\u00f8re og engasjere av Ellie og Joel. <\/p>\n Som Joel har jeg ansvar for \u00e5 beskytte Ellie. Spillopplevelsen kan stort sett deles i to: utforsking og kamp. Selv om spillet er line\u00e6rt og hvert omr\u00e5de har en start og en slutt og en relativt line\u00e6r rute er det ofte snakk om sv\u00e6re og relativt \u00e5pne omr\u00e5der. Det l\u00f8nner seg \u00e5 ta avstikkere inn i hus og ruiner for \u00e5 lete etter ressurser. Ikke minst finner man spor av andres skjebner overalt. Det er en fryd \u00e5 oppdage og pusle sammen disse visuelle sporene selv i stedet for \u00e5 f\u00e5 de p\u00e5dyttet via en passiv mellomsekvens.<\/p>\n Ressursene man samler brukes til \u00e5 bygge redskaper og oppgradere v\u00e5pen og ferdigheter. Molotov cocktails, spikerbomber, granater og forsterkede slagv\u00e5pen kan konstrueres med teip, olje, flasker og annet rask man plukker opp underveis. Det er tilfredsstillende \u00e5 sette seg p\u00e5 huk for \u00e5 lage et f\u00f8rstehjelpsskrin eller en r\u00f8ykgranat, man blir glad av \u00e5 skape noe i en verden som er \u00f8delagt.<\/p>\n Redskapene man lager s\u00f8rger ogs\u00e5 for en fenomenal dynamikk i kampene. The Last of Us<\/em> faller ikke i fella til andre filmatiske actionspill der kampene ganske raskt bare blir tidtr\u00f8yte man m\u00e5 gjennom for \u00e5 komme videre i historien. I stedet utspiller de fleste kampene seg i relativt \u00e5pne omr\u00e5der med masse taktiske muligheter. Man kan snike seg opp p\u00e5 fiender og felle de bakfra stille, bruke mennesker som skjold, lokke infiserte ved \u00e5 kaste flasker p\u00e5 bakken for s\u00e5 \u00e5 felle tre stykker \u00e5 en gang med en velplassert Molotov cocktail.<\/p>\n Kort sagt er kampsystemet presist og dynamisk nok til at man kan leke med det. Det er masse rom for improvisasjon og spektakul\u00e6re hendelser i kj\u00f8lvannet av det \u00e5pne kampsystemet, noe som gj\u00f8r at de intense slagene mot mennesker eller infiserte f\u00f8les unike, regissert av meg og mine egne handlinger.<\/p>\n De to ulike typene fiender – infiserte og mennesker – skaper i tillegg to helt ulike kampscenarioer. De mest infiserte fiendene er blinde og kan lokkes med lyder, for eksempel, noe som skaper intense snikesekvenser. Mens menneskene gjerne jager i flokk, bruker ulike v\u00e5pen og samarbeider for \u00e5 ta meg.<\/p>\n Fellesnevneren er at kampene er sv\u00e6rt blodige, brutale og med et panisk tempo over seg, noe som bare forsterker hele den desperate og h\u00e5pl\u00f8se stemingen som skildres i fremtidsvisjonen. Menneskeheten er redusert til dyr, den sterkestes rett r\u00e5der og n\u00e5de og medmenneskelighet eksisterer ikke lenger.<\/p>\n Naughty Dog gj\u00f8r et tappert fors\u00f8k p\u00e5 by p\u00e5 et dypere lag med substans i kampene. N\u00e5r jeg p\u00e5 et punkt i spillet h\u00f8rer motstanderne mine rope at barna m\u00e5 evakueres fordi jeg har drept noen vakter jeg m\u00e5tte forbi t\u00e5kelegges mitt moralske kompass fullstendig. Det finnes ingen moral i dette verdensbildet, overlevelse overskygger alt annet. <\/p>\n En av tingene som imponerer meg mest med The Last of Us<\/em> er at kampene og utforskingen f\u00f8les like viktig for historien som de mange passive mellomsekvensene. Joels og Ellies handlinger underveis – der jeg styrer Joel – er med \u00e5 definere disse to personene for meg. Mine handlinger og valg st\u00e5r aldri i konflikt med historien spillet pr\u00f8ver \u00e5 fortelle, jeg f\u00f8ler meg rett og slett inkludert i stedet for ekskludert.<\/p>\n Derfor er det vemodig \u00e5 ta farvel n\u00e5r spillets rulletekst dukker opp. Det er en lang reise jeg har v\u00e6rt med p\u00e5. En reise der Joel og Ellie utvikler seg underveis, der valg blir tatt og viktige sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp. The Last of Us klarer \u00e5 v\u00e6re en intim fortelling om eksistensialisme og vennskap, tap og lengsel og fellesskapet mot individet innenfor de grandiose visuelle rammene skapt av apokalypsen.<\/p>\n Som filmatisk actionspill er The Last of Us<\/em> helt klart best i klassen. Det strekker seg mot Hollywood uten \u00e5 glemme spillr\u00f8ttene. Det er inkluderende og engasjerende, lavm\u00e6lt og intimt, og setter aldri spilleren p\u00e5 sidelinja. Spill det, jeg lover deg en av \u00e5rets mest uforglemmelige opplevelser.<\/p>\n PS! Jeg har ikke f\u00e5tt anledning til \u00e5 teste spillets flerspillerdel enn\u00e5.<\/em><\/p>\n Se flere bilder fra The Last of Us p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n The Last of Us er utviklet av Naughty Dog og utgis av Sony Computer Entertainment. Spillet lanseres p\u00e5 Playstation 3 14. juni.<\/em><\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Naughty Dogs filmatiske fremtidsvisjon er et fabelaktig spilldrama<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[4449,6676],"class_list":["post-7072","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-naughty-dog","tag-the-last-of-us"],"acf":[],"yoast_head":"\nDystopisk fremtid<\/h5>\n
Troverdig og grusomt<\/h5>\n
Ressurssanking og utforsking<\/h5>\n
Brutale kamper<\/h5>\n
Intimt og uforglemmelig<\/h5>\n