Det t\u00f8ffe livet som spillkritiker inneb\u00e6rer en forvirret dans mellom h\u00f8y- og lavkultur. Et egendefinert behov for spill som h\u00f8ykulturelle opplevelser, dannet av mindreverdighetskomplekser og et sjalu behov for \u00e5 hevde seg blant andre kunstformer blandet med guilty pleasure ovenfor enkle gleder som perfekte hodeskudd og ren lek med abstrakte spillsystemer uten noen annen bel\u00f8nning enn den umiddelbare gleden over \u00e5 leke og prestere.<\/p>\n
Vi er en uspiselig gjeng, der vi sitter og stryker oss p\u00e5 haka og insisterer p\u00e5 en dypere religi\u00f8s mening med Master Chiefs forhold til Cortana og Covenant samtidig som den barnlige delen av oss bare fryder seg over \u00e5 leke med det delikate kampsystemet og skyte sm\u00e5 grunts i bakhodet mens de flykter. Dette behovet for anerkjennelse og substans gj\u00f8r oss til tider elitistiske, vekker et behov for \u00e5 ta avstand fra ren lek og moro. Og det er synd. <\/p>\n
Saints Row-serien er en slik serie man gjerne vil ta avstand fra mens man later som man er sjokkert og rister p\u00e5 hodet. Det f\u00f8rste spillet i serien var en briljant parodi p\u00e5 Grand Theft Auto med spillmekanikker og ideer som til tider overgikk Rockstars egne l\u00f8sninger. S\u00e5 begynte det, i mine spillkritikeranalytiske \u00f8yne, \u00e5 g\u00e5 nedover. Det som startet som en parodi p\u00e5 andre spill begynte \u00e5 bli en parodi p\u00e5 seg selv. Det som i utgangspunktet var moro ble platt. Det subtile ble brautende. Saint’s Row-spillene ble etter hvert forelsket i seg selv og sitt eget univers. De ble spillmediets svar p\u00e5 Epic Movie, pinlige parodier laget uten noe \u00e5 formidle.<\/p>\n
Men selv en surmaget gamling som meg kommer ikke unna det faktum at det fortsatt er moro \u00e5 leke i den \u00e5pne verdenen til Saints Row-spillene. Selv om jeg sliter med \u00e5 la meg engasjere av de uspiselige figurene og den t\u00e5pelige handlingen er lekeplassen spillet tilbyr meg underholdende.<\/p>\n
Og n\u00e5r jeg n\u00e5 sitter og spiller den f\u00f8rste timen av Saints Row 4 er lekeplassen b\u00e5de st\u00f8rre, mer leken og langt mer innbydende enn f\u00f8r.<\/p>\n
<\/p>\n<\/p>\n
Jeg styrer et feit monster. Som vanlig har jeg g\u00e5tt amok i figurskaperen og laget et motbydelig blekt valkeberg med mod-sveis og et fjes selv ikke en blind mor kunne elsket. Jeg vralter rundt i tangatruse og banker opp uskyldige fotgjengere. L\u00f8per lynraskt, hopper opp p\u00e5 bygninger og skyter en frysestr\u00e5le mot fiender f\u00f8r jeg knuser de i sm\u00e5biter med haglgev\u00e6ret mitt. Noe har skjedd siden sist.<\/p>\n
Jorden har nemlig blitt invadert. Spillet \u00e5pner med meg som president, et naturlig steg videre etter den bisarre maktkampen i forgjengeren, og tja, kanskje en parodi p\u00e5 v\u00e5r egen politiske verdenssituasjon? Kanskje er denne aggressive og brutale gjenglederen av en president en \u00e5penbar analogi p\u00e5 USAs ekte styresett? OG KANSKJE B\u00d8R DU TA AV DEG DEN SPILLKRITIKERBERETEN OG BARE HA DET G\u00d8Y MED SPILLMEKANIKKENE skriker en stemme til meg i hodet. <\/p>\n
For g\u00f8y er det. Jeg trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet n\u00e5r jeg lager figuren min og kan velge mellom Male 1-3, Female 1-3 og “Nolan North” som stemme. Jeg synker bedagelig ned i sofaen n\u00e5r jeg l\u00f8per gjennom korridorer og skyter dumme romvesener som dukker opp der jeg forventer og som ikke gj\u00f8r s\u00e5 mye motstand at spillet noen gang blir vanskelig. Og jeg humrer for meg selv n\u00e5r rommonstrene fanger meg i en virtuell virkelighet basert p\u00e5 amerikanske sitcoms fra 50-tallet, komplett med bokslatter.<\/p>\n
Jeg liker det for parodien er tilbake. Ikke den platte parodien p\u00e5 seg selv, men reelle parodier av andre spillkonvensjoner og popul\u00e6rkulturelle fenomener. Etter hvert tar den virtuelle virkeligheten av, evnene mine blir hacket s\u00e5 jeg kan l\u00f8pe fortere og hoppe h\u00f8yere. Plutselig er spillet Crackdown der jeg l\u00f8per fra tak til tak og samler glitcher – Saint’s Rows svar p\u00e5 agility orbs. Jeg f\u00e5r evnen til \u00e5 fryse fiender og hopp opp skyskrapervegger, og n\u00e5 minner det meg om Prototype.<\/p>\n
Det er lettspilt og uh\u00f8ytidelig, med en historie som engasjerer langt mer enn i treeren. Konseptet med romvesener som plasserer meg i en virtuell versjon av Steelport der jeg kan hacke frem superkrefter fjerner de siste rester av grenser som m\u00e5tte v\u00e6re i Saint’s Row-universet. Fysiske lover og et krav om realisme har n\u00e5 for alvor blitt kastet ut med skyllevannet, innenfor de Matrix-lignende spillrammene kan utviklerne stort sett tilby meg hva som helst av krefter og evner.<\/p>\n
Og jeg blir nesten lei meg n\u00e5r betaversjonen avslutter etter en time. Det er en spektakul\u00e6r time og et spill jeg s\u00e5 langt har likt langt bedre enn treeren. Joda, plattheter og pinligheter er der fortsatt, humoren g\u00e5r p\u00e5 trynet like ofte som den treffer, men Saints Row 4 har en visjon og retning som kler serien. Som gj\u00f8r at den gamle grinebiteren gladelig tar av seg kritikerbrillene og sl\u00e5r av hjernen og lar seg underholde i en times tid. <\/p>\n
Saints Row IV utvikles av Volition og utgis av Deep Silver. Spillet lanseres p\u00e5 PC, Playstation 3 og Xbox 360 23. august.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jon Cato har spilt den f\u00f8rste timen til Saint’s Row 4<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[],"class_list":["post-7191","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox"],"acf":[],"yoast_head":"\n