Det er en vits \u00e5 finne inni her et sted. Jeg sitter i et telt p\u00e5 filmsettet til TV-serien Rome. I Roma og spiller et spill som foreg\u00e5r i en virtuell versjon av Romerriket. En metaopplevelse av de sjeldne.<\/p>\n
\u00c5 bli invitert til et sted relatert til spillet man skal spille er slett ikke uvanlig. Ikke bare kan det hjelpe \u00e5 illustrere hvor detaljert og troverdig spillet er. Likevel f\u00f8les det litt paradoksalt \u00e5 dra til Roma for \u00e5 bes\u00f8ke et filmsett som skal forestille Roma mens sentrum av det virkelige Roma ligger noen kilometer unna.<\/p>\n
For mitt vedkommende er det uansett en digital versjon av Roma som st\u00e5r i sentrum for bes\u00f8ket. Creative Assembly er nesten ferdig med sitt nyeste spill i Total War-serien. Denne gangen vender handlingen tilbake til Romerriket med rekordmange styrker og funksjoner. For en relativt uerfaren Total War-spiller som undertegnede kan det hele bli litt overveldende.<\/p>\n
Ikke minst fordi alt har blitt s\u00e5 mye st\u00f8rre. Jeg slet med \u00e5 forholde meg til de ulike styrkene og det sv\u00e6re kartet i Shogun 2, jeg mister nesten motet n\u00e5r jeg f\u00e5r h\u00f8re at Rome 2 har fire ganger st\u00f8rre verdenskart og over 700 ulike kampenheter, samt ni ulike faksjoner man kan kontrollere. Mer politikk, flere muligheter til \u00e5 forme og utvikle styrkene som man selv vil og mer innsyn i beslutningene til den kunstige intelligensen. <\/p>\n
En stor del av meg er overveldet og gruer seg nesten til \u00e5 spille, men en annen del av meg fryder seg. Det er nettopp dette kompromissl\u00f8se fokuset p\u00e5 \u00e5 lage et komplisert og dypt spillsystem som skiller Total War-serien fra mange andre spill. Der andre utviklere gjerne dummer ned og forenkler spillene sine for \u00e5 gj\u00f8re de mer tilgjengelige for folk flest og mer tilgivelige ovenfor spillerne har Creative Assembly en soleklar tro p\u00e5 at det er nettopp kompleksiteten og den avanserte simulatoren som skal lokke folk til \u00e5 spille Total War: Rome 2.<\/p>\n
– Vi pr\u00f8ver alltid \u00e5 lage spillene v\u00e5re mer tilgjengelige, vi vil jo gjerne at alle skal spille dem. Men vi vil ikke la dette g\u00e5 ut over spillets hovedstyrker, og er ikke interessert i \u00e5 ofre noe for \u00e5 gj\u00f8re spillene enklere. I stedet pr\u00f8ver vi \u00e5 finne smarte m\u00e5ter \u00e5 introdusere spillet for spillerne p\u00e5. Den nye prologen er en fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, forteller Pawel Wojs meg. Wojs er lead battlefield artist i spillet, som betyr at han har hovedansvaret for alt som skjer p\u00e5 slagmarkene.<\/p>\n
Og det er der prologen starter. Den romerske byen Capua er under angrep av samniter og generalen jeg styrer har blitt sendt for \u00e5 bist\u00e5 byen. Jeg har bare noen f\u00e5 styrker med meg, nok til \u00e5 klare \u00e5 sjonglere gjennom et ganske regissert og enkelt oppl\u00e6ringsoppdrag som l\u00e6rer meg hvordan jeg flytter tropper og angriper. I skjul av en skog stormer vi katapulter, for s\u00e5 \u00e5 krysse en elv og hjelpe styrkene ved byporten.<\/p>\n
<\/p>\n
Grafikkmotoren imponerer, jeg blir aldri lei av \u00e5 se tusenvis av soldater krige mot hverandre, og selv om jeg ikke har innsikt nok i \u00e5 se alle forbedringene fra forrige Total War-spill, flyter det hele p\u00e5 et imponerende vis.<\/p>\n
Det er derimot f\u00f8rst i neste oppdrag at jeg f\u00e5r en smak p\u00e5 det ekte Rome 2, idet jeg skal stoppe en invasjonsstyrke p\u00e5 vei mot Capua. Jeg stiller opp en langt st\u00f8rre h\u00e6r enn sist, med fire kavaleritropper gjemt bak en \u00e5skam. Samnittene kommer marsjerende opp landeveien etter at speiderne mine har f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 de og kartlagt styrkene, og h\u00e6ren min st\u00e5r t\u00e5lmodig og venter. Inntil jeg sender alle i angrep, og taper s\u00e5 det suser.<\/p>\n
Det er flere nye elementer som spiller inn her, mest merkbar er at man ikke lenger har allmektig oversikt over slagmarken. Jeg m\u00e5 sende ut speidere til en \u00e5s for at fiendens styrker skal dukke opp p\u00e5 kartet, og jeg kan gjemme mine egne styrker for fienden. Det gir en helt ny dynamikk og nerve til kampene. Og en utfordrende kamp blir det.<\/p>\n
Jeg m\u00e5 bruke fire fors\u00f8k f\u00f8r jeg klarer oppdraget. Jeg l\u00e6rer at kavaleriet er suverene mot de d\u00e5rlig utstyrte fotsoldatene til fienden. Jeg l\u00e6rer at jeg ikke b\u00f8r bryte formasjonen til fotsoldatene mine og la de t\u00e5lmodig st\u00e5 og ta i mot piler og steiner og spyd mens kavaleriet mitt kommer til unnsetning. Og jeg l\u00e6rer meg \u00e5 v\u00e6re forsiktig med generalen min og hans livvakter. <\/p>\n
Og det er nettopp her spillet begynner \u00e5 gripe meg for alvorlig. Prologen gj\u00f8r en fin jobb med \u00e5 la meg sige inn i kampsystemet og gi meg en gradvis innf\u00f8ring i hvordan jeg kan bygge ut byer og hvordan samspillet mellom armeene og byene mine er. Samtidig er det en n\u00e5del\u00f8s oppl\u00e6ring. Jeg m\u00e5 l\u00e6re av mine feil.<\/p>\n
Den tredje kampen jeg f\u00e5r spille er plankekj\u00f8ring i forhold til den forrige. N\u00e5 skal jeg beleire en by med en diger h\u00e6r. Jeg sender fotsoldatene inn havneveien og kavaleriet inn bakveien. Mens fotsoldatene holder fiendeh\u00e6ren i sjakk kommer rytterne mine bakfra og sabler ned fienden i raskt tempo. Jeg klapper meg selv p\u00e5 skuldra, taktikken valgte jeg helt selv, og den fungerte!<\/p>\n
Og der var tre timer borte. Jeg setter meg p\u00e5 trappa utenfor med Pawel Wojs, for \u00e5 snakke litt mer om slagene jeg har v\u00e6rt gjennom. Wojs har gjenskapt japanske samuraier og soldater og europeiske styrker fra flere \u00e5rhundrer, blir han ikke lei av \u00e5 bare gjenskape historien, savner han ikke \u00e5 la fantasien l\u00f8pe litt l\u00f8psk og skape noe fra bunnen av?<\/p>\n
– Vel, vi kaller det \u00e5 gjenoppfinne, og ettersom jeg er en stor fan av historie s\u00e5 liker jeg det godt. Det er ikke s\u00e5 restriktivt som mange kanskje tror. En fordel er at vi trenger mindre tid p\u00e5 preproduksjon som andre spillskapere som lager spill med et helt eget fantasiunivers, sier Wojs.<\/p>\n
\u00c5 gjenskape historien er vel og bra, men har noen noen gang reagert negativt p\u00e5 at noe har blitt fremstilt feil eller ubalansert i Total War-serien?
– For oss handler det mest om \u00e5 v\u00e6re sann mot temaet. Kildene vi bruker er historiske fakta og b\u00f8ker, og s\u00e5 langt er det ikke noen som har reagert negativt p\u00e5 det vi har laget. Men vi m\u00e5 s\u00e5 klart ha ting i bakhodet, og g\u00e5r n\u00f8ye gjennom alle elementer i spillet underveis, forklarer Wojs.<\/p>\n
Selv om styrkene er hentet fra virkeligheten og spillets hendelser er basert p\u00e5 ekte historiske hendelser lurer jeg p\u00e5 hvor grensen g\u00e5r mellom virkelighet og fantasi. Er slagmarkene man sl\u00e5ss p\u00e5 n\u00f8yaktig gjenskapt fra v\u00e5r egen geografi? <\/p>\n
– Terrenget er vanskelig, spesielt skalaen. V\u00e5r skala er abstrakt i forhold til virkeligheten, vi har kondensert den noe for \u00e5 gi det en f\u00f8lelse av tilstedev\u00e6relse n\u00e5r du sl\u00e5ss. Et helt realistisk kart ville bare v\u00e6rt omtrent evige skoger og sm\u00e5 \u00e5ser, i stedet putter vi inn en kystlinje og lignende for \u00e5 bryte opp det som ville blitt et uendelig monotont landskap. Vi er ikke besatt av \u00e5 gjenskape landskapet akkurat slik det er i virkeligheten, det er mer en abstrakt men troverdig verden, sier Wojs.<\/p>\n
Wojs er stolt av den nye landskapsmotoren. Kampomr\u00e5dene i Shogun 2 bestod for det meste av flate omr\u00e5der med ryddige sm\u00e5 \u00e5ser p\u00e5. I Rome st\u00f8ter man p\u00e5 lange seige bakker og mye mer h\u00f8ydevariasjon som gir mer dramatiske landskap. For f\u00f8rste gang er det ogs\u00e5 et samspill mellom verdenskartet og kampomr\u00e5dene. Byer som vokser p\u00e5virker landskapet rundt byene, og tanken er at spillerne skal f\u00f8le en sammenheng mellom verdenskartet og slagmarkene som blir bes\u00f8kt underveis.<\/p>\n
Jeg er dog nysgjerrig p\u00e5 hvordan slagmarkene fungerer i flerspillerdelen? Har de troverdige og realistiske landskapene blitt ofret for mer symmetriske og balanserte kart?<\/p>\n
– Det er litt avhengig av hva slags modus man spiller. Mange kart fungerer fordi de er naturlige slagmarker, men vi har ogs\u00e5 laget kart som er konstruert for \u00e5 v\u00e6re mer symmetriske og balanserte. Men jeg synes det er mer moro med realistiske slagmarker der en del av taktikken blir \u00e5 velge seg ut steder som gir en fordel, forteller Wojs.<\/p>\n
Tre timer med Rome 2: Total War er s\u00e5vdt nok til \u00e5 skrape bittelitt p\u00e5 overflaten av spillet. Og det b\u00e5de skremmer og gleder meg. Det skremmer meg, fordi jeg vet at jeg aldri kommer til \u00e5 ha tid nok til \u00e5 yte spillet rettferdighet n\u00e5r det kommer. Men det gleder meg fordi det er deilig \u00e5 se et spill som tar seg selv og spilleren s\u00e5 seri\u00f8st at det t\u00f8r \u00e5 stille store krav til spillerne.<\/p>\n
Det lille jeg har sett av kampanjekartet tyder p\u00e5 et spill som heller enda mer mot Civilization-serien enn tidligere n\u00e5r det gjelder byutvikling og langsiktig strategi, og dermed \u00f8yner jeg absolutt muligheten for at Total War: Rome 2 kan vokse seg ut av den trofaste fanskaren til Creative Assembly og kanskje n\u00e5 en rekke nye spillere.<\/em><\/p>\n Se flere bilder fra spillet p\u00e5 neste side! Total War: Rome 2 lanseres 3. september. Reise til Roma for \u00e5 pr\u00f8ve spillet og intervjue Creative Assembly ble betalt av Sega.<\/em> Neste Total War er rett rundt hj\u00f8rnet. Vi har pr\u00f8vespilt.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[1546,5588,5590,6878],"class_list":["post-7298","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-creative-assembly","tag-roma","tag-rome","tag-total-war"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/strong><\/p>\n
\u00a0
<\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"