Det fjerde kapittelet i Volition sin flaggserie er straks ute p\u00e5 markedet. Det har ikke v\u00e6rt en like rett vei fra ide til ferdig produkt. Fra \u00e5 v\u00e6re p\u00e5begynt som en del av en\u00a0 utvidelsespakke til Saints Row III, kalt Enter the Dominatrix,\u00a0 ble ideen videreutviklet og ekspandert til \u00e5 bli det neste kapittelet i serien. N\u00e5 har det kommet ut etter ett og et halvt \u00e5r i utvikling, og man kan trygt si at\u00a0 ting har endret seg for den lillakledde gjengen fra Stillwater. \u00a0<\/p>\n
Fra \u00e5 v\u00e6re en tilfeldig person dratt inn i det brutale gjengmilj\u00f8et ufrivillig i det f\u00f8rste Saints Row er du n\u00e5 blitt presidenten av de forente stater og alle dine n\u00e6rmeste kamerater har enten blitt r\u00e5dgivere eller ministere i ditt kabinett. N\u00e5r man er verdens mektigste mann er det f\u00e5 fiender som du m\u00e5 kjempe mot p\u00e5 jorden. Derfor har fokuset endret seg til \u00e5 bekjempe romvesener med all slags mulig v\u00e5pen og triks i ditt arsenal. Galskapen er tilbake\u00a0 i uforminsket styrke og det er en herlig opplevelse som venter deg i dette 11 timer lange eventyret, ikke medregnet diverse sideoppdrag.<\/p>\n
<\/p>\n
Innenfor filosofi er det et paradoks som kalles Theseus skip. Et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye av en gjenstand som kan endres f\u00f8r det ikke lenger er det samme objektet. Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stiller meg n\u00e5r jeg spiller gjenom Saints Row IV. I de to f\u00f8rste spillene balanserte man en fin gang mellom galskap og realisme, og personlig st\u00e5r Saints Row II h\u00f8yt oppe blant de beste sandkassespillene til denne generasjonen av konsoller.<\/span><\/p>\n Denne balansen forsvant totalt i Saints Row III, hvor det i st\u00f8rre grad ble fokusert p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 spr\u00f8 og s\u00e5 useri\u00f8s som bare det, og nesten alle strategiske elementer ble fjernet og erstattet av neddummet humor. Saints Row IV fortsetter i denne sjangeren i uforminsket styrke og det kan falle trofaste fans litt tungt i brystet. Likevel er dette spillet ikke i noen som helst form kjedelig eller skuffende n\u00e5r det gjelder gameplay.<\/p>\n La det v\u00e6re sagt, Saints Row IV imponerer ikke n\u00e5r det gjelder grafikk. Motoren er n\u00f8yaktig den samme som i forgjengeren, og det virker rett og slett som om det er brukt i stor grad klipp og lim i mange funksjoner av spillet fra forgjengeren. Gjennom hele spillet ligger det en p\u00e5minnelse i form av det visuelle at dette var opprinnelig ment som noe nedlastbart bonusmateriell til et to \u00e5r gammelt spill. Handlingen foreg\u00e5r i Steelport, eller rettere sagt, en digital versjon av Steelport, som du har blitt fanget i. Byen er s\u00e5 og si n\u00f8yaktig den samme som den du forlot, og de st\u00f8rste endringene er de flyvende ufoene som gj\u00f8r at det er konstant natt.<\/span><\/p>\n Siden det er et dataprogram gjelder ikke fysikkens lover, og det utnytter spillet til det fulle. Kort tid etter du har begynt spillet f\u00e5r du nemlig superkrefter, og her tar spillet virkelig av. Du kan l\u00f8pe raskere enn lyden, sprinte opp skyskrapere og skyte ild fra hendene dine. Aldri har det v\u00e6rt morsommere \u00e5 v\u00e6re en gangster i Steelport. Likevel har det noen baksider. I l\u00f8pet av spillets 10 timer det tar \u00e5 gjennomf\u00f8re hovedhistorien og de viktige sideoppdragene brukte jeg en bil kun en gang. Resten av tiden brukte jeg superkreftene til \u00e5 komme meg fra sted til sted.<\/p>\n Hvorfor i all verden skal man bruke en up\u00e5litelig bil n\u00e5r man kan l\u00f8pe opp siden p\u00e5 den h\u00f8yeste skyskraperen og deretter fly til det aktuelle stedet? Det er ufattelig morsomt \u00e5 bruke disse, men det \u00f8delegger ogs\u00e5 interessen til \u00e5 samle og oppgradere biler, kj\u00f8pe v\u00e5pen og l\u00e5se opp butikker. Spillet er ikke blitt balansert i henhold til egenskaper og utfordringer, og i stor grad hadde jeg f\u00e5 problemer med \u00e5 gjenomf\u00f8re oppdragene som jeg m\u00e5tte gjennom. \u00a0<\/p>\n <\/p>\n Hovedhistorien er spekkfull av referanser og satire av popul\u00e6rkultur. Spillet begynner med at du rir shotgun i et helikopter over fjellene i Afghanistan p\u00e5 et hemmelig oppdrag hvor du skal eliminere en kjent person fra fortiden. Ting tar av og f\u00f8r du vet ordet av det demonterer du en atommissil p\u00e5 vei til Washington, mens Aerosmith spiller for full guffe, f\u00f8r du selvf\u00f8lgelig faller ned i det hvite hus sitt ovale kontor og tar over som lederen av den frie verden.<\/p>\n Referansene til andre spill og popul\u00e6rkultur er mange, og mange kan g\u00e5 enn hus forbi hvis man ikke er oppmerksom eller hopper over en mellomsekvens. Et spill som parodierer sl\u00e5sskampen mellom Rodney Piper og Keith David (som for \u00f8vrig er vise-presidenten din) fra They Live og deretter lar deg sl\u00e5ss med Piper p\u00e5 din side f\u00e5r en stor pluss i boken. I tillegg vil du g\u00e5 gjenom et 2D beat ’em up, spille et Metal Gear Solid-basert snikeoppdrag,\u00a0og kjempe mot monstre i et tekstbasert eventyr. Det mangler ikke variasjon for \u00e5 si det mildt.<\/p>\n Dessverre er resten av historien ikke s\u00e6rlig imponerende. Det har aldri v\u00e6rt Saints Row-seriens varemerke, men likevel begynner det \u00e5 \u00f8delegge for helhetsopplevelsen mer og mer. Det ene paradokset erstatter det andre og man gir raskt opp\u00a0tanken om \u00e5 f\u00e5 en god\u00a0litter\u00e6r opplevelse. I tillegg kommer f\u00f8lelsen av deja vu snikende inn i bevisstheten din. Grafikken er n\u00f8yaktig den samme, byen er den samme og f\u00e5 ting er endret utenom superkreftene. Oppdragene er knyttet sammen veldig l\u00f8st med en tynn r\u00f8d tr\u00e5d, og det er tydelig at historien er utvidet kun med den hensikt \u00e5 \u00f8ke spillets varighet. Utenom \u00e5 r\u00f8pe handlingen har jeg vanskelig for \u00e5 se hvor serien vil g\u00e5 videre herfra, og man skal ikke se helt bortfra at neste Saints Row vil bli en “reboot” av serien.\u00a0 Selv om Saints Row IV sparker i alle retninger, s\u00e5 tar det ikke seg selv seri\u00f8st heller, og det er veldig forfriskende. Allerede n\u00e5r du skaper din egen karakter oppdager du at det ikke eksisterer noen restriksjoner, og resultatene kan bli spesielle for \u00e5 si det mildt.\u00a0Dialogen er ogs\u00e5 preget av mye humor, og ikke f\u00e5 ganger poengterer hovedpersonene mellom seg de mange logiske bristene i historien, gjerne f\u00f8r de avbryter diskusjonen for \u00e5 synge med p\u00e5 sangen “What is love” med Haddaway.<\/p>\n De mer pubertale vitsene er ogs\u00e5 tonet fra forgjengeren, selv om de i stor grad er tilstede. I et oppdrag m\u00e5 du blant annet danse erotisk p\u00e5 en strippeklubb etter \u00e5 blitt smittet av et seksuelt virus inne i datamaskinen. Ikke en helt vanlig opplevelse n\u00e5r person du spiller er en voksen stygg mann som danser bevegelser man som oftest ser p\u00e5 kvinnelige cheerleadere utf\u00f8re klokken to en l\u00f8rdagskveld p\u00e5 den lokale nattklubben.\u00a0 <\/span><\/p>\n V\u00e5penarsenalet ditt har ogs\u00e5 vokst, og med deg har du n\u00e5 f\u00e5tt romvesenteknologi til \u00e5 leke deg med. Blant v\u00e5pnene du kan bruke er en musikkpistol som f\u00e5r folk til \u00e5 danse, en landminepistol og et v\u00e5pen som skyter ut svarte hull som alt i n\u00e6rheten blir sugd inn av. N\u00e5r spillet begynner \u00e5 n\u00e6rme seg slutten er det s\u00e5 mange eksplosjoner og lysshow rundt deg at du mest trolig ender opp med \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 skulderknappen \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 det beste. I tradisjonen tro eksisterer det ogs\u00e5 sm\u00e5spill som gir deg anerkjennelsespoeng. Denne gangen brukes de ikke til \u00e5 l\u00e5se opp hovedoppdrag, men gir deg heller tilgang til de beste bonusene og v\u00e5pene i spillet. Kort fortalt f\u00f8lte jeg meg aldri fristet til \u00e5 spille de mer enn en obligatorisk gang.\u00a0<\/span><\/p>\n N\u00e5r man spiller gjenom Saints Row IV kan man f\u00e5 f\u00f8lelsen av at Volition avslutter en quadrologi. Referansene til tidligere hendelser kommer som perler p\u00e5 en snor og p\u00e5 en m\u00e5te bel\u00f8nner det spillere som har g\u00e5tt gjennom de tre foreg\u00e5ende spillene. Alt derfra er en ny opplevelse langt fra det\u00a0 tradisjonelle Saints Row. Det er ingen fargerike gjenger som man kan kjempe mot i tilfeldig rekkef\u00f8lge, ingen karikaturiske orginale skurker, utenom ett Jane Austen elskende romvesen kalt Zinyak, eller noen som helst behov for \u00e5 utvide bilparken og bankkontoen din. Det er en rett frem opplevelse til rulleteksten dukker opp. Noe som kan skje tidligere enn du tror.<\/p>\n <\/p>\n La det bare v\u00e6re sagt, det er ikke en spesiell opplevelse du vil f\u00e5 med Saints Row IV. Det er et spill som har som grunnlag \u00e5 underholde deg mens du spiller og glemme det s\u00e5 fort rulleteksten kommer. Det pr\u00f8ver aldri \u00e5 v\u00e6re et spill med tunge samfunnskritiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00e5 ha filosofiske undertoner, som f.eks The Last of Us.<\/p>\n Det kan virke som om det som er blitt skrevet f\u00f8r i denne anmeldelsen er kritiske, men timene g\u00e5r fort mens du spiller og det er det viktigste. Det er ufattelig morsomt mens det p\u00e5g\u00e5r og noen av hendelsene er virkelige morsomme \u00e5 spille gjennom. Uansett hvor mye du savner det \u00e5 v\u00e6re en uformell gjengleder med et hovedkvarter i en kirke og politiet alltid etter deg, s\u00e5 er det ekstremt morsomt \u00e5 bruke telekinese for \u00e5 kaste fiender over halve byen.<\/p>\n Skal du f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 mens du venter p\u00e5 GTA V s\u00e5 er Saints Row et meget godt alternativ. Hvis du er en tilhenger av serien derimot kan du bli skuffet over hvor lite som er igjen fra forgjengerne, men ikke la det forhindre deg; det er enkelt \u00e5 bli underholdt og ha det moro n\u00e5r du l\u00f8per raskere enn et fly og kaster vekk biler og fly med ildballer. Det er tross alt det viktigste. Det havner p\u00e5 en svak femmer, men hvis du er fan av de tidligere spillene s\u00e5 kan dette spillet bli en liten skuffelse for deg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Saints Row kun i navnet, men ekstremt morsomt n\u00e5r det p\u00e5g\u00e5r<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[],"class_list":["post-7382","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox"],"acf":[],"yoast_head":"\nHerlig popul\u00e6rkritisk parodi<\/strong><\/h5>\n
<\/p>\nTar ikke seg selv seri\u00f8st<\/strong><\/h5>\n
Holder n\u00f8yaktig hva den lover<\/strong><\/h5>\n