Da Rayman Origins s\u00e5 dagens lys i 2011 ble det sett p\u00e5 som en velkommen tilbakekomst for den arm- og benl\u00f8se krabaten Rayman. Spillet, som tok serien tilbake til sine todimensjonale r\u00f8tter, fremsto som en herlig blanding av sjarmerende humor, en unik visuell stil og et friskt og velfungerende gameplay. Etter en lang og turbulent utviklingsprosess er oppf\u00f8lgeren endelig her, og med det demonstrerer Ubisoft nok en gang sin ekspertise n\u00e5r det gjelder plattformsjangeren. Rayman Legends er nemlig ikke bare et av \u00e5rets beste spill, det er ogs\u00e5 et av de beste plattformspillene noensinne.<\/p>\n
Det er med andre ord ingen tvil om at overgangen fra Wii U-eksklusiv til multiformat er noe Ubisoft har taklet med glans. Selv uten ovenfornevntes touch-kontroll fungerer det meste ved spillet sv\u00e6rt bra p\u00e5 de andre plattformene, dette til tross for at mange brett ble designet med konsollens funksjoner i tankene.<\/p>\n
Blant annet er det flere brett man m\u00e5 f\u00e5 hjelp av skapningen Murfy for \u00e5 komme gjennom, for eksempel ved \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 fjerne hindringer, flytte plattformer eller ta h\u00e5nd om fiender. Der man i Wii U-utgaven utf\u00f8rte disse handlingene manuelt ved hjelp av touch-skjermen, gj\u00f8res det heller gjennom et enkelt knappetrykk i de andre versjonene, uten at dette g\u00e5r ut over flyten i gameplayet.Spillet er ogs\u00e5 bemerkelsesverdig finpusset, noe som kommer tydelig frem gjennom de velfungerende spillmekanikkene; rettferdig plasserte sjekkpunkter hindrer frustrasjon, det er minimalt med bugs og sm\u00e5feil og kontrollen sitter som st\u00f8pt.<\/p>\n
Spillets niv\u00e5er er naturligvis designet med denne kontrollen som utgangspunkt, og slik sett er Legends alt annet enn d\u00e5rlig. Gameplayet holder generelt sett et h\u00f8yere tempo enn i Origins, og man kan derfor ikke rusle bedagelig gjennom niv\u00e5ene p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere. Brettdesignet har heldigvis holdt f\u00f8lge med disse endringene, og som resultat serverer spillet en hektisk opplevelse som presser spillerens reaksjonsevne og plattformferdigheter til sitt ypperste.<\/p>\n
Gameplayets variasjon har ogs\u00e5 r\u00f8tter i dette designet, og gjennom de over 50 originale brettene vil man forsere diverse hindringer, l\u00f8pe p\u00e5 vegger og i enkelte situasjoner snike seg gjennom brett som tar i bruk snikemekanikker basert p\u00e5 kontrasten mellom lys og skygge. Spesielt kreative er de musikalske niv\u00e5ene som finner sted i slutten av hver verden. Her kombineres hektisk plattformhopping med rytmiske lydspor, og resultatet er en harmonisk sammensmelting av gameplay og musikalske elementer.<\/p>\n
<\/p>\n
Vanskelighetsgraden i Legends er ogs\u00e5 veldig balansert. Som sagt er tempoet h\u00f8yere denne gangen, noe som f\u00f8rer med seg et mer n\u00e5del\u00f8st pr\u00f8v-og-feil-basert gameplay, men dette p\u00e5virker s\u00e5 absolutt ikke spillet i negativ fav\u00f8r. Tvert imot, takket v\u00e6re de velplasserte sjekkpunktene er det heller en glede \u00e5 komme seg gjennom brettene, og tilfredsstillelsen man opplever n\u00e5r man endelig f\u00e5r dreisen p\u00e5 et niv\u00e5 er ubetalelig. De forskjellige elementene som introduseres opp gjennom spillet skaper god flyt i gameplayet, og sammen med det forseggjorte brettdesignet gj\u00f8r de Legends til en fryd \u00e5 spille.<\/p>\n
I likhet med Origins inkluderer Legends en lokal flerspillerdel, som ogs\u00e5 denne gangen fokuserer p\u00e5 samarbeid. Her kan opptil fire spillere v\u00e6re med p\u00e5 de fleste av spillets niv\u00e5er, og n\u00e5r dette fungerer er det like underholdende som i forgjengeren. Det viser seg likevel at denne flerspillerfunksjonen ikke alltid g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med brettdesignet, noe som f\u00f8rer til en rotete og sm\u00e5tt frustrerende spillopplevelse.<\/p>\n
Eksempelvis er det enkelte av brettene som vokser frem samtidig med at du jobber deg gjennom dem, og dersom alle spillerne ikke holder samme tempo oppst\u00e5r det rot og kaos. P\u00e5 samme m\u00e5te er det ofte vanskelig \u00e5 ha oversikt over hvilken spiller som er hvor, men dette er strengt tatt ikke Ubisofts feil, da de fleste spill har slike problemer n\u00e5r flere spillere opptar skjermen samtidig. Det er verdt \u00e5 nevne at disse sm\u00e5feilene ikke p\u00e5virker den helhetlige spillopplevelsen i altfor stor grad, s\u00e5 det er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r noe direkte \u00f8deleggende element.<\/p>\n
Det er ikke mye til historie \u00e5 spore i Rayman Legends, men det som er tilstede utstr\u00e5ler sjarm og humor. Hundre \u00e5r er g\u00e5tt siden hendelsene i Origins, og kaos har nok en gang oppst\u00e5tt i Dr\u00f8mmelysningen. Rayman, Globox og gjengen, som har sovet hele denne tiden, blir vekket, og f\u00e5r i oppgave \u00e5 redde Lysningens innbyggere fra ondskapens kl\u00f8r. De sm\u00e5 filmsnuttene som forteller historien viser typisk, tegnefilminspirert humor, som igjen styrkes av det herlige visuelle bildet.<\/p>\n
Det visuelle i Legends er nemlig helt fantastisk. Ubisoft har videref\u00f8rt den unike, fargerike stilen fra forgjengeren, og de h\u00e5ndtegnede omgivelsene virker \u00e5 ha enda mer dybde enn f\u00f8r. Spillets verden er levende, detaljrik og full av spennende effekter, og spillet klarer p\u00e5 sitt eget vis \u00e5 fremheve den typiske atmosf\u00e6ren fra tidligere Rayman-spill.<\/p>\n
De spr\u00f8 animasjonene bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 gi spillet et sjarmerende og lystig preg, og n\u00e5r alt dette kombineres med det audiovisuelle er spillet skikkelig festlig. Lyden er i en klasse for seg selv; musikken er fengende og dynamisk, og st\u00e5r alltid i stil med det som skjer p\u00e5 skjermen, samtidig som den p\u00e5 mesterlig vis bygger opp under nevnte atmosf\u00e6re. I tillegg er dialogen i spillet dubbet til norsk, noe som gj\u00f8r spillet mer innbydende for den yngre garde.<\/p>\n
<\/p>\n
Rayman Legends kommer heller ikke til kort n\u00e5r det gjelder holdbarhet, og med mer enn 50 originale brett vil selv den mest hardbarkede plattformentusiast bruke mange timer p\u00e5 komme gjennom. Bel\u00f8nninger og samleobjekter skaper god gjenspillingsverdi, samtidig som nye former for innhold introduseres.<\/p>\n<\/p>\n
Blant annet kan man n\u00e5 delta i utfordringer med daglige ledertavler, eller spille gjennom nye oppdrag satt i brett man allerede har fullf\u00f8rt. Selv en fotballmodus i form av et minispill har blitt tildelt en plass i Dr\u00f8mmelysningen, og denne viser for \u00f8vrig spillets flerspiller fra sin beste side. Et annet stort pluss er de gjenskapte niv\u00e5ene fra forgjengeren. Her har Ubisoft valgt ut en mengde av de beste brettene i Origins og gjenskapt dem med oppf\u00f8lgerens forbedrede grafikkmotor, noe som ikke bare f\u00f8rer til \u00f8kt holdbarhet, men ogs\u00e5 gir tilgang til en helt ny opplevelse for de som gikk glipp av originalspillet.<\/p>\n
For \u00e5 konkludere kan jeg ikke si annet enn at Rayman Legends er et herlig stykke plattforming, og et av \u00e5rets hittil beste spill. Med sitt underholdende og tilfredsstillende gameplay og varierte brettdesign blir spillet aldri kjedelig, og de velfungerende spillmekanikkene hindrer frustrasjon i \u00e5 oppst\u00e5. Til tross for \u00e5 v\u00e6re litt rotete tilf\u00f8rer flerspilleren mer dybde til det allerede str\u00e5lende gameplayet, og det visuelle utstr\u00e5ler sjarm og humor p\u00e5 en herlig forfriskende m\u00e5te. Dermed st\u00e5r vi igjen med et spill som ikke bare videref\u00f8rer forgjengerens suksessoppskrift, men ogs\u00e5 perfeksjonerer den.<\/p>\n
Dette er et spill som kombinerer alt plattformsjangeren har \u00e5 by p\u00e5 i en underholdende og sjarmerende pakke, og det hersker dermed ingen tvil; liker du plattformspill vil du elske Rayman Legends.<\/p>\n
Rayman Legends er utviklet av Ubisoft Montpellier og utgitt av Ubisoft. Spillet ble sluppet 30. august til PS3, Xbox 360, PC og Wii U, mens en Vita-utgave skal lanseres 12. september.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Rayman og gjengen er tilbake i nok et sjarmerende plattformeventyr<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-7421","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n