Har du ogs\u00e5 merket hvor mange kommende storspill som baserer seg p\u00e5 enorme, \u00e5pne verdener der man i bunn og grunn kan gj\u00f8re som man vil, og oppdrag og hovedhistorie kun er en del av kaka? Sitter du og storkoser deg med Grand Theft Auto V om dagen, mens spillene du gleder deg mest til er spill som Watch Dogs, Tom Clancy’s The Division, Assassin’s Creed IV: Black Flag og Dead Rising 3? Du er neppe alene, og sannsynligheten for at de fleste f\u00f8rst og fremst gleder seg til friheten malt av spillenes konsepter er stor.<\/p>\n
N\u00e5r man kommer til \u00e5 tenke merker man nemlig at b\u00e5de kvaliteten og populariteten av denne typen har \u00f8kt drastisk de siste \u00e5rene. Vi trenger ikke g\u00e5 mer enn et halvt ti\u00e5r tilbake f\u00f8r spillene med \u00e5pne verdener f\u00f8rst og fremst var komplekse rollespill som The Elder Scrolls og et par sandkassespill ala Grand Theft Auto. Idag er vi derimot i en situasjon hvor Ubisoft – et av verdens st\u00f8rste spillutviklere – kun for noen m\u00e5neder siden gikk ut og sa at de kun ville lage denne type spill i fremtiden, og der ogs\u00e5 rendyrkede action- og racingspill har begynt \u00e5 benytte seg av modellen – for \u00e5 nevne noen eksempler.<\/p>\n
Det er ingen tilfeldighet at vi opplever en slik utvikling akkurat n\u00e5. Vi kan nesten h\u00f8re svanesangen til tidenes lengste konsollgenerasjon, og de nye maskinene som skal erstatte det mange vil kalle de gamle skranglekassene banker hardere og hardere p\u00e5 d\u00f8ren.<\/p>\n
Og hva er det Playstation 4 og Xbox One har som ess i ermet? Jo: Cloud-tjenester og r\u00e5ere kraft; nettskyer, mer RAM, CPU og sterkere prosessorer – akkurat det et vellaget \u00e5pent spill trenger for \u00e5 overleve. Etter \u00e5r p\u00e5 \u00e5r med lange lastetider, bugs, nedstrippede grafikkmotorer og frykt for at spillet skal fryse seg n\u00e5r som helst er endelig redningen her i form av vidunderkreftene under panseret til disse maskinene. Er det rart at spillutviklere omfavner denne modellen som i tillegg har vist seg \u00e5 bli s\u00e5pass popul\u00e6r blant spillere flest de siste \u00e5rene?<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden har vi de line\u00e6re spillene, som fungerer som en direkte motpol til denne modellen. Det har ikke g\u00e5tt like bra med ryktet til disse spillene de siste \u00e5rene; ordet “line\u00e6rt” finner man stadigere blant minuspunktene i anmeldelser rundt omkring, og de \u00e5pne spillene kan nok takke disse for god drahjelp oppover i bransjen. Det er blitt en slags selvf\u00f8lge for mange spillere \u00e5 sette st\u00f8rre pris p\u00e5 de frie og \u00e5pne spillene, og heller \u00f8remerke de mer regisserte spillopplevelsene som d\u00e5rlige og uinspirerte.<\/p>\n
For det finnes mange d\u00e5rlige og uinspirerte spill med den line\u00e6re modellen – definitivt. Spesielt de siste \u00e5rene har flotte grafikkmotorer og fokus p\u00e5 mellomsekvenser resultert i mange sm\u00e5kjedelige korridorskytespill og interaktive Hollywood-filmer hvis verdi som et fullverdig dataspill er sv\u00e6rt diskutabel. Det er ikke noe rart at folk begynner \u00e5 se seg lei av spill som hele tiden holder deg i h\u00e5nden og serverer spillbarhet i form av latterlig lette quicktime-sekvenser, og at det er en trend de fleste vil ha bort er alt annet enn uforst\u00e5elig.\u00a0<\/p>\n
Det er imidlertid en skam at slike spill er spill som disse som st\u00e5r igjen som de mest representative. Jeg har kjedet meg gjennom Call of Duty-kampanjer og irritert meg over rigide spillsystemer i Hollywood-produksjoner som Uncharted 3: Drake’s Deception, men jeg har ogs\u00e5 blitt sl\u00e5tt i bakken av progresjonsf\u00f8lelsen i Half-life-spillene og historiefortellingen i Bioshock Infinite. Og disse har gitt meg opplevelser jeg bare kunne dr\u00f8mt om \u00e5 komme over i spill som The Elder Scrolls og Grand Theft Auto.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r de virkelig gode line\u00e6re spillopplevelsene kommer klarer de nemlig ofte \u00e5 gruse mange av de \u00e5pne mastodontene n\u00e5r det kommer til fortellerteknikk og oppbygging. Spill som Just Cause 2 gir meg kanskje tidenes feteste lekeplass og hundrevis av kj\u00f8ret\u00f8y og duppeditter jeg kan leke med s\u00e5 mye jeg vil. Men n\u00e5r det kommer til finpussede, veloppbyggede og ubestridte mestere n\u00e5r det kommer til engasjerende fortellerteknikk er det gjerne mer regisserte og mindre \u00e5pne spillopplevelser som skinner gjennom.\u00a0<\/p>\n
Det handler bare om \u00e5 treffe blink, og det er lettere \u00e5 slippe unna om du har en upolert og relativt uengasjerende verden med masse \u00e5 gj\u00f8re enn om du er et sm\u00e5kjedelig skytespill der alt handler om \u00e5 komme seg fra A til B. Og det er b\u00e5de forst\u00e5elig og temmelig logisk.<\/p>\n
Jeg impliserer heller ikke at jeg ikke synes noe om spill med \u00e5pne verdener, og jeg har brukt et hundretalls timer til sammen i Bethesdas rollespillverdner og knyttet b\u00e5nd til John Marston og karakterene i Grand Theft Auto. Jeg synes imidlertid det er trist \u00e5 se at flere og flere utviklere hopper p\u00e5 det samme toget, og ikke t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 noe annet n\u00e5 som vi st\u00e5r ved d\u00f8rstokken til neste konsollgenerasjon.<\/p>\n
For selv om jeg sikkert kommer til \u00e5 kose meg i samtlige av disse storsatsingene, ser jeg ogs\u00e5 for meg at jeg vil lengte etter litt regi og et tydelig fokus p\u00e5 en historie som er ordentlig skrudd sammen. Slike spill av den virkelig gode sorten er kanskje en sjelden vare, men noen av de har til gjengjeld satt seg fast i bakhodet som uforglemmelige opplevelser som er noe helt for seg selv.\u00a0<\/p>\n