En interaktiv film. Eventyrspillenes hjertestarter. En eneste lang quick-time-sekvens. Heavy Rain fikk mange kallenavn n\u00e5r det ble lansert for tre \u00e5r siden, og Quantic Dreams dystre krimfortelling ble lett et av de mest overraskende og omdiskuterte spillene fra 2010 p\u00e5 grunn av sitt sterke fokus p\u00e5 karakterer og en sv\u00e6rt \u00e5pen og filmatisk historie. N\u00e5 er det franske studioet med David Cage som spydspiss omsider klare med sin neste storsatsing i form av Beyond: Two Souls, som p\u00e5 tross av likhetene er et ganske annet dyr enn Heavy Rain. B\u00e5de p\u00e5 godt og vondt.<\/p>\n
Allerede i l\u00f8pet av spillets f\u00f8rste minutter hersker det ingen tvil om at Cage igjen pr\u00f8ver \u00e5 servere oss en spillopplevelse utenom det vanlige. Etter en rask introduksjon kastes jeg inn i handlingen in medias res, der det i en aldeles velregissert og filmatisk sekvens blir klart at hovedpersonen Jodie Holmes intenst jaktes p\u00e5 av store SWAT-styrker. N\u00f8yaktig hvorfor vet jeg ikke helt enn\u00e5, men det har helt klart med \u00e5 gj\u00f8re at Jodie siden f\u00f8dselen har v\u00e6rt bundet til et slags sp\u00f8kelse ved navn Aiden. En \u00e5nd som gir henne kontroll over overnaturlige krefter, og som er like skremmende som den er mystisk for menneskene rundt henne.<\/p>\n
\u00c5 hyre inn velkjente skuespillere til \u00e5 spille hovedrollene og overf\u00f8re det til spillskjermen er nok noe av det mest oppsiktsvekkende Quantic Dream har gjort med Beyond: Two Souls. Jodie selv spilles av det unge stjerneskuddet Ellen Page, mest kjent fra filmene Juno og Inception, mens ingen ringere enn Oscar-nominerte Willem Dafoe spiller Nathan Dawkins – Jodies verge som \u00e5ttp\u00e5til forsker p\u00e5 hennes merkelige f\u00f8lgesvenn.<\/p>\n
Framstillingen av denne duoen er noe som virkelig hever spillets filmatiske kvalitet til et nytt niv\u00e5; stemmeskuespillet virker overraskende naturtro, og ansiktsanimasjonene er det definitivt beste jeg har sett siden Rockstar slo oss i bakken med L.A. Noire-animasjonene for to \u00e5r siden. Grafisk sett er Beyond: Two Souls nemlig ikke bare en ytterligere forbedring p\u00e5 Heavy Rains utrolige realisme, men ogs\u00e5 et av de desidert fineste konsollspillene jeg har sett maken til, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder karakteranimasjoner og milj\u00f8er. Lys- og skyggesetting er lagt sv\u00e6rt omhyggelig, og det er ikke lenger s\u00e5 lett \u00e5 se hva som faktisk skiller grafikk fra fotorealisme.<\/p>\n
<\/p>\n
I l\u00f8pet av de dr\u00f8ye ti timene spillet varer f\u00f8lger vi Jodie fra hun er liten jente til hun er i overkant av 20 \u00e5r gammel, og f\u00f8r du skriker ut at jeg nettopp avsl\u00f8rte historieforl\u00f8pet, skal det sies at det er bygget opp sv\u00e6rt ukronologisk. Historien er delt opp i en hel del kapitler som varierer fra \u00e5 vare i et par minutter til over en time, og mens man i det ene kapitlet n\u00e6rmer seg sluttfinalen, kan man i det neste v\u00e6re ved barneskolealder.<\/p>\n
Etter den f\u00f8rste timen fryktet jeg at det etter hvert ville stagnere. Jeg f\u00f8lte at de ulike hendelsene var ganske tilfeldig plassert, og at fortellerteknikken f\u00f8rst og fremst var til for \u00e5 tvinge fram variasjon. Det endret seg derimot raskt; sakte men sikkert merket jeg at brikker falt p\u00e5 plass i det jeg kom meg gjennom flere og flere kapitler, og spillet hadde plutselig fanget meg fullstendig.<\/p>\n
Hvert eneste et hadde underbyggende detaljer \u00e5 komme med, og nysgjerrigheten ble pirret mer og mer jo lengre jeg kom inn i handlingen.\u00a0Det f\u00f8ltes litt som f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 Cristopher Nolans thriller Memento, der filmens mildt sagt uortodokse oppbygging etter hvert viste seg \u00e5 v\u00e6re et genitrekk n\u00e5r det gjaldt \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 glede meg til hva det neste minuttet hadde \u00e5 by p\u00e5.<\/span><\/p>\n Det Beyond: Two Souls f\u00f8rst og fremst bringer med seg er en enorm variasjon i lokasjoner og stemninger, og det skiller seg sterkt fra Heavy Rain som hele veien baserte seg p\u00e5 en m\u00f8rk og regntung atmosf\u00e6re. Her kan det i det ene \u00f8yeblikket sette deg i melankolsk romjulsstemning mens det sender deg assossiasjoner til Guillermo Del Toros El Orfanato, f\u00f8r det i det neste minner mest om Half-life og Area 51-scenen i Independence Day. Spillet kunne fort blitt en uheldig lapskaus kun best\u00e5ende av masse hint til inspirasjonskildene, men i stedet st\u00e5r variasjonen igjen som en av spillets st\u00f8rste styrker.<\/p>\n <\/p>\n Jeg liker nemlig kapitlenes funksjon som sm\u00e5 fortellinger i seg selv sv\u00e6rt godt. Noen er selvsagt mer interessante enn andre, men mange har mye \u00e5 fortelle om hvordan Jodie og hennes forhold til Aiden utvikler seg. De sterkeste byr nemlig p\u00e5 en helt s\u00e6regen atmosf\u00e6re som drar deg inn i en verden som egentlig kun handler om Jodie, hennes sinnsstemninger og problemer, og hennes kompliserte forhold til Aiden.<\/p>\n P\u00e5 denne m\u00e5ten knytter jeg kjennskap til henne, Aiden og ogs\u00e5 flere andre karakterer p\u00e5 et plan jeg sv\u00e6rt sjelden n\u00e5r opp til i spill. Sv\u00e6rt velutf\u00f8rte prestasjoner av skuespillerne og til dels imponerende manusarbeid setter toppen p\u00e5 kransekaka, og Quantic Dream beviser at de fortsatt klarer \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 bry meg om karakterene p\u00e5 skjermen. Jodie er nemlig ingen Lara Croft eller Nathan Drake; hun er en superhelt som ikke vil v\u00e6re en superhelt, og en fange i et liv hun ikke har valgt selv.\u00a0<\/p>\n Spillmekanisk minner Beyond: Two Souls sv\u00e6rt mye om Heavy Rain, og ogs\u00e5 her l\u00f8ses mange av sekvensene i spillet ved at man f\u00f8lger knappekommandoer som dukker opp p\u00e5 skjermen. Man kan f\u00e5 beskjed om \u00e5 holde de inne, trykke s\u00e5 fort man kan, og om man st\u00e5r ovenfor et valg stilles det gjerne med et-to par knapper som fungerer som alternativer. Ogs\u00e5 i dette spillet er det nemlig mange valg som m\u00e5 tas stilling til i l\u00f8pet av historiens gang, og mange av kapitlene kan utspille seg p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter p\u00e5 grunn av dette. Incentivet til \u00e5 spille gjennom spillet flere ganger styrkes ytterligere av dette, og jeg gleder meg allerede til \u00e5 oppleve de mange sm\u00e5historiene p\u00e5 en annen m\u00e5te i min neste gjennomspilling.<\/p>\n Beyond: Two Souls har imidlertid i store deler av spillet et helt annet fokus enn det Heavy Rain hadde, og spillets langt flere actionsekvenser har resultert i reaksjonspr\u00f8velser der man m\u00e5 skyve h\u00f8yre analoge spak i riktig retning i tillegg til et eget dekningssystem. Viktigst av alt er muligheten til \u00e5 spille som Aiden, som blant annet kan st\u00f8te bort store objekter som d\u00f8rer og dekninger, se en persons siste sekunder utifra dens lik, kvele mennesker til d\u00f8de og til og med ta kontroll over dem.<\/p>\n <\/p>\n Nyvinninger til tross – det er her det begynner \u00e5 skurre. Fundamentet i Beyond: Two Souls’ spillsystem baserer seg p\u00e5 en formel som var skreddersydd for Heavy Rain, og n\u00e5r det begynner \u00e5 presse inn sine egne preferanser er det noe som ikke stemmer. Der Heavy Rain fokuserte tungt p\u00e5 d\u00f8deligheten til de fire karakterene og valgene man tok i l\u00f8pet av spillets gang, b\u00e6rer nemlig Beyond: Two Souls preg av \u00e5 v\u00e6re en mye mer regissert opplevelse.<\/p>\n Jodie kan nemlig ikke d\u00f8, noe som gj\u00f8r spillet sv\u00e6rt lite utfordrende, og konsekvensene av \u00e5 trykke feil blir s\u00e5 godt som ikke-eksisterende. Aiden er p\u00e5 sin side som regel i hum\u00f8r til \u00e5 bruke kun en eller to av alle egenskapene hans, og valgene man st\u00e5r ovenfor g\u00e5r sjelden utover noe annet enn det aktuelle kapitlet man spiller i. Det er kun p\u00e5 slutten jeg f\u00f8lte at jeg fikk litt kontroll over det st\u00f8rre bildet, men det ble rett og slett litt for billig og p\u00e5klistret til at jeg bet p\u00e5 kroken. Jeg fikk rett og slett inntrykk av at spillet ikke helt visste hvor det ville hen; forholdet mellom fortellerteknikken og spillsystemet f\u00f8ltes litt halvhjertet utf\u00f8rt, og de virket tvunget sammen der de i lag med hverandre<\/span>\u00a0gikk p\u00e5 bekostning av andre kvaliteter.\u00a0<\/p>\n Egentlig er det et ganske kritisk punkt, og du synes kanskje at jeg egentlig burde ha trukket enda en karakter for at spillet aldri fikk meg til \u00e5 svette av beinharde valg og n\u00e6r-d\u00f8den-opplevelser. Jeg kunne ogs\u00e5 ha trukket for et kontrollsystem som ikke alltid spiller p\u00e5 lag, i tillegg til at spillet i sluttkapitlene beveger seg fra \u00e5 v\u00e6re en engasjerende sjangerblanding til \u00e5 rote seg bort i litt for velkjent Hollywood-terreng.\u00a0<\/p>\n Likevel s\u00e5 gj\u00f8r jeg det ikke. Beyond: Two Souls vil kanskje ikke skape en like stor sjokkb\u00f8lge som Heavy Rain gjorde for tre \u00e5r siden, men likevel vil det st\u00e5 igjen som noe sv\u00e6rt spesielt hos meg selv. P\u00e5 sitt beste byr det nemlig p\u00e5 flere minneverdige \u00f8yeblikk, god karakterutvikling og flotte settinger, og atmosf\u00e6ren mange av kapitlene tildekker seg med er til tider utrolig effektiv og involverende.\u00a0Quantic Dreams ambisjonsniv\u00e5 er \u00e5penbart skyh\u00f8yt, og klarer \u00e5 levere en fullpakket opplevelse der jeg ikke f\u00f8ler meg presset ned i baksetet som spiller – selv om den stramme regien kanskje kan f\u00e5 det til \u00e5 se s\u00e5nn ut.<\/span><\/p>\n Beyond: Two Souls er utviklet av Quantic Dream og utgitt av Sony Computer Entertainment. Spillet lanseres eksklusivt til PS3 i morgen.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Regien er strammere enn f\u00f8r, men David Cage og Quantic Dream har igjen spikret sammen en smellvakker ambisjonsbombe<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-7551","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\nVariert og mangfoldig<\/h5>\n
Velkjent spillsystem i identitetskrise<\/h5>\n
Spiller p\u00e5 andre styrker<\/h5>\n