{"id":7609,"date":"2013-12-22T13:51:30","date_gmt":"2013-12-22T13:51:30","guid":{"rendered":""},"modified":"2013-12-22T13:51:16","modified_gmt":"2013-12-22T13:51:16","slug":"perverst-dataspill-sjokkerte","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/perverst-dataspill-sjokkerte\/","title":{"rendered":"Perverst dataspill sjokkerte"},"content":{"rendered":"

Det er merkelig \u00e5 tenke p\u00e5 at selv om voldelige filmer har eksistert i mer enn en mannsalder, s\u00e5 er kontroversielle mainstream-spill et nytt fenomen. En ting er at vold og perversiteter i spill har eksistert i mer enn 30 \u00e5r (et eksempel er Custer’s Revenge<\/em>) \u2212 en annen ting er at disse spillene var d\u00e5rlige og f\u00f8rst og fremst laget utelukkende for \u00e5 sjokkere. <\/strong><\/p>\n

Fenomenet kontroversielle spill<\/em>, blusset opp for alvor i 1992 med Wolfenstein 3D<\/em>. Halvannet \u00e5r senere, skulle id Software <\/em>overg\u00e5 seg selv med \u00e5 lansere et okkult og blodig spill med h\u00f8y sadistfaktor \u2212 som fikk navnet Doom<\/em>, og som skulle bli selve symbolet p\u00e5 kontroversielle PC-spill. Dette spillet feirer i desember 20-\u00e5rs jubileum \u2212 og selv om vi finner mange spill som er mer brutale i dag, er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at Doom<\/em> er alle moderne voldsspills gudfar.<\/strong><\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\n

Slik kunne avisartikler som i sin tid omtalte Doom se ut!<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det s\u00e5 nesten ekte ut<\/h5>\n

Da 3-dimensjonale skytespill var nytt, var det mye fokus p\u00e5 at det s\u00e5 nesten ekte ut. Selv om det var snakk om en oppl\u00f8sning p\u00e5 320 x 200 og 256 farger, s\u00e5 man det hele fra \u00f8ynene til hovedpersonen \u2212 i tre dimensjoner framfor to. Hovedpersonen var \u00abdeg\u00bb og det var du som kjempet mot monstre fra (bokstavelig talt) Helvete.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\n

S\u00e5kalte imps, som i tillegg til \u00e5 ligne p\u00e5 E.T.s onde tvilling ogs\u00e5 er de vanligste fiendene i spillet<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dooms realisme ble selvf\u00f8lgelig m\u00f8tt med kontrovers; spillet ble bl.a. omtalt som en \u00abmassemorder-simulator\u00bb av Dave Grossman \u2212 og selv om Wolfenstein 3D<\/em> hadde blitt sluppet \u00e5ret f\u00f8r, var sadistfakt\u00f8ren i Doom mye h\u00f8yere. Ble det for kjedelig \u00e5 skyte monstrene med mer \u00abdagligdagse\u00bb v\u00e5pen, kunne man alltids ta knekken p\u00e5 dem med en granatkaster \u2212 slik at kun blodige rester l\u00e5 igjen p\u00e5 gulvet. Ekstra stas var det \u00e5 drepe dem med motorsag, noe man bare hadde sett tidligere i cheesy gr\u00f8sserfilmer fra 70- og 80-tallet.<\/p>\n

Teknologi med fokus p\u00e5 effektivitet
<\/strong><\/p>\n

Selv om spillet i seg selv er 3-dimensjonalt, s\u00e5 bygger teknologien p\u00e5 at man har en plan flate, hvor firkantede strukturer kalt sektorer settes opp. Dette var en videreutvikling av teknologien man fant i Wolfenstein 3D, <\/em>men med en rekke forbedringer. Bl.a. fikk man n\u00e5 h\u00f8ydeforskjeller i brettene, samtidig som man fikk b\u00e5de gulv- og takteksturer \u2212 samt forskjellige lysforhold.<\/p>\n

Motoren (i ettertid kjent som \u00abid Tech 1\u00bb) var allikevel ikke uten begrensninger; f.eks. var det umulig med flater p\u00e5 skr\u00e5 \u2212 og man kunne heller ikke plassere en sektor over en annen (legg merke til at du ikke vil finne et rom over et annet rom, dersom du spiller spillet). Begrensninger til tross, motoren hadde fin flyt \u2212 og skulle bli brukt av flere 3. partsutviklikere. Eksempler p\u00e5 spill som bruker en modifisert utgave av motoren, er Heretic<\/em>, Hexen<\/em> og Strife<\/em>, men ogs\u00e5 mer obskure titler som Chex Quest<\/em>.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\n

Heretic \u2212 som ble sluppet i 1994 \u2212 var en av mange titler som tok i bruk den samme motoren<\/p>\n<\/blockquote>\n

Selv om musikken i Doom<\/em> kommer fra MIDI-filer, l\u00e5ter soundtracket allikevel bra. Saken er nemlig den at bakgrunnsmusikken kommer fra bl.a. Slayer<\/em>, Metallica<\/em>, Judas Priest<\/em> og Pantera<\/em>. Et problem for id Software sin del, var at de aldri spurte innehaverene om \u00e5 bruke musikken i spillet; heldigvis for id Software<\/em> sin del, ble det heller aldri noen rettsak vedr\u00f8rende musikkvalget.<\/p>\n

En historie tynnere enn rispapir<\/h5>\n

John Carmack skal ber\u00f8mmelig ha sagt at historien i et PC-spill, var som historien i en pornofilm: \u00abDet er forventet at den er der, men den er ikke viktig.\u00bb. Selv om vi i dag har flere FPS-spill som helt klart blir bedre av gode historier (ironisk nok var Strife<\/em> \u2212 med den samme motoren som Doom<\/em> \u2212 et av de f\u00f8rste), var fremdeles FPS-spill p\u00e5 steinalderstadiet i 1993.<\/p>\n

Opprinnelig var faktisk planen at spillet skulle ha komplekse rollefigurer, karakterutvikling og en dyp historie. Problemet var at ingen fra id Software<\/em> hadde erfaring med gode historier, s\u00e5 historien ble redusert til det absolutte minimum av hva et spill i det hele tatt kan ha. Kort og godt er du en marinesoldat som har blitt satt til \u00e5 gj\u00f8re straffearbeid i milit\u00e6rbaser p\u00e5 Phobos<\/em> og Deimos<\/em>, for \u00e5 ha nektet \u00e5 skyte mot sivile. Et eksperiment p\u00e5 Phobos med interdimensjonal teleportering har \u00e5pnet en portal til Helvete \u2212 og etter det begynner spillet.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\n

Overkill og VGA-grafikk er en fin-fin kombinasjon<\/p>\n<\/blockquote>\n

I 1993 var demo-versjoner langt mer givende enn de er i dag. Mens du i dag bare f\u00e5r 20 minutter med spilling, fikk du i shareware-utgaven av Doom<\/em> hele f\u00f8rste episode gratis. Denne episoden foreg\u00e5r p\u00e5 m\u00e5nen Phobos<\/em> og byr allikevel p\u00e5 timevis med underholdning, samtidig som du vet hva du f\u00e5r om du velger \u00e5 kj\u00f8pe fullversjonen. Bestiller du fullversjonen, f\u00e5r du andre og tredje episode; f\u00f8rstnevnte foreg\u00e5r p\u00e5 Deimos<\/em>, mens sistnevnte er et siste oppgj\u00f8r i Helvete \u2212 mot h\u00e6ren til selveste Satan.<\/p>\n

Klisjeer tar form<\/strong><\/p>\n

Klisjeer er \u00e5 finne i de aller fleste spill. F\u00f8r de ble klisjeer, s\u00e5 man dem allikevel i Doom<\/em>. Personen du spiller, er en rimelig generisk \u00abspace marine\u00bb (slike som man finner i b\u00e5de Halo<\/em>, Unreal-<\/em>serien og Gears of War<\/em>), satt p\u00e5 en futuristisk milit\u00e6rbase med h\u00f8yteknologiske v\u00e5pen. Alle metallt\u00f8nner eksploderer n\u00e5r man skyter dem (ytterst f\u00e5 f\u00f8rstepersonsskytere avviker fra denne regelen), selv om innholdet i virkeligheten ville rent ut av et kulehull, mens t\u00f8nna ville sett nesten like hel ut.<\/p>\n

Popularisering av communities<\/h5>\n

Et stort steg videre fra Wolfenstein 3D<\/em>, var at Doom<\/em> hadde en flerspillermodus. Man kunne velge mellom \u00e5 spille sammen via modem eller via et lokalnettverk. Samtidig fikk man to forskjellige moduser \u00e5 velge mellom; disse var Cooperative<\/em> og Deathmatch<\/em>. F\u00f8rstnevnte gikk ut p\u00e5 at man kjempet sammen mot monstrene i spillet, med typiske single player-regler. Sistnevnte skulle bli den mest popul\u00e6re, og fungerer n\u00f8yaktig likt som d\u00f8dskampene i CS<\/em> og nyere skytespill.<\/p>\n

\u00c5 spille sammen over modem fungerte sjelden i Doom<\/em>, men ble skikkelig implementert i Doom II<\/em>. Derimot ble tilleggspakker og oppdateringer lansert som senere gjorde at det fungerte skikkelig i forgjengeren ogs\u00e5. Allikevel fungerte flerspillermodusene utmerket i lokalnettverk \u2212 og dette skulle sette standarden for all framtid for flerspillerkamper i FPS-spill.<\/p>\n

Doom skulle ogs\u00e5 popularisere 3. partsbrett som spillerene selv hadde designet. Etter hvert som World Wide Web<\/em> og modem gjorde sine inntog, ble det lett \u00e5 fornye spillet for \u00e5 f\u00e5 variasjon \u2212 og en fullgod level editor stod klar i 1994. Noen \u00e5r senere, kom det ogs\u00e5 programvare som gjorde at man kunne bytte ut teksturer. Doom<\/em> skulle mest sannsynlig bli det f\u00f8rste spillet med en ekte mod community p\u00e5 nettet \u2212 her ogs\u00e5 skulle spillet sette en standard for senere generasjoner.<\/p>\n

\n

Fortsatt spilles f\u00f8rstepersonsskytere p\u00e5 samme m\u00e5te som i 1993<\/p>\n<\/blockquote>\n

Doom i dag<\/h5>\n

Det finnes i dag utallige m\u00e5ter man fremdeles kan spille Doom<\/em> p\u00e5.Det f\u00f8rste mange tenker, er kanskje DosBox<\/em>; som nesten alle andre DOS-spill, vil Doom<\/em> kj\u00f8re i denne emulatoren, men det finnes ogs\u00e5 mer lettvinte m\u00e5ter \u00e5 spille spillet p\u00e5 i dag.<\/p>\n

Kildekoden er i dag offentlig eiendom, noe som har gjort at spillet er portet til mange plattformer. I dag kan spillet kj\u00f8pes via Steam<\/em> i en samlepakke \u2212 der alle spillene fungerer p\u00e5 XP<\/em> og nyere Windows<\/em>-versjoner.<\/p>\n

Har man originalutgaven av Doom<\/em>, kan man allikevel spille ved hjelp av s\u00e5kalte source ports. Dette er emulatorer som er laget ved hjelp av kildekoden til Doom<\/em> \u2212 som i dag er offentlig eiendom. N\u00f8dvendige modifiseringer er gjort for at spillet da skal fungere p\u00e5 nettet, samtidig som man ogs\u00e5 kan legge til grafiske oppdateringer i form av shadere og mer avansert 3D-grafikk \u2212 dersom man f\u00f8ler for det, selvf\u00f8lgelig. En komplett oversikt disse emulatorene, finner man her<\/a>.<\/p>\n

Mange lurer kanskje p\u00e5 hvordan Doom<\/em> ville sett ut i dag. Stikkordene her er en cheesy historie, Hollywood-plagiat \u2212 samt et alt for lett og kjedelig gameplay:<\/p>\n

<\/a><\/p>\n