Avskjeder kan v\u00e6re vanskelige, ogs\u00e5 i spillform. Goodbye Deponia, som markerer slutten for tyske Daedalic Entertaiments ambisi\u00f8se pek og klikk-trilogi Deponia, er ogs\u00e5 en trist avskjed \u00e5 overv\u00e6re, men dessverre ikke av alle de rette grunnene. Noen ganger er nemlig ikke avskjeder vanskelig p\u00e5 grunn av at du vet du kommer til \u00e5 savne det som forsvinner, men heller fordi du vet at du kunne f\u00e5tt s\u00e5 mye mer ut av det f\u00f8r det ble borte.<\/p>\n
I Goodbye Deponia f\u00e5r vi p\u00e5 nytt ta del i eventyrene til slasken Rufus, kj\u00e6rligheten i hans liv, Goal, og en enhver merksnodig karakter de m\u00f8ter i deres reise. Det f\u00f8rste som slo meg da jeg spilte det originale Deponia for f\u00f8rste gang, og som kom tilbake da Goodbye Deponia stod for tur, var imidlertid ikke de mange unike karakterene, men hvor detaljert, gjennomf\u00f8rt og imponerende verden som skapes i trilogien egentlig er.<\/p>\n
Daedalic Entertainment har virkelig lykkes i \u00e5 skape et s\u00e6regent uttrykk med Deponia-trilogien, som blander humor og en leken kunststil med stor suksess. Fra den skitne og nedfalne s\u00f8ppelverdenen Deponia (nei, det var ikke en barnslig m\u00e5te p\u00e5 \u00e5 uttrykke min mening om Deponia, stedet er bokstavelig talt lagd av s\u00f8ppel), til idylliske Elysium \u2013 det \u00a0er tydelig at utviklerne har lagt mye arbeid i \u00e5 bringe Goodbye Deponia til live.\u00a0<\/p>\n
Til og med et s\u00f8ppelsted som Deponia har sin sjarm, spesielt n\u00e5r det er gjengitt i vakre og detaljerte tegninger, og det er nettopp redningen av denne gedigne s\u00f8ppelfyllingen som st\u00e5r i fokus i Goodbye Deponia. Overklassesnobbene p\u00e5 Elysium, som er besatt av renhet og morsomt nok har en slags britisk aksent, finner ut at de like greit kan sprenge hele Deponia i lufta, og det blir opp til Rufus \u00e5 stoppe det hele.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Premisset som ligger til grunne for Goodbye Deponia, og egentlig for hele trilogien, er sterkt. Universet som skapes er interessant, det gir et perfekt bakteppe for en spennende historie med litt samfunnskommentar skjult mellom linjene, og fra et visuelt og til dels teknisk standpunkt er det hele overraskende bra bygd opp. Da kommer det bare som en enda st\u00f8rre skuffelse n\u00e5r sluttproduktet gir en s\u00e5 bipolar opplevelse som det Goodbye Deponia gj\u00f8r.<\/p>\n
Goodbye Deponia kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re et sv\u00e6rt forn\u00f8yelig spill i det ene \u00f8yeblikket, til \u00e5 v\u00e6re et flaut sammensurium av d\u00e5rlig manus og ulogiske g\u00e5ter i det neste. Bakteppet som ligger til grunne for eventyrene til Rufus, Goal og deres venner er som nevnt interessant, men det hjelper dessverre ikke n\u00e5r jeg sjeldent nyter tiden jeg tilbringer der.<\/p>\n
Spillet lider av en tendens til \u00e5 treffe veldig godt p\u00e5 noen aspekter i en del av spillet, for s\u00e5 \u00e5 bomme helt p\u00e5 de samme aspektene i neste del, men til gjengjeld overraske p\u00e5 andre omr\u00e5der. Resultatet er dermed et spill som konstant viser potensiale til \u00e5 v\u00e6re meget bra, men ender opp som en frustrerende skygge av det som kunne ha v\u00e6rt.<\/p>\n
For \u00e5 ta et eksempel, ble jeg i en del av spillet, hvor Rufus og Goal er tatt om bord p\u00e5 \u00abfiendenes\u00bb skip, frustrert over hvor ulogiske g\u00e5tene var. L\u00f8sningene innebar handlinger som l\u00e5 forbi all logikk og mening, og det at man klarte en del av oppgavene, ga sjeldent noen st\u00f8rre klarhet for hvordan de andre delene skulle l\u00f8ses.<\/p>\n
Det som gjorde slik at jeg klarte \u00e5 fortsette med spillingen uten \u00e5 bli alt for frustrert, var imidlertid den underholdende dialogen som ble kastet rundt blant karakterene. Goodbye Deponia er et spill som satser stort p\u00e5 humor, og med ujevne mellomrom treffer det. Rufus er en sjarlatan av beste (eller verste) sort, og hans humoristiske sans kan v\u00e6re st\u00f8tende, men samtidig morsom.<\/p>\n
I en senere del av spillet, var det derimot et stikk motsatt scenario som gjorde slik at mitt inntrykk ble blandet. Rufus\u2019 humor gikk over til \u00e5 kun v\u00e6re motbydelig, og jeg hadde f\u00e5tt nok av han og resten av karakterene i Deponia og omegn. Daedelics fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en dritsekk man faktisk kan relatere til har dessverre ikke lykkes helt, og Rufus g\u00e5r meg mer p\u00e5 nervene enn han underholder. Men i denne delen av spillet var det faktisk g\u00e5tene som fikk meg motivert til \u00e5 fortsette, om enn bare litt, for \u00e5 se om historien kunne ta seg selv sammen og gi en fornuftig konklusjon p\u00e5 Deponia-trilogien.<\/p>\n
<\/p>\n
For Goodbye Deponia er som nevnt slutten p\u00e5 en trilogi, og med det kommer det en del forventninger. Ingen av de foreg\u00e5ende spillene i serien har i min mening v\u00e6rt fantastiske spill, men potensialet har alltid v\u00e6rt der, og derfor h\u00e5pet jeg inderlig at Goodbye Deponia skulle v\u00e6re spillet som kastet av seg barnesykdommene, og steg opp som Daedalic Entertainments f\u00f8rste virkelige perle. \u00a0\u00a0<\/p>\n
Mine forventninger var dessverre for h\u00f8ye. Daedalic Entertainment viser med Goodbye Deponia at de er teknisk dyktige, de legger mye arbeid i titlene sine, og de har potensiale til \u00e5 lage noe virkelig bra innenfor sjangeren. Men er Goodbye Deponia spillet som gj\u00f8r slik at vi kan nevne Daedalic sammen med andre av pek og klikk-sjangerens storheter? Absolutt ikke.<\/p>\n
Hadde g\u00e5tene holdt et jevnere niv\u00e5, og ikke tydd s\u00e5 ofte til tilfeldigheter, kunne jeg sagt at Goodbye Deponia er et spill du burde sjekke ut. Eller hvis historien og karakterene ikke hadde v\u00e6rt s\u00e5 lett \u00e5 mislike til tider, kunne jeg sett forbi det middels til d\u00e5rlige g\u00e5tedesignet, og roset spillet allikevel.<\/p>\n
Men slik det st\u00e5r n\u00e5, slik Goodbye Deponia virkelig er, kan jeg ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 riste skuffet p\u00e5 hodet, og h\u00e5pe at Daedalic Entertainment n\u00e5 legger Rufus bak seg for godt. Goodbye Deponia er ikke s\u00e6rlig morsomt, har ikke gode g\u00e5ter, og varer for langt for sitt eget beste. Forh\u00e5pentligvis vil Daedalics neste spill en gang for alle bevise at de kan lage eventyrspill som er forn\u00f8yelige tvers igjennom, ikke bare i sm\u00e5 doser.<\/p>\n
Goodbye Deponia er utviklet og utgitt av Daedalic Entertainment, og er ute til PC n\u00e5.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Goodbye Deponia er en bortkastet avslutning p\u00e5 en serie som kunne ha v\u00e6rt s\u00e5 mye bedre<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[1611,1612,2777,4929],"class_list":["post-7712","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-daedalic","tag-daedalic-entertainment","tag-goodbye-deponia","tag-pek-og-klikk"],"acf":[],"yoast_head":"\n