Spill er det perfekte mediet for virkelighetsflukt, og hva er vel et bedre kanvas for dagdr\u00f8mmer og eskapisme enn det uendelig store verdensrommet?<\/p>\n
Tyske Egosoft er glade i verdensrommet. S\u00e5 glade at de har viet sin levetid som spillstudio til det. X Rebirth markerer, if\u00f8lge studioet selv, en gjenf\u00f8dsel av deres serie med tunge romsimulatorspill, som startet helt tilbake i 1999 med utgivelsen av X: Beyond the Frontier. Med X Rebirth h\u00e5per de \u00e5 gj\u00f8re serien mer tilgjengelig for allmennheten, men samtidig beholde dybden og mangfoldet som gjorde forgjengerne til de kultklassikerne de er i dag. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed det samme som alltid \u2013 klarer X Rebirth \u00e5 fri til b\u00e5de nye og gamle X-spillere?<\/p>\n
Jeg kan ikke nekte for at mine f\u00f8rste par timer med Egosofts nyeste X-eventyr var preget med misn\u00f8ye. Etter en kort introduksjon fant jeg meg i et skranglete romskip, som for \u00f8vrig er det eneste romskipet man kan tilbringe tiden sin i. Inn ramlet det plutselig en mindre pen karaktermodell av en kvinne, som man ogs\u00e5 m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 tilbringe resten av spillet med. La oss bare f\u00e5 en ting ut av veien med en gang \u2013 X Rebirth er et rotete spill. Det ser sjeldent pent ut, det er preget av flerfoldige bugs, og det er foretatt en god del valg i utviklingsprosessen som f\u00e5r deg til \u00e5 kl\u00f8 deg uvitende i hodet.<\/p>\n
X Rebirth b\u00e5de ser og spilles som om det ble lagd en del \u00e5r f\u00f8r 2013. Karaktermodellene er stive og ofte direkte stygge, og spillets generelle evne til \u00e5 forklare og implementere spillets omringende univers er ligger p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn det som er standard i dag.<\/p>\n
<\/p>\n
Egosoft har kanskje fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re det hele mer tilgjengelig ved \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 bevege seg rundt p\u00e5 romstasjonene til fots, gi historien st\u00f8rre plass og diverse andre inngrep, men X Rebirth er fortsatt et spill som krever tid og t\u00e5lmodighet. Dette i seg selv er ikke d\u00e5rlig, men dessverre kommer en for stor andel av den t\u00e5lmodigheten som kreves for \u00e5 spille X Rebirth av det faktum at spillet er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 forklare tingenes tilstand.<\/p>\n
Reisen rundt i X-universet blir dermed en slitsom en \u2013 spesielt i l\u00f8pet av spillets f\u00f8rste timer. Historien som presenteres, hvor v\u00e5r protagonist Ren Otani blir innblandet i en ny, stor krig, der sider m\u00e5 velges og konspirasjoner avdekkes, gj\u00f8r ogs\u00e5 lite for \u00e5 engasjere. Karakterbygging er ikke X Rebirths sterkeste side, selv om spillet \u00e5penbart tror at Otani kan v\u00e6re dets Han Solo eller Kaptein Reynolds.\u00a0<\/p>\n
Med det sagt tar historien noen interessante vendinger underveis. Jeg endte opp med \u00e5 bli interessert i den rike bakhistorien som ligger til grunne for X-universets oppbygning, selv om karakterene forble like anonyme som enhver NPC i et standard rollespill.<\/p>\n
Heldigvis er historien i X Rebirth mer ett av flere p\u00e5skudd for \u00e5 spille videre enn spillets hoveddrivkraft. Hele moroa ligger som f\u00f8r i to ting: romkamp og handling. Ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til kamp- og handelssystemene i Rebirth skal jeg innr\u00f8mme at jeg ikke var imponert fra f\u00f8rste stund. Handelssystemet i X Rebirth tar nemlig en del tid \u00e5 vende seg til.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Etter hvert som man bygger opp en liten fl\u00e5te av diverse skip i spillet, m\u00e5 man styre og gi kommandoer til fl\u00e5ten fra sitt eget skip. Dette betyr at dersom man vil at et av skipene skal legge til kai ved en stasjon og handle av en viss vare, m\u00e5 man f\u00f8rst fly dit, foreta handelen personlig, og s\u00e5 fly til stasjonen hvor man vil selge varene. Handelsskipet kommer etter hvert dultende etter, og det er det som gj\u00f8r det hele forvirrende for nye spillere \u2013 spillet gj\u00f8r en d\u00e5rlig jobb p\u00e5 \u00e5 forklare at det er meningen at prosessen skal ta lang tid.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r man etter hvert f\u00e5r grep p\u00e5 systemet, blir imidlertid X Rebirth raskt mye morsommere. Ved \u00e5 gj\u00f8re nye kj\u00f8p ved jevne mellomrom og holde handelsskipene sine i aktivitet, blir det mye mindre d\u00f8dtid i spillet. Dermed har man alltid noe \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, ogs\u00e5 n\u00e5r man ikke er ute og arbeider, leter etter nytt mannskap eller bare sprenger fiendtlige skip i lufta.<\/p>\n
Apropos sistnevnte, s\u00e5 er sprenging av fiendtlige skip (og ikke-fiendtlige, om man vil) noe man vil gj\u00f8re mye i X Rebirth. Heldigvis er akkurat dette aspektet ogs\u00e5 spillets mest solide. Man\u00f8vreringen av skipet i kampsituasjoner kan riktignok v\u00e6re litt vanskelig med mus og tastatur, men s\u00e5 fort man f\u00e5r taket p\u00e5 det (eller enda bedre \u2013 bruker en joystiq eller kontroller), vil romkampene underholde lenge.\u00a0<\/p>\n
Spillets kampsystem er lett \u00e5 f\u00e5 grep p\u00e5, men samtidig har det akkurat stor nok dybde til at man blir virkelig engasjert i kampene som utspiller seg. N\u00e5r man etter hvert inkluderer bruk av diverse droner, som hovedsakelig bidrar som ekstra skuddkraft eller forsvarselementer, f\u00e5r kampene et ekstra taktisk element, og tidvis kan det bli ganske mye \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
X Rebirth er et vanskelig spill \u00e5 bed\u00f8mme. P\u00e5 den ene siden er spillet et rot \u2013 riktignok et mindre rot i skrivende stund enn rett etter lansering, men like fullt et rot. Bugs, svak grafikk og tamt stemmeskuespill gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 virkelig like det som uten tvil er et spill med mye potensiale. Da hjelper det heller ikke at seriens nye fokus p\u00e5 historie og karakterbygging f\u00f8les billig og p\u00e5tvunget.<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden har X Rebirth \u00f8yeblikk hvor det virkelig skinner. F\u00f8lelsen av \u00e5 omsider seire i et slag, med en skranglete motor og kun et par missiler igjen, for s\u00e5 \u00e5 se det siste fiendtlige skipet eksplodere til intet, er unektelig deilig. Det samme gjelder f\u00f8lelsen av \u00e5 bygge opp fl\u00e5ten sin ved hjelp av dyktig handling, eller bare noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 sveve rolig inn mot en romstasjon, og se et mylder av skip som kj\u00f8rer fram og tilbake, med blinkende lys i alle retninger.<\/p>\n
Og s\u00e5 kommer \u00f8yeblikket hvor man pr\u00f8ver \u00e5 kontakte noen av skipene man ser kj\u00f8rende, bare for \u00e5 innse at de best\u00e5r av tre-fire helt like karakterer spredt p\u00e5 et titalls skip. Eller det \u00f8yeblikket hvor man legger til kai og beveger seg inn p\u00e5 en romstasjon, kun for \u00e5 bli m\u00f8tt av karaktermodeller fra 2006, hvorav to av en eller annen grunn b\u00f8yer seg ned og spretter opp igjen gjentatte ganger n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 av en samtale med dem. Det er disse \u00f8yeblikkene som viser hva X Rebirth virkelig er \u2013 et godt konsept pakket fint inn i feil og mangler.\u00a0<\/p>\n
X Rebirth er utviklet av Egosoft og utgitt av Deep Silver. Spillet er tilgjengelig til PC n\u00e5.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" X Rebirth er et interessant spill preget av tekniske problemer og rare designvalg<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-7739","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n