Mario har blitt s\u00e5 vant til \u00e5 invitere hjem til fest at jeg frykter det hele begynner \u00e5 bli litt vel rutinemessig for han. Det er nesten s\u00e5 jeg ikke har lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 festene hans lenger. Joda, jeg vet jo at de kommer til \u00e5 v\u00e6re anstendige og minimalt traumatiske, men selv om jeg slipper \u00e5 bli sjekket opp av en beruset og lite omgjengelig Daisy eller f\u00e5 drikke kastet p\u00e5 meg av Wario, s\u00e5 er heller ikke Marios fester de mest underholdene aff\u00e6rene.<\/p>\n
Likevel kan jeg ikke si at jeg ikke hadde en artig stund etter \u00e5 ha blitt bedt med p\u00e5 Mario Party: Island Tour, for spillet er underholdende nok i seg selv, i hvert fall om man har andre 3DS-frelste omgangsvenner. Det er bare det at spillet f\u00f8les upolert, lite inspirert og litt d\u00e5rlig planlagt.<\/p>\n<\/p>\n
For de som ikke har festet med den italienske r\u00f8rleggeren f\u00f8r, foreg\u00e5r det p\u00e5 nesten samme vis som et tradisjonelt brettspill. Hver deltaker kaster en terning og h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst i m\u00e5l. Innimellom dukker det opp spesielle felt, som enten trigger et minispill eller tvinger noen til \u00e5 flytte noen felt frem eller tilbake. Minispillene tar i bruk ulike elementer fra Marios univers, og vinneren f\u00e5r en slags bonus, som for eksempel en terning med h\u00f8yere tall.<\/p>\n
Island Tour har klart \u00e5 skape en del gode minispill, og selv om ingen av de har noen s\u00e6rlig dybde, klarer mange likevel \u00e5 tvinge fram en dynamikk hvor man intenst fors\u00f8ker \u00e5 vinne, samt \u00e5 forpurre motstandernes fors\u00f8k p\u00e5 det samme. Et eksempel jeg husker godt er et minispill hvor man f\u00e5r i oppgave \u00e5 hoppe i lav gravitasjon opp en rekke plattformer for \u00e5 n\u00e5 ei m\u00e5llinje. Her kan man pr\u00f8ve \u00e5 dytte medspillerne mens man er i lufta, men dette kan fort f\u00f8re til at man selv blir dyttet vekk fra plattformen man lander p\u00e5, og ender opp med \u00e5 tape ledelsen likevel.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 en annen side er det ogs\u00e5 en god del ubrukelige minispill som kun er ren gambling. Et av spillene ber deg om \u00e5 stille deg ved en potteplante, hvorp\u00e5 du taper om det er s\u00e5dd en Piranha Plant i krukka. Her er det ingen m\u00e5te \u00e5 forutse utfallet, og Mario Party-seriens velkjente fetisj for RNG (Random Generated Numbers) kommer igjen til syne. Selvf\u00f8lgelig skal ogs\u00e5 lillebror f\u00e5 lov til \u00e5 vinne, men det f\u00f8les kjipt \u00e5 tape p\u00e5 grunn av tilfeldige utfall om man har spilt godt resten av spillet.\u00a0<\/p>\n
Tidligere i serien har det blitt lagt mer vekt p\u00e5 \u00e5 vise frem ulike funksjoner ved konsollene de har havnet p\u00e5, og b\u00e5de Wii Remoten og DS’ens trykkskjerm fikk vist fram mye av sitt potensiale i Mario Party. Island Tour f\u00f8les ikke like gjennomf\u00f8rt p\u00e5 denne m\u00e5ten, og selv om trykkskjermen blir tatt i bruk, er det f\u00e5 av de nye funksjonene som blir det. Kameraet og AR blir liggende d\u00f8dt, og selv ikke gyroskopet f\u00e5r kj\u00f8rt seg noe s\u00e6rlig. De har dog benyttet seg av Streetpass, men siden ingen av de jeg f\u00e5r Streetpass med jevnlig har spilt spillet, vet jeg skammelig nok fremdeles ikke hvordan dette fungerer.<\/p>\n<\/p>\n
Selv om minispillene kanskje er det man f\u00f8rst tenker p\u00e5 i sammenheng med Mario Party, er det i Island Tour ingen tvil om at det er terningen som er gud, og at det bare er \u00e5 be om h\u00f8ye tall. I de fleste brettene kan man kommer man gjerne fram til en vinner uten \u00e5 spille mer enn to-tre minispill, og da jeg spilte med mine venner trengte vi p\u00e5 et av brettene bare \u00e5 spille ett. Dette gj\u00f8r at man mister fokuset fra det som oppleves som artigst i spillet, og man ender opp med \u00e5 kaste terning mer enn noe annet.<\/p>\n
Brettene f\u00f8les derfor ikke helt gjennomtenkte. Selv om det er flott at noen av brettene er laget for korte runder, slik som man kanskje forventer av et h\u00e5ndholdt party-spill, savner jeg likevel noen brett med mer kj\u00f8tt p\u00e5 beina (og mange muligheter for minispill). Noen av brettene virker ganske g\u00f8yale p\u00e5 papiret, s\u00e6rlig en hvor man m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli truffet av en gigantisk Bullet Bill, som fyres av om noen kaster seks p\u00e5 terningen, og det er artig s\u00e5 lenge det varer, men det er s\u00f8rgelig nok ikke mer enn i maks ti minutter. Dette g\u00e5r igjen. De brettene jeg synes virker originale tar raskest tid \u00e5 gjennomf\u00f8re, mens de lengre brettene er kjedsommelig generiske, og skal forklare noe nytt f\u00f8r hvert eneste kast.<\/p>\n
<\/p>\n
Som sagt er dette et spill ment for \u00e5 spilles med venner, og er f\u00f8lgelig derfor ogs\u00e5 best med venner. Det er gjort enkelt \u00e5 spille sammen med andre, da man kun trenger en kopi av spillet for \u00e5 kunne nyte det fire stykker i samme skinnsalong. Skulle du mot alle odds v\u00e6re en slags Fredrik Frendelaus, er det fortsatt lagt opp til at du skal kunne spille Island Tour; du kommer bare ikke til \u00e5 ha det s\u00e5 veldig moro.\u00a0<\/p>\n<\/p>\n
Den kunstige intelligensen er omtrent like smart som en r\u00e5 potet, og du kommer til \u00e5 vinne hvert eneste minispill (bortsett fra de som er pepret med RNG-faktor 20) uten noen problemer. Likevel er det langt fra sikkert at du vinner, siden det hender at du kaster null(!) p\u00e5 terningen, mens den datastyrte fjompen f\u00e5r seks, og deretter lander p\u00e5 en kanon som skyter ham ti felt videre. N\u00e5r du ikke spiller med andre er heller ikke motivasjonen for \u00e5 fullf\u00f8re et langt brett s\u00e6rlig stor om du ligger et titalls felt bak f\u00f8rsteplassen, og det ender mest sannsynligvis opp med at 3DS’en lukkes forsiktig igjen og du tar til takke med \u00e5 se p\u00e5 et br\u00e5kete, amerikansk auksjonsprogram p\u00e5 TV i stedet, fordi du ikke takler trynet p\u00e5 Waluigi lenger.<\/p>\n
Mario Party: Island Tour er kanskje det beste party-spillet p\u00e5 3DS, dels fordi det eneste jeg kan komme p\u00e5 av andre party-spill til konsollen er det fryktede Pac-man Party. Likevel vil jeg ikke anbefale dette som festens midtpunkt, og om m\u00e5let er \u00e5 underholde bes\u00f8kende med festlige videospill, er det nok best \u00e5 la 3DSen ligge. P\u00e5 Wii U kan du finne bedre partyspill, som det absolutt fabelaktige Nintendo Land eller det originale Spin The Bottle: Bumpies Party, og selv Game & Wario og Wii Party U er relativt brukbare party-spill som overg\u00e5r Island Tour p\u00e5 det \u00e5 underholde gjestene. For mer spillentusiastiske venner og Mario Party-fans er dette fortsatt en brukbar installasjon i serien, men det er nok ikke hva alle fans hadde h\u00e5pet p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
…vi triller terningen<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-7967","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n