Det er f\u00e5 sjangrer som kan m\u00e5le seg med plattformsjangeren n\u00e5r det kommer til \u00e5 servere ren, ukomplisert moro. Dette har kjente og kj\u00e6re karakterer som Mario, Sonic, Jak & Daxter og Ratchet & Clank vist oss i en \u00e5rrekke. Selv om plattformspill er noe mange forbinder med konsoller, har de siste \u00e5renes indie-b\u00f8lge brakt en rekke meget gode plattformeventyr til PC. Kickstarter-prosjektet A Hat In Time \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re denne trenden i det som kalles et klassisk collect-a-thon -spill i samme \u00e5nd som Nintendo 64-eraens perler.<\/p>\n
A Hat In Time er debutspillet til Gears of Breakfast, et Danmark-basert utviklerstudio best\u00e5ende av folk fra flere nasjoner. Gjengen i Gears of Breakfast valgte \u00e5 bruke folkefinansieringsplattformen Kickstarter for \u00e5 f\u00e5 sparket i gang sitt f\u00f8rste prosjekt, og i l\u00f8pet av sommeren 2013 klarte de \u00e5 samle inn rundt 1.8 millioner kroner \u2013 nesten det tidobbelte av bel\u00f8pet de siktet mot. For noen dager siden ble en alpha-utgave av spillet tilgjengelig for Kickstarter-st\u00f8ttere, og Gears of Breakfast var gener\u00f8se nok til \u00e5 dele en alpha-kode med oss for \u00e5 gi oss en sniktitt p\u00e5 hva A Hat In Time egentlig dreier seg om.<\/p>\n
At A Hat In Time er et plattformspill det er lagt mye arbeid i, er tydelig fra f\u00f8rste stund. Det f\u00f8rste av alpha-versjonens to spillbare niv\u00e5er plasserte meg p\u00e5 en stor, fargerik \u00f8y som med en gang var helt \u00e5pen for utforskning. Spillets grafiske stil yrer av liv, og det er \u00e5penbart at A Hat In Time blir en fryd for \u00f8ynene.\u00a0<\/span><\/p>\n Noen minutter inn i spillet begynte jeg faktisk \u00e5 frykte at spillet var for fokusert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 spillverdenen til \u00e5 v\u00e6re livlig og vakker, da f\u00f8rsteinntrykket mitt var at det hele var noe rotete. Poengene man kan samle inn krydde tidvis p\u00e5 skjermen, og det var generelt sett mange sanseinntrykk som skulle bearbeides p\u00e5 en gang. Dette f\u00f8rsteinntrykket ble dog gradvis byttet ut med lite annet enn beundring av spillets sjarm, spesielt etter hvert som jeg inns\u00e5 at A Hat In Time har mye mer for seg enn kun \u00e5 springe og samle inn poengbobler (men frykt ikke, det er innsamlingsobjekter i fleng her for de som virkelig liker \u00e5 fordype seg i slikt).<\/p>\n <\/p>\n Sjarm er noe A Hat In Time serverer i store doser. Ikke bare er grafikken livlig og fargerik, men de samme adjektivene kan med trygghet anvendes p\u00e5 spillets verden, og ikke minst karakterene som befolker den. I A Hat In Time spiller du som Hat Kid, ei jente som har muligheten til \u00e5 reise i tid og rom med paraplyen sin. Tiden holder p\u00e5 \u00e5 falle i stykker, og Hat Kid m\u00e5 finne alle tidsglassene som har spredt seg utover for \u00e5 samle tiden sammen igjen, og som om ikke det var nok, m\u00e5 hun klare det f\u00f8r hennes rival Mustache Girl.<\/p>\n Premisset som danner grunnlaget til A Hat In Time h\u00f8res kanskje ikke ut som all verden, og ut fra det lille av historien som presenteres i alpha-versjonen av spillet, virker den ganske str\u00f8mlinjeformet. Hvor mye historiefokus det blir i det ferdige spillet gjenst\u00e5r \u00e5 se, men i alpha-versjonen er det ingen tvil om at det er selve verdenen og dens befolkning som er i sentrum. Da hjelper det p\u00e5 at verdenen i A Hat In Time ser ut til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n I alpha-versjonens f\u00f8rste akt ble jeg m\u00f8tt av en \u00f8y befolket av en merksnodig gjeng kjent som mafiaen. \u00d8yen er befolket med mange av disse mafiaene, i tillegg til diverse andre karakterer, hvorav noen kan spille en viktig rolle hvis du vil se og samle alt som er \u00e5 finne i spillet. A Hat In Time satser tungt p\u00e5 \u00e5 skape en gjennomf\u00f8rt atmosf\u00e6re, og det er i mine \u00f8yne absolutt noe Gears For Breakfast ser ut til \u00e5 ha et godt grep om. Karakter- og verdendesignet gj\u00f8r sin del av jobben, men det er spillverdenens \u00e5pne struktur og frihet (og ikke minst spillets lune humor) som gj\u00f8r f\u00f8rste akt av A Hat In Time s\u00e5 morsom \u00e5 boltre seg i.<\/p>\n Verdenen som framstilles i alpha-utgaven av A Hat In Time gir meg absolutt gode forh\u00e5pninger til sluttproduktet, men la oss ikke glemme at den virkelige kjernen i spillet er plattform- og kampsystemet. A Hat In Time fokuserer p\u00e5 \u00e5 holde kontrollsystemet noenlunde simpelt. Muligheten til \u00e5 dobbelthoppe og vegghoppe relativt fritt gj\u00f8r det enkelt og morsomt \u00e5 utforske spillets kriker, kroker og hustak, og ut fra smakebiten alpha-versjonen ga meg, virker det som om det fungerer sv\u00e6rt godt.<\/p>\n Spillets kampsystem ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 sikte mot en blanding av dybde og tilgjengelighet. I alpha-versjonen gikk sl\u00e5ssingen for det meste ut p\u00e5 \u00e5 svinge og foreta hoppeangrep med Hat Kids paraply, og selv om det fungerte godt f\u00f8ltes det noenlunde generisk. N\u00f8yaktig samme angrepstaktikk m\u00e5tte brukes for hver fiende, og sl\u00e5ssingen ble etter hvert redusert til en ubeleilig prosess jeg m\u00e5tte gjennomf\u00f8re hver gang jeg st\u00f8tte p\u00e5 en fiende. Det ser ut til at Gears For Breakfast fokuserer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re kampsystemet mer nyansert enn det man vanligvis serveres i plattformspill, blant annet ved \u00e5 gi Hat Kid diverse ulike gjenstander som kan brukes i kamp, men i alpha-versjonen s\u00e5 jeg lite til disse funksjonene.<\/p>\n <\/p>\n Etter \u00e5 ha boltret meg en god stund i den f\u00f8rste akten i A Hat In Time-alphaen, hersker det liten tvil om at spillet ser ut til \u00e5 bli et morsomt plattformspill som b\u00e6rer sine inspirasjonskilder med stolthet. Dette var i grunn inntrykket jeg hadde opparbeidet meg etter \u00e5 ha fulgt prosjektet siden dets Kickstarter-kampanje \u2013 et koselig, intuitivt plattformspill som blander diverse elementer fra eldre titler og gir det hele et mer moderne preg. Det jeg derimot absolutt ikke hadde forventet fra spillets alpha, var opplevelsen det andre spillbare niv\u00e5et ga meg.<\/p>\n A Hat In Time er delt opp i fem kapitler (pluss to bonuskapitler). Alpha-utgavens andre niv\u00e5 finner sted i spillets andre kapittel, som er overraskende ulikt fra den koselige mafia-\u00f8ya det f\u00f8rste kapitlet presenterer. Borte var den livlige musikken og de morsomme mafia-karene, og i deres plass var det noe helt uventet. Det andre spillbare niv\u00e5et i alphaen gir en smakebit p\u00e5 spillets mer str\u00f8mlinjeformede niv\u00e5er, der man i stedet for \u00e5 utforske en \u00e5pen verden m\u00e5 komme seg gjennom et mer standard niv\u00e5design.<\/p>\n Spillets andre niv\u00e5 plasserte meg i et dystert hus, bebodd av en mildt sagt fryktinngytende skapning som man i ren Amnesia-stil m\u00e5 holde seg unna til enhver tid. Utviklernes talent n\u00e5r det kommer til \u00e5 skape en tett atmosf\u00e6re ble nok en gang \u00e5penbar, men denne gang var talentet brukt til \u00e5 skape en atmosf\u00e6re helt ulik den jeg fikk servert p\u00e5 mafia-\u00f8ya. Spillets andre kapittel ser ut til \u00e5 bli m\u00f8rkt og dystert, men selvsagt p\u00e5 en herlig plattformspillm\u00e5te. N\u00e5r den andre akten i alphaen i tillegg introduserer sv\u00e6rt interessante karakterer og innovative puzzle-elementer, kan jeg ikke nekte for at jeg er veldig spent til \u00e5 se n\u00f8yaktig hvor variert og unikt sluttproduktet blir.<\/p>\nSjarmerende spillverden<\/h5>\n
En variert opplevelse<\/h5>\n