Rolig jazz-musikk smyger seg inn i \u00f8rene mine mens jeg vandrer rundt i en luguber 50-talls klubb, ute etter \u00e5 ta en alvorsprat med klubbens minst like lugubre eier. Lukten av sigaretter og whiskey henger tungt i luften, og det er \u00e5penbart at hver person i klubben skjuler en eller annen dyster hemmelighet. Skjermen foran meg er kanskje svart-hvit, men jeg lever meg mer inn i verdenen som presenteres enn visse andre fotorealistiske storspill kan dr\u00f8mme om. 1954: Alcatraz, tyske Daedalic Entertainments nyeste pek og klikk-eventyr, holder tidsperioden det fors\u00f8ker \u00e5 framstille h\u00f8yt hevet, og nettopp det gj\u00f8res med glans.<\/p>\n
1954: Alcatraz tar, slik tittelen hinter til, sted i San Francisco p\u00e5 1954-tallet. Spillet sentrerer rundt et ektepar, Joe og Christine, som er atskilt av vannet og steinveggene rundt det ber\u00f8mte Alcatraz-fengslet. I ren Clint Eastwood-stil pr\u00f8ver Joe \u00e5 r\u00f8mme fra det harde milj\u00f8et i fengslet, mens Christine finner ut mer og mer om hennes ektemanns liv n\u00e5r hun fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det hun kan for \u00e5 legge til rette for flukten.<\/p>\n
1954: Alcatraz klarer imidlertid aldri helt \u00e5 levere den samme emosjonelle bel\u00f8nningen som The Walking Dead-serien gj\u00f8r s\u00e5 mesterlig. Intrigene mellom Joe og Christine er i utgangspunktet spennende, og grunnlaget for en sterk, minneverdig historie er s\u00e5 absolutt der, men 1954: Alcatraz ender opp med \u00e5 famle for mye i m\u00f8rket til \u00e5 levere en spillopplevelse som virkelig tar tak i deg og nekter \u00e5 gi slipp.<\/p>\n
<\/p>\n
Forventninger som aldri blir oppn\u00e5dd er i grunn en beskrivelse som passer godt til 1954: Alcatraz. Spillets univers er unektelig sjarmerende. Elementer av film noir og s\u00e5kalt beatnik-kultur preger spillets inviterende framstilling av 50-tallets San Francisco, og resultatet er en verden jeg gjerne vil fordype meg i og utforske videre. Dessverre f\u00e5r jeg aldri noe utbytte av det. Jeg er hele tiden p\u00e5 kanten av \u00e5 virkelig elske karakterene og verden som presenteres, men jeg blir aldri dyttet over. For et spill som 1954: Alcatraz, som satser tungt p\u00e5 historiefortelling og setting, er det f\u00e5 skjebner som er verre enn \u00e5 ikke gj\u00f8re noe som helst inntrykk i det hele tatt.<\/p>\n
En stor del av spillets problem er at det rett og slett blir for generisk. Samspillet Joe og Christine m\u00e5 ha for \u00e5 f\u00e5 Joe ut av fengslet legger til rette for et unikt pek og klikk-spill der man m\u00e5 utforske to sv\u00e6rt ulike omr\u00e5der samtidig, men i 1954: Alcatraz gir bruken av to karakterer kun en f\u00f8lelse av at man spiller to middelm\u00e5dige pek og klikk-eventyr p\u00e5 en gang. Tidvis er det g\u00e5ter som m\u00e5 l\u00f8ses ved \u00e5 b\u00e5de utnytte Christines mulighet for \u00e5 utforske fastlandet og Joes posisjon p\u00e5 Alcatraz, men de to perspektivene er s\u00e5 separate at man sjeldent ofrer en tanke p\u00e5 at man faktisk kan kontrollere to karakterer, ikke bare en. Spillet er i hovedsak delt opp i usynlige kapitler der man m\u00e5 holde seg til en karakter for hvert kapittel, og det kjennes ut som en misset mulighet for kreative gameplay-mekanikker.<\/p>\n
Det er imidlertid ogs\u00e5 sv\u00e6rt tydelig at 1954: Alcatraz i all hovedsak er et historiedrevet spill. G\u00e5tene er der for \u00e5 drive historien fram, og n\u00e5r da verken historien eller oppgavene som m\u00e5 l\u00f8ses klarer \u00e5 vinne meg over, er det lett \u00e5 avskrive spillet som en intetsigende interaktiv historieforteller. At spillets animasjoner og stemmeskuespill i tillegg er av sv\u00e6rt varierende kvalitet virker heller ikke i spillets fav\u00f8r.<\/p>\n
Jeg har virkelig lyst til \u00e5 like 1954: Alcatraz mer enn jeg gj\u00f8r, for det har en hel del potensiale som jevnlig stikker fram under spillets gang. Id\u00e9ene som ligger til grunne for Daedalics nyeste eventyr er absolutt gode, men utf\u00f8relsen er haltende \u2013 kanskje til og med uinspirert. Jeg koste meg i spillets dystre, stemningsfulle portrett av San Francisco, men de som ikke bryr seg nevneverdig om atmosf\u00e6re og stemning i spill, vil nok oppleve 1954: Alcatraz som en sv\u00e6rt kjedelig aff\u00e6re.<\/p>\n
1954: Alcatraz er utviklet av Daedalic Entertainment. Spillet er tilgjengelig til PC n\u00e5.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Daedalic Entertainments nyeste pek og klikk-eventyr kaster bort lovende potensiale<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8248","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n