{"id":8254,"date":"2014-04-09T14:43:38","date_gmt":"2014-04-09T14:43:38","guid":{"rendered":""},"modified":"2014-04-09T14:47:54","modified_gmt":"2014-04-09T14:47:54","slug":"lock-stock-and-two-smoking-games","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/lock-stock-and-two-smoking-games\/","title":{"rendered":"Lock, stock and two smoking games"},"content":{"rendered":"

Har du sett Guy Ritchie sine filmer om Londons underverden? Voldelige historier om skurker og anti-helter hvor historiene vikles inn i hverandre. Da har du forst\u00e5tt ogs\u00e5 hva The Getaway handler om. Skapt av britiske SCE London Studio i 2002 kom dette krimeposet ut og skapte en ny m\u00e5te \u00e5 lage sandkassespill p\u00e5. <\/span><\/p>\n

Da f\u00f8rste spillet kom ut i 2002 hadde det allerede v\u00e6rt i utvikling i mange \u00e5r, f\u00f8rst for den originale gr\u00e5 f\u00f8r den senere ble oppgradert til Playstation 2. I motsetning til Grand Theft Auto-serien som handlet om moro og blodig vold, var The Getaway dypt forankret i realismen. Lisensen til et 50 tallets virkelige biler og v\u00e5pen ble skaffet og London ble gjenoppbygd ned til minste detalj. Det var ikke noe interaktivt kart eller helsem\u00e5ler, skulle du et sted m\u00e5tte du se p\u00e5 hvor blinklyset pekte, og n\u00e5r karakteren din haltet var du i tr\u00f8bbel. Kort fortalt satte The Getaway standarden for den mye mer realistiske tiln\u00e6rmingen til action-spill.<\/span>
<\/a><\/p>\n


<\/span><\/p>\n

Your kid dies!<\/span><\/strong><\/h5>\n

I det f\u00f8rste spillet tok du rollen som Mark Hammond. En tidligere kriminell som nettopp hadde blitt l\u00f8slatt etter et mislykket bankr\u00f8veri. Kort tid etter blir kona drept og s\u00f8nnen kidnappet av Jake Jolson – en legendarisk skikkelse i Londons underverden. Uten noe valg m\u00e5 du gjennom tolv oppdrag gj\u00f8re hva han sier mens du pr\u00f8ver \u00e5 finne en vei ut av situasjonen. Halvveis i spillet derimot endrer ting seg. Fra \u00e5 spille som en yrkeskriminell som har hele byen mot seg trer du inn i rollen som Frank Carter. En sivil politimann som pr\u00f8ver \u00e5 stoppe Jolson engang for alle. <\/span><\/p>\n

Det f\u00f8rste spillet i serien var revolusjonerende, og undertegnende husker godt de mange oppdragene som var s\u00e5 vesentlig forskjellig fra alt annet som hadde blitt spilt. I rollen som Jack Carter fikk du faktisk f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re politimann. I flere oppdrag kom faktisk spesialpoliti og hjalp deg mot skurker og fiender. Du var ikke lenger alene i kampen. I et annet oppdrag som Mark Hammond m\u00e5tte du infiltrere en politistasjon. Mens du gikk rundt stasjonen, kledd som en elektriker, opplevde du politibetjenter som s\u00e5 p\u00e5 TV, gjorde politiarbeid. Det f\u00f8ltes som verden levde selv om jeg ikke var tilstede.<\/span><\/p>\n

<\/a><\/p>\n

N\u00e5 var selvsagt ikke The Getaway uten sine feil. Kj\u00f8ringen var klumsete og treig. Spillbarheten var ikke optimalisert, og utenom hovedhistorien var det strengt tatt veldig lite \u00e5 gj\u00f8re. Likevel hadde spillet visst verden at man trengte ikke \u00e5 sprenge opp alt og skape en alene-mot-verden atmosf\u00e6re for \u00e5 lage en god historie. Spillet fikk gode anmeldelser og solgte godt nok. Dessverre kom det ut kort tid etter Vice City, s\u00e5 den aller st\u00f8rste suksessen uteble. <\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Black Monday<\/strong><\/h5>\n

To \u00e5r senere kom oppf\u00f8lgeren Black Monday ut. Denne gang handlet det om politibetjenten Ben Mitchell og den sm\u00e5kriminelle bokseren Eddie O’Connor. I likhet med det f\u00f8rste spillet var det to parallelle historier som viklet seg inn i hverandre. Historien var mer fleksibel. Tok du riktige valg kunne du hoppe over enkelte av oppdragene og det var fire forskjellige endinger, alt avhengig av hva du valgte \u00e5 prioritere. I likhet med sin forgjenger kom Black Monday ut kort tid etter San Andreas. Det ble ogs\u00e5 mer lunket anmeldt enn sin forgjenger. Sm\u00e5 glitcher og designfeil var noen av de tingene som gjorde spillet til en mer middelm\u00e5dig aff\u00e6re en sin forgjenger.<\/p>\n

Det solgte likevel nok til at serien ble sett p\u00e5 som en videre franchise-satsning av Sony n\u00e5r de gikk inn i en ny konsoll-generasjon.<\/p>\n

Nedfall og kansellering<\/h5>\n

Det kom som en overraskelse at SCE London Studios valgte seg PSP som plattformen for det neste spillet i serien. Videre valgte de \u00e5 kaste den verden de hadde tidligere skapt og begynte p\u00e5 en ny verden. Spillet ble senere kalt Gangs of London, uten The Getaway som undertittel. Selve spillbarheten var annerledes denne gang ogs\u00e5. Det var ikke en spesifisert historie, eller noen merkbare hovedkarakter man kunne spille som.<\/p>\n

I stedet kunne man skape sin egen karakter og velge mellom forskjellige gjenger man kunne sverge lojalitet til. Mellomsekvensene lignet p\u00e5 de i Metal Gear Solid: Peace Walker-spillene, og grafikken minnet veldig om hvordan GoldenEye s\u00e5 ut. Spillet ble utgitt i 2006 til d\u00e5rlig mottakelse. Blant annet ble det kritisert for repetitivt gameplay og ekstremt d\u00e5rlig stemmeskuespill.<\/p>\n

Allerede f\u00f8r Gangs of London kom ut, hadde det blitt annonsert et tredje kapittel til hovedserien. En teknologisk demo hadde blitt vist under E3 i 2005, hvorav vi s\u00e5 at vi igjen ville innta London sine gater. D\u00e5rlig salg av Gangs of London ga imidlertid utviklerne kalde f\u00f8tter. Momentet serien hadde f\u00e5tt for et par \u00e5r siden hadde forsvunnet, og dette kombinert med at ressursene til Sony (som eide SCE London Studios) ble brukt p\u00e5 \u00e5 utvikle tilleggsutstyr til PS3, gjorde at spillet f\u00f8rst ble kansellert i 2008. Dette ble derimot endret til \u00abp\u00e5 vent\u00bb et \u00e5r senere. Siden den gang har lite blitt fortalt om serien.<\/p>\n

Fremtid og refleksjoner<\/strong><\/h5>\n
Det er lite trolig at vi f\u00e5r se et nytt The Getaway. Det er har ikke kommet noe vesentlig nytt p\u00e5 over seks \u00e5r, selv om fansen tror\/h\u00e5per at en ny generasjon av spillkonsoller vil igjen gi mulighet til \u00e5 satse p\u00e5 et nytt kapittel i serien. Derimot har det v\u00e6rt rykter om en filmadoptering av serien i n\u00e6r fremtid. Vel \u00e5 merke at dette kom i 2008 i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5l om nettopp spillserien.<\/span><\/h5>\n

The Getaway representerte for meg et helt nytt syn p\u00e5 videospill da det kom ut i 2002. Selv om det ikke var perfekt var det en modig satsing p\u00e5 noe nytt, istedenfor \u00e5 bli enda en Grand Theft Auto-klone. Selv med seriens d\u00f8d tror jeg at det fikk flere spill til \u00e5 innse verdien av gode dramaturgiske historier i spillmediet. I tillegg var den beinharde realismen med p\u00e5 fjerne utdaterte spillmekanikker, og ensformig gameplay fra senere spill i lignende sjanger. The Getaway st\u00e5r p\u00e5 godt og vondt som en viktig bidragsyter til \u00e5 gj\u00f8re spill fra noe barnslig, til \u00e5 bli et akseptert medium for \u00e5 formidle historier og underholdning.<\/p>\n