Ved f\u00f8rste \u00f8yekast vil det v\u00e6re enkelt \u00e5 tenke p\u00e5 Professor Layton Vs. Phoenix Wright: Ace Attorney som en litt merkelig id\u00e9 for en crossover, men selv om det h\u00f8res ut som noe hentet ut fra en fanfiction gjemt bort i Internettets mer lugubre hj\u00f8rner, er dette en produksjon med et sjeldent godt manus, glimrende bakgrunner og musikk, for ikke \u00e5 snakke om en perfekt klikk mellom to verdener.<\/p>\n
For \u00e5 flette sammen disse to relativt ulike universene vi i s\u00e5 mange \u00e5r har gledet oss med, er den magiske dimensjonen Labyrinthia blitt introdusert. B\u00e5de Layton og Luke, Phoenix og Maya m\u00f8ter den unge jenta Espella Cantabella i London hvor hun er forfulgt av hekser, og etter \u00e5 ha hjulpet jenta p\u00e5 hvert sitt vis, blir begge de to parene transportert til Labyrinthia.<\/p>\n
Dette er en mystisk middelalderby med hekser og magi, og uten noen som helst vei ut. Layton tar p\u00e5 seg oppgaven \u00e5 l\u00f8se mysteriet bak den hemmelighetsfulle byen, mens Phoenix f\u00e5r jobben \u00e5 forsvare Espella, som er anklaget for \u00e5 v\u00e6re ei heks, i retten. Denne settingen er en anelse mer magisk enn de to seriene tidligere har v\u00e6rt vant med, og det er en fryd \u00e5 oppleve disse seriene, hvor man er vant med \u00e5 bruke logikk for \u00e5 l\u00f8se sine problem, introdusere magi som en ny faktor i sine mysterier.<\/p>\n
For \u00e5 tilfredsstille fans av begge de to heltene er gameplayet i all hovedsak delt i to. Rettsakene vi kjenner fra Ace Attorney er selvf\u00f8lgelig med, men denne gangen dukker b\u00e5de Luke og Layton opp ved siden av Phoenix for \u00e5 gi han r\u00e5d underveis. Der hvor Ace Attorney-spillene tidligere har hatt etterforskningsdeler hvor man har lett etter ledetr\u00e5der, er det n\u00e5 Layton som tar over, og vi f\u00e5r i stedet g\u00e5ter og puslespill \u00e5 bryne oss p\u00e5. Det skal nevnes at jeg opplevde disse som litt enklere enn de i hovedserien, men det kan kanskje ha noe med at jeg har spilt gjennom seks Layton-spill og at hjernen min er blitt herdet mot alt av logiske n\u00f8tteknekkere.<\/p>\n
<\/p>\n
De to seriene har dog p\u00e5virket hverandre p\u00e5 flere m\u00e5ter enn det man umiddelbart ser. Layton har aldri f\u00f8r v\u00e6rt s\u00e5 vittig i sine replikker, noe vi nok kan takke Ace Attorney-skaper Shu Takumi og hans skarpe manus for. Ikke bare er det mer tekst enn Layton vanligvis byr p\u00e5 (selv om det allerede var en god mengde), men alt av dialog i spillet er preget av kjappere og mer humoristiske vendinger enn hva b\u00e5de Layton og Ace Attorney er kjent for. Kanskje det artigste spillet jeg har lest, og det sier litt med tanke p\u00e5 Shu Takumis fortid.<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden av \u00abVs.\u00bb-tegnet er det tydelig at ogs\u00e5 Wright har l\u00e6rt litt av den gode professoren, for Layton-spillenes distinktive sjarm har blitt med inn i rettsalen. N\u00e5r kjente og kj\u00e6re Ace Attorney-tema spilles p\u00e5 trekkspillet vi kjenner best fra Laytons eskapader, skal det mye til for \u00e5 ikke vare rask p\u00e5 smileb\u00e5ndets bekvemme avtrekker.<\/p>\n
En annen nyhet for Ace Attorney-fans er gruppeavh\u00f8r. I Labyrinthia \u00f8nsker de \u00e5 f\u00e5 hivd heksa p\u00e5 b\u00e5let s\u00e5 fort som mulig, og de velger derfor \u00e5 avh\u00f8re flere vitner p\u00e5 samme tid. N\u00e5r man i et kryssavh\u00f8r hopper fra et vitne til det neste uten \u00e5 blunke, blir det mye \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, men desto mer tilfredsstillende om man oppdager et avvik fra ens vitnem\u00e5l til en annens. Denne nyheten lar ogs\u00e5 karakterdesignerne hive inn en god del ekstra karakterer, noe jeg mistenker er for \u00e5 f\u00e5 til et persongalleri med fjes i b\u00e5de Ace Attorney og Laytons stil, to stilarter som blandes sammen p\u00e5 overraskende godt vis.<\/p>\n
Under dette eksperimentelle ytre laget av seriemiksing, ligger det fortsatt en mer konservativ kjerne. En spiller i all hovedsak et Layton-spill samtidig med et Ace Attorney-spill. Og det er akkurat her magien ligger. En slik union mellom de to st\u00f8rste h\u00e5ndholdte puslespillsuksessene noensinne er kanskje ikke det f\u00f8rste noen ville spurt om, men det er uten den minste tvil det siste jeg takker nei til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
To legender; side om side<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8263","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n